Skammer seg over å sende ungene til skolen

– Ja, jeg skammer meg. Men det er jo ikke jeg som skulle skamme meg, men de som har ansvaret for at skolen er i en slik forfatning, sier Wenche Haugen Grimsby, en av foreldrene ved Hånes skoleenhet i Kristiansand.

Tusenvis av elever og lærere tilbringer hver dag tid på skoler som forfaller og i klasserom med elendig inneklima. En rapport fra Multiconsult viser at norske skoler har et vedlikeholdsetterslep på rundt 100 milliarder kroner. En av disse er Hånes skole i Kristiansand.

– Alle er enige om at vi trenger en ny skole, men det er fortsatt ikke bestemt når den kommer, sier Sigrid Moseid Øverland, som sitter i foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU).

Skolen har to lokasjoner som ligger en fem minutters gåtur unna hverandre. På den ene går elever fra første til og med tredje trinn, på den andre går de eldste elevene.

Foreldrene har stått på for å få lokalpolitikerne til å se behovet for å utbedre skolen og få den inn i kommunebudsjettet. De har skrevet høringsuttalelser, demonstrert utenfor rådhuset, involvert Arbeidstilsynet og satt i gang underskriftskampanje for å få beslutningstakerne til å høre på dem.

– Alt her trenger å oppgraderes. Bakgrunnen er lang, skolene og bydelen vår har vært forsømt i mange år. De siste årene har det i tillegg kommet mange nye elever fra et nytt boligområde på Lauvåsen, og dermed er skolen blitt proppfull, forteller Øverland.

Nybygging i området har ført til en elevøkning på om lag 30 prosent. Skolen var i fjor så full at alle spesialrom ble tatt i bruk som klasserom, også musikkrommet og datarommet.

Klasserom uten vinduer

En av elevene som fikk datarommet til klasserom, var ungen til Marit Sæther.

– Da klaget jeg. De hadde fått et klasserom uten vinduer, og det kunne jo ikke være lov. Etter at jeg var i kontakt med kommunen ved avdeling for oppvekst, og deretter miljørettet helsevern i kommunen, ble det utført tilsyn hvor det ble avdekket avvik, blant annet at det mangler vinduer i klasserom. Da ble det raskt vedtatt at det skulle settes opp brakkeklasserom. Men noen gjør ikke jobben sin når de starter opp året med et klasserom uten vinduer, sier Sæther.

Brakken er nå satt opp. Men en ny samlokalisert barneskole og bydelshus, og større ungdomsskole er planlagt og ønsket av både foreldre og ledelsen ved skolen.

– Alle de tre skolene her på Hånes er i dårlig forfatning. Det har i tillegg vært brann på ungdomsskolen for noen år siden. Derfor har også de fått brakker, men uteområdet er dårlig og lite, og ungdommene må oppholde seg på fortauet i friminuttene, sier Øverland.

I sin høringsuttalelse lister foreldrene opp en lang rekke forhold, som dårlig luft, støy, høye radonverdier og skadedyr. Miljørettet helsevern har vært inne på skolen og sett på forholdene og ber blant annet om nye radonmålinger. Uteområdet, der elevene oppholder seg, trenger også vedlikehold.

Kommunen har planlagt å bygge nytt, sammen med et nytt bydelshus. Foreldrene håper og jobber for at dette kommer inn på økonomiplanen for de neste fire årene.

– Vi håper de begynner å bygge ny barneskole parallelt med at de bygger ungdomsskole. Det tar tid å bygge også. Våre barn vil kanskje ikke få glede av en ny skole, sier Øverland.

Den fremtidige økonomiplanen vedtas i bystyret i desember.

– Den nasjonale skoleskammen

Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) har hatt skoleforfallet som en av sine viktigste saker å få gjort noe med, og de har jobbet målrettet rettet mot politikerne på Stortinget. De henviser blant annet til en rapport fra Multiconsult. Selskapet har sett på status for rundt 6000 skolebygg. Den viser at tilstanden er kritisk for mange av dem. Blant annet har over 800 skolebygg alvorlige mangler i anleggene som skal sørge for god inneluft.

Vedlikeholdsetterslepet på norske skoler er på opp mot 100 milliarder kroner, og titusener av elever og lærere går hver dag på jobb i klasserom med dårlig inneklima.

– Dette er den nasjonale skoleskammen, sier Marius Chramer, leder av FUG.

– Dette har også enormt stor betydning for lærerne, ikke bare elevene. Jeg har besøkt mange skoler i Norge og sett skolebygg som vi ikke vil være bekjente av. Det er grelle tilstander på enkelte skoler, og det er dessverre ikke vanskelig å finne dårlige eksempler.

Sist uke besøkte han kunnskapsminister Tonje Brenna. Budskapet var klart: Foreldrelederen mener staten må øremerke midler for å ruste opp forfalne skolebygg.

Chramer tror lærerne ofte er tause om dårlig inneklima, fordi de får signaler internt om at dette er noe de ikke skal bråke så mye om.

