Illustrasjonsfoto: Joakim S. Enger
Pandemielevene klarer seg godt faglig
Venstre og Høyre frykter kunnskapshull etter pandemien og vil iverksette flere tiltak. Men resultatene fra Nasjonale prøver i 2021 viser nesten ingen endringer i elevprestasjoner.
Venstre og Høyre frykter kunnskapshull etter pandemien. De fremmer derfor et representantforslag i Stortinget der de ber regjeringen iverksette «en plan for å ta igjen tapt faglig og sosial læring og tette kunnskapshull for elever i norsk skole».
Ett av forslagene går ut på å be regjeringen forplikte skoleeier til å «kartlegge elevenes lese- og regneferdigheter før skolestart og tilby intensiv opplæring i lesing og regning til elever som trenger det». Blant annet krever de at det gjennomføres landsomfattende kartlegginger av elevenes ferdigheter i lesing, skriving og regning. De ber også om nye og utvidete sommerskoletilbud.
– Nå haster det å ta skolehverdagen tilbake, få tiltak på plass og styrke faglig og sosial læring, uttalte de tidligere kunnskapsministrene fra Solberg-regjeringen, Jan Tore Sanner (H) og Guri Melby (V), til VG i februar.
I dag, tirsdag, arrangeres det høring på Stortinget om representantforslaget der flere fagmiljøer og fagorganisasjoner er invitert til å delta. Utdanningsforbundet er en av organisasjonene som stiller.
Les også: Deler ut 216 millionar for å ta igjen tapt fagleg og sosial læring
Dette er forslagene:
1. Stortinget ber regjeringen senest innen utgangen av april 2022 legge frem en tiltakspakke for å ta igjen tapt faglig og sosial læring og tette kunnskapshull. Denne skal følge opp sentrale anbefalinger fra Parrrapporten og gi forsterkede krav og forventninger til skoleeier om å gjennomføre både kortsiktige og langsiktige tiltak for å kartlegge og bøte på konsekvensene av koronapandemien for barn og unge i skolen. Regjeringen bes vurdere de økonomiske konsekvensene og senest komme tilbake til Stortinget med tilhørende budsjettforslag i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2022.
2. Stortinget ber regjeringen snarest komme tilbake til Stortinget med forslag som legger til rette for gjennomføring av nye og utvidede sommerskoletilbud i kommuner og fylkeskommuner som har behov for og ønske om det, etter samme modell som i 2021.
3. Stortinget ber regjeringen forplikte skoleeier til å kartlegge elevenes lese- og regneferdigheter før skolestart og tilby intensiv opplæring i lesing og regning til elever som trenger det.
4. Stortinget ber regjeringen følge opp fullføringsreformen gjennom å be fylkeskommunene tilby innføringsfag i norsk, matte og engelsk for elever som har svake karakterer på vei ut av ungdomsskolen og står i fare for å falle fra.
5. Stortinget ber regjeringen gjennomføre et nasjonalt leseløft fra skolestart i august 2022.
6. Stortinget ber regjeringen tydelig forplikte skoleeiere til å sikre tilstrekkelige systemer for god fraværsoppfølging i hele skoleløpet som sikrer nærvær og en plan for oppfølging av fravær fra første time, med særlige tiltak for å få ned kritisk høyt fravær.
Fact: Click to add text
Ikke nevneverdige forskjeller
– Det er fremdeles usikkerhet knyttet til hvilke konsekvenser pandemien har hatt for elevenes utvikling og læring. Enda mindre vet man om konsekvensene i det lange løp for utviklingen og læringen til elevene. Men av den forskningen og de evalueringene som er gjort så langt, kan man være trygg på at hjemmeskole, digital undervisning og undervisning eller læretid med sterke begrensninger på bruk av skolen og skolens utstyr har gitt dårligere læring for mange elever, heter det i representantforslaget som er undertegnet Venstres Guri Melby, Abid Raja og Ingvild Wetrhus Thorsvik og Høyres Jan Tore Sanner, Kari-Anne Jønnes og Margret Hagerup.
Men en gjennomgang av resultatene for nasjonale prøver på 5. trinn og på 8. og 9. trinn høsten 2021, gir derimot ikke de samme indikasjonene.
