UDF savner sterkere satsing på utdanning i ny langtidsplan

Torsdag 5. januar arrangerte Stortinget høring om «Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning» for perioden 2023 til 2032. I langtidsplanen peiler regjeringen ut en politikk for forskning og høyere utdanning og hvilke investeringer som skal gjøres de kommende årene.

Til sammen 52 personer fra 26 organisasjoner hadde møtt fram i høringssalen i Stortinget for å gi innspill til planen.

Budsjettkuttet på 500 millioner og regjeringens ønske om en omdisponering av midler fikk mest kritikk. I tillegg etterlyste flere en bredere satsing på høyre yrkesfaglig utdanning.

Det temaet berørte imidlertid ikke Utdanningsforbundets utsendte, seniorrådgiver Astrid Moen Sund og politisk rådgiver Milena Adam, i sitt innlegg. De etterlyste derimot at «god utdanning» blir et eget tematisk satsingsområde i langtidsplanen, slik «helse» er foreslått å være.

– Planen inneholder tema som samfunnssikkerhet, beredskap og fellesskap; viktige tema som krever at vi som samfunn har et helhetlig og solid utdanningssystem i bunn. I Utdanningsforbundet undrer vi oss over at Kunnskapsdepartementet ikke har klart å samle utdanning som egen tematisk prioritering. Vi er avhengige av forskningsbasert kunnskap og kompetanse for å forstå og løse de samfunnsutfordringene vi står overfor, sa Adam.

Viser til FNs bærekraftmål

I UDFs skriftlige innspill heter det: «Det er på høy tid å løfte utdanningsforskning og lærerutdanning som et nytt punkt under de tematiske prioriteringene. Å sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning er en grunnleggende menneskerettighet og en nødvendighet for samfunnet.»

Adam viste til at «god utdanning» er FNs bærekraftmål nummer 4, og at utdanning er en mangel i store deler av verden. FNs mål nummer 4 dreier seg også om gode lærere og kvalitet i utdanningen.

UDF skriver også: «Koronapandemien gjorde skolegang og mulighetene for utdanning vanskeligere. Sårbare barn og unge rammes hardest og eksisterende ulikheter forsterkes»

Videre er UDF opptatt av at utfordringene Norge og resten av verden står overfor, tilsier en langt sterkere satsing på utdanning og forskningsbaserte lærerutdanninger. Rekruttering av lærere med yrkeserfaring fra barnehage og skole til lærerutdanningene framheves som viktig.

– Utdanningsforbundet vil også ha en videreutvikling av ordningen med offentlig finansierte doktorgradsstillinger for barnehagelærere og lærere, sa Adam.

I likhet med flere av de andre organisasjonene etterlyste Adam tilstrekkelig med midler for å realisere ambisjonene i langtidsplanen. Et annet ønske er samarbeid mellom forskere og de som representerer skoler, barnehager og hjelpeapparatet.

Globalt samarbeid og miljøkrise

Mari Sundli Tveit fra Forskerforbundet la mest vekt på klima- og miljøkrisen i sitt innlegg.

– Kunnskapsbasen må utvikles i forkant om vi skal unngå feil veivalg og beslutninger. Men planen gir ingen svar på hvordan prioriteringene skal finansieres. Dette må på plass, sa hun.

Leder i Norsk studentunion, Maika Maria Godal Dam, som representerer 260.000 studenter, etterlyste at regjeringen og Stortinget skal utforske mulighetene som ligger i globalt samarbeid innen høyere utdanning. Det mener hun er nedprioritert i planen. Hun hevdet også at selv om planen skal omfatte forskning og høyere utdanning, står høyere utdanning i skyggen.

– Vi er gode på høyere utdanning i Norge og de fleste får seg relevant jobb etter studiene. Men at vi er gode må ikke bli en hvilepute. Vi er blant annet kritiske til er at regjeringen er mer opptatt av desentralisert utdanning, enn utdanning av skikkelig god kvalitet, sa Dam.

LO vil bevare frontfagsmodellen

Førstesekretær Julie Lødrup i LO, sa at LO støtter de overordnete målene i langtidsplanen. Hun roste samtidig regjeringen for å ville satse på grunnforskning, flere faste stillinger og færre midlertidige.

Lødrup snakket også om viktigheten av å bevare den norske modellen for lønnsdannelse og beholde frontfagsmodellen.

Bodil Gullseth, 2. nestleder i Skolenes landsforbund var opptatt av høyere yrkesfaglig utdanning, utviklingen av fagskolene og deres rolle i å øke statusen til lærere i yrkesfag gjennom å videreutvikle denne spesielle lærerkompetansen.

– For yrkesfaglærere har kompetanseutviklingsmulighetene ofte stoppet opp. Derfor må fagskolepoeng og studiepoeng bli ansett som likeverdige. Yrkesfaglærere må sikres yrkesfaglig og pedagogisk kompetanse, for det blir stort behov for yrkesfaglærere framover, sa Gullseth.

Etterlyser elektrikere med doktorgrad

Rebekka Borsch, avdelingsdirektør i NHO, sa at den reviderte langtidsplanen framstår som et svakere styringsverktøy fordi den er uten forpliktelser om finansiering.

– Meldingens budskap om at forskningen må tas i bruk i samfunnet vil ikke kunne oppnås uten midler. Mer offentlig privat samarbeid, som i EU må til. Tydelige krav til kompetanseutvikling også, men det må knyttes til arbeidslivets behov, sa Borsch.

Nils-Ola Widme, næringspolitisk direktør Abelia sa:

– Vi i Abelia representerer hele skoleløpet, forskning og høyere utdanning. Vi er opptatt av at det produseres for lite kompetanse i Norge i dag. Det er bra at regjeringen satser på muliggjørende teknologi. Men det må utarbeides klare mål. Abelia vil ha 1700 studieplasser innen ikt og en klar politisk prioritering av etter- og videreutdanning, sa han.

– Norge er det landet i Norden som har lavest tilgang på ikt-kompetanse og norsk næringsliv henger etter i bruken av digitale teknologier. Det er ikke nok med en høyteknologi. Kompetanse trengs også. Våre medlemmer etterlyser det de kaller «elektrikere med doktorgrad». Derfor er høyere yrkesfaglig utdanning så utrolig viktig, sa Widme.