– Derfor er det ofte foreldrene som er alarmklokkene. Det er de som må ta kampen, sier han.

– Nytter det med foreldrepress?

– Ja, det kan nytte. Men det kan også være kortvarig nytte, hvor det i neste kommunebudsjett omprioriteres igjen. Å bygge ny skole er ikke gjort over natta. Det kan være vanskelig for foreldre å følge slike saker helt i mål, for da har de gjerne ikke barn i skolen lenger, sier Chramer.

Utetøy på do

På Hånes skole har FAU-representant Wenche Haugen Grimsby også satt seg ned for å snakke med Utdanning.

– Jeg er skamfull over at det er dette jeg tilbyr av skole til ungene mine. Ungene har det fint her, takket være flinke lærere. De vet jo ikke om annet. Jeg vil ikke snakke ned skolen overfor ungene, men det er hårreisende at vi finner oss i så dårlig standard, sier Grimsby.

De andre foreldrene til stede er enige med henne, og engasjementet for å gi sine barn en god skolehverdag er drivkraften.

– Det kan godt hende at det ikke er for våre barn vi tar denne kampen, men vi må prøve, sier Øverland.

Foreldrene har kartlagt og skrevet ned alt de ser på som kritikkverdig. De har tatt med arbeidsforholdene til lærerne også.

– De som jobber i skolefritidsordningen, har en garderobe som også er personaldoen. Vi hadde ikke funnet oss i å sitte på do med masse utetøy hengende over og rundt oss hvis det var vår arbeidsplass. Lærerne har også kummerlige arbeidsplass- og garderobeforhold, sier Grimsby.

En som selv har gått på denne skolen, er Anne Lise Crogh. Nå har hun to barn der. Bygningene er oppført mellom 1978 og 1988.

– Det er ikke endret så veldig mye siden den gang. Dette var en skole med åpne landskapsløsninger da jeg gikk her. De har siden den gang satt opp noen lettvegger, men de skjermer ikke særlig for støy. Rommene er heller ikke hensiktsmessige når de bygges om, og det har vært mangel på grupperom og spesialrom, sier Crogh.

Plassmangel

Rektor for Hånes skoleenhet er Thomas Dyrdahl. I dag er han ved Heståsen, der de yngste elevene går. Med en skole med over 500 elever fordelt på to steder må han sjonglere for å finne løsninger.

– Vi blir ikke et kollegium. Det er ikke mulig å samle alle lærerne noe sted. Det er likedan med elevene. Her nede har vi for eksempel ikke en gymsal en gang. Skal vi samle elevene, må det være utendørs, forteller rektor.

Rektoren peker også på dårlig ventilasjon på Brattbakken.

– Anlegget er fra 1970-tallet. Skolebygningene blir ofte for varme i sommerhalvåret og for kalde på vinteren, sier rektoren.

Skolen har fått to brakker med klasserom. Der har også noen av lærerne fått arbeidsrom.

– Brakkene er bra. Det er ikke ideelt at lærerne blir enda mer spredt, men det er bedre med nye arbeidsrom med mer plass og bra luft. Vi skal undersøke det fysiske arbeidsmiljøet til de andre lærerne også. I tillegg skal vi måle radonnivået på nytt. Men jeg skjønner at man er nødt til å spørre seg hvor mye penger en skal bruke på en skole som skal rives, sier rektor, som setter pris på at foreldrene engasjerer seg i saken og er med på å løfte den opp på politisk plan.

Pusteproblemet

Pandemien viste for alvor hvor viktig innelufta er for helsen vår. Derfor etterlyser nå forskere over hele verden en inneklimarevolusjon i skolene.

Også i Norge tilbringer tusenvis av lærere og elever hverdagen i klasserom med dårlig inneklima. I flere måneder har Utdanningsnytt undersøkt situasjonen i norske skoler.

Her finner du alle sakene i serien.

Påvirkningskraft

Svein Tore Kvernes er stabssjef i oppvekstsektoren i Kristiansand kommune og har ansvaret for alle kommunens 46 skoler.

– At foreldre engasjerer seg, er med å sette ting på kartet. På Hånes har de nok vært med på å få fortgang i ting. Det er viktig at vi passer på at de andre skolene som trenger utbedringer, men som ikke har så ivrige foreldre, ikke blir glemt, sier Kvernes.

I tillegg til Hånes er det flere skoler som trenger utbedringer i kommunen, og Kvernes nevner skolene Tordenskjolds gate og Rosseland.

Å bygge de nye skolene på Hånes er beregnet å koste nesten en milliard kroner.

– Det er vedtatt at disse skal bygges. Nå ønsker foreldrene at det skal bli fortgang i prosessen og at det skal bestemmes når de skal komme. Det skaper oppmerksomhet at foreldrene står på og har nok innvirkning spesielt i de politiske prosessene, sier Kvernes.

I Bergen bygde de ny skole og rehabiliterte, men fortsatt blir lærere syke.