Ifølge Utdanningsdirektoratet er det «nesten ikke noen nevneverdige endringer i elevenes prestasjoner» på nasjonale prøver fra 2016 til 2021.
Og i flere fag og på flere trinn er resultatene på de nasjonale prøvene forbedret. Guttene gjør det for eksempel bedre i regning og engelsk i 2021 sammenlignet med 2020. Det gjelder både på 5. trinn og på 8. og 9. trinn.
Og selv om Oslo-skolen har vært aller hardest rammet av pandemi og nedstenging, er det fortsatt Oslo-skolen som kan vise til best resultater, både for elever på 5. trinn og 8. og 9. trinn.
Gutter best i regning - jenter best i lesing
Høsten 2021 gjennomførte rundt 60.000 elever på 8. trinn nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk. Samme antall elever gjennomførte nasjonale prøver i lesing og regning på 9. trinn.
En analyse av resultatene for elever på 8. og 9. trinn viser at «det ikke er noen nevneverdige endringer i elevenes prestasjoner i lesing, regning og engelsk i 2021 sammenlignet med 2020».
Guttene presterte i 2021 noe sterkere i regning og engelsk sammenlignet med i 2020. Jentene presterte noe svakere i regning sammenlignet med 2020.
Sammenligner vi gutter og jenter, presterte guttene litt bedre enn jentene i regning, mens i lesing er det motsatt. I engelsk presterte gutter og jenter mer jevnt. Det er i tråd med tidligere års resultater.
Elever gjør det bedre på 9. trinn enn på 8. trinn
Elever på 9. trinn gjennomfører de samme prøvene i lesing og regning som elever på 8. trinn.
Andelen elever som presterte på laveste mestringsnivå på 9. trinn er redusert og nesten dobbelt så mange elever presterte på høyeste mestringsnivå, sammenlignet med elever på 8. trinn. Det er som forventet, siden elevene har hatt ett år mer på seg, skriver Utdanningsdirektoratet.
Tilsvarende forskjeller er det i lesing og regning når man sammenligner resultatene til det samme elevkullet på 8. trinn i 2020 og 9. trinn i 2021.
Høy deltakelse på nasjonale prøver
Høsten 2021 deltok 94 prosent av elevene på 8. trinn, og 93 posent av elevene på 9. trinn, på nasjonale prøver. Andelen som deltar har gått litt ned for begge trinnene siden pandemien startet, omtrent ett prosentpoeng fra 2019.
Andelen som er fritatt fra de nasjonale prøvene på 8. trinn økte svakt i 2021 etter fire år med stabile fritaksandeler. I 2021 er andelen elever som blir fritatt 3,9 prosent i lesing og 3,7 prosent i regning og engelsk.
Deltakelsen på nasjonale prøver på 5. trinn er også høy. 92 prosent av elevene deltar i lesing og 93 prosent i regning og engelsk.
Andelen elever som ble fritatt øker noe. Rundt fem prosent av elevene ble fritatt fra gjennomføringen i regning og seks prosent ble fritatt fra gjennomføringen i lesing og engelsk.
Det er elever som har et enkeltvedtak om spesialundervisning eller særskilt språkopplæring som blir fritatt fra nasjonale prøver.
Handal: Ikke bekymret
Utdanningsforbundets leder Steffen Handal deltar i høringen som Utdannings- og forskningskomiteen arrangerer tirsdag. Da han entret scenen på Elevtinget for et par uker siden var han tydelig på at han ikke er så bekymret for elevenes kunnskap etter to år med pandemi.
– Dere leser om dere selv i avisen, at dere har kunnskapshull, at dere må ta igjen det tapte. Noen er usikre på om dere er smarte nok fordi eksamen måtte avlyses. Nå skal jeg fortelle dere en hemmelighet; jeg er ikke så bekymra, sa Handal og utdypet:
– Jeg er ikke redd for kunnskapshullene i seg selv. De som skremmes mest av dette, har et merkelig læringssyn. De ser på det å formidle kunnskap som å fylle en bøtte med vann. Men det er ikke sånn kunnskap bygges. Læring er relasjonelt. Det handler om å omsette tidligere erfaringer i ny læring.
Les også: Brenna drøyer med botemidler for kunnskapshull etter korona
