Skriv på papir, husk mer!
Debatt: – Elevene må lære å mestre både tastatur og håndskrift, og ikke minst være klar over når de ulike verktøyene egner seg best.
Publisert
Sist oppdatert
Klassen har fått i oppgave å skrive notater fra kapittelet i naturfag, som en del av forberedelsene til kapittelprøven på fredag. Elevene har fått god opplæring i læringsstrategier, og bør være godt rustet for oppgaven. Så rekker Per opp hånda: – Kan jeg skrive på pc?
Tidlig i min lærerkarriere ville jeg nok ikke ofret spørsmålet så mye tanke. Hva skader det at Per skriver på pc, så lenge han gjør oppgaven? Per får følgelig lov til å hente en gammel DELL ut fra dataskapet (Kari har forøvrig skrudd av strømmen på skapet igjen, så Per må også ta med ladekabelen til pulten), og skriver lange og gode notater i Word.
Fredag ettermiddag, mellom tacoen og gullrekka, setter læreren seg ned for å få en oversikt over prøveresultatene. De fleste elevene har et greit resultat, til og med elektriker-Kari har levert en god prøve. Det mest overraskende resultatet i bunken har navnet «Per» på toppen. Hva skjedde?
Tastatur er effektivt
Tastaturet er et fantastisk verktøy i mange tilfeller. Jeg skriver denne teksten på et tastatur, og det går i en behagelig rasende fart, selv om jeg er typen som skriver med bare pekefingre. Tastaturet er et passende verktøy for oppgaven. For få minutter siden satt jeg likevel med en penn i hånden, skrivende i min kjære notatbok. Da var oppgaven en annen.
Nylig leste jeg i Utdanningsnytt om årsakene til at elevene sliter med å skille bokstavene b og d. I dag leste jeg studien det vises til, med kulepenn i neven. Studien påpeker at håndskrift fører til en langt større grad av stimuli i hjernen, og at det dannes flere bindinger i hjernen, noe som er kjent for å bidra til å stimulere minne og læring. Interessant!
Hva har dette å si for vår praksis?
Skolen har unektelig blitt offer for en overdigitalisering. I det begrepet legger jeg at digitaliseringen har skjedd for tilfeldig, kanskje for raskt og uten at lærerne nødvendigvis har kompetansen til å utnytte verktøyet på best mulig måte. Samtidig har de mer analoge undervisningsformene blitt fjernet gjennom at fagbøker ikke kjøpes inn, og at kommunenes sparetiltak går på å bruke færre skrivebøker, færre blyanter og færre viskelær i klasserommet.
Per skulle kanskje fått beskjed om at han burde skrive for hånd. Kanskje ville han fått bedre resultat på prøven. Kanskje burde jeg undervist på en måte som traff Per bedre. Uansett bør vi som underviser, og alle som bidrar i læringsprosesser, være bevisste på hvilke verktøy vi bruker til de ulike oppgavene. Skal elevene skrive lengre tekster, eventyr, noveller eller lignende? Da er tastaturet vår venn. Skal elevene bruke skriving som en del av en innlæringsprosess, notater fra timen eller fra boka? Da er håndskriften vår venn.
Elevene er avhengig av å mestre både tastatur og håndskrift, og ikke minst være klar over når de ulike verktøyene egner seg best. Da kan det ikke være tilfeldig hva vi gjør i undervisningen.
Jeg vet hvilke tips Per skal få før neste prøve!
