Lanserer 11 forslag for å endre Oslo-skolen
Vil innføre nye obligatoriske Oslo-prøver og teste ut senere skolestart

Partigruppene i Oslo bystyre ruster seg nå til neste års lokalvalgkamp. For Oslo Høyre kommer skolepolitikken til å stå sentralt. Derfor har Mehmet Kaan Inan kommet opp med elleve saker han lover å kjempe for dersom høyresiden overtar byrådsmakten høsten 2023. Punktene er så langt ikke vedtatt av Oslo Høyre.

– For Oslo Høyre blir det å gjøre Oslo-skolen til Europas beste skole vår aller viktigste valgkampsak. Vi mener Oslo-skolen har utviklet seg i negativ retning og vært et venstrehåndsarbeid for dagens byråd. Det må snu, og det skipet skal vi klare til å snu, sier Mehmet Kaan Inan, Oslo Høyres skolepolitiske talsperson.

Men endringene han vil jobbe for, handler ikke bare om mer testing og måling. Som ett av de elleve punktene vil Inan også få laget en strategi for å gi elevene økt lærelyst og læreglede.

Ny ressursfordeling i grunnskolen

Noe av det første han vil ta tak i, er å endre ressursfordelingsmodellen for grunnskolen. Ifølge Inan skal en ny ressursfordelingsmodell ha et minimumsbeløp per elev som sikrer forsvarlig drift ved alle skoler.

– I dag er det alt for mange skoler som ikke får nok midler per elev etter ressursfordelingsmodellen. Ingen elever skal oppleve at deres rettigheter ikke blir oppfylt. Alle elever skal lære på skolen, og Oslo-skolen skal skape lærelyst og læreglede. Det skal ikke skal ha noe å si hvilken skole du går på. Alle skoler i Oslo skal være gode. Da må vi ha en Oslo-skole som tar ansvar og som følger opp.

Inan lover et gigantisk løft for Oslo-skolens budsjetter, slik at skolene har råd til nødvendig oppussing av ute- og inneområder, læremateriell og andre utgifter.

– Vi vil at det til enhver tid skal være tydelig hvem som har ansvar for hva. Blir elevenes rettigheter brutt etter opplæringsloven, så skal Oslo kommune som skoleeier ta ansvar. Ingen lærere skal heller føle seg utrygge på jobb. Lærernes trygghet i klasserommet skal være en av våre viktigste saker dersom vi overtar makten, sier Inan.

I tillegg vil Oslo Høyre ha mer satsing på grunnleggende ferdigheter.

– Vår aller viktigste oppgave som politikere er å legge til rette for at alle barn lærer å lese, regne og skrive før de har fullført grunnskolen. Dette skal stå helt sentralt i alle mål og bestillinger fra oss.

For å sikre det, vil Oslo Høyre ha nye obligatoriske Oslo-prøver som gjennomføres av hver elev. I dag finnes Oslo-prøven, men de er frivillige, bortsett fra prøvene i naturfag på 4.- og 7. trinn.

Ønsker obligatoriske Oslo-prøver

– Disse prøvene skal kun brukes av lærerne for å gi hver elev tilpasset undervisning og for å finne hvilke elever som trenger ekstra hjelp. Prøvene skal ikke brukes til å sammenligne resultater.

Nasjonalt har regjeringen iverksatt en gjennomgang av hele det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Utvalget som ledes av Tine Sofie Prøitz skal levere sin rapport i 2023. Inan er enig i at man også i kommunene bør ha en helhetlig gjennomgang.

– Lærerorganisasjonene har kritisert Høyre for å være alt for opptatt av testing og måling og politikerne får kritikk for å detaljstyre for mye. Hva har du å si til det?

– Jeg mener testing og måling er nødvendig for å sikre at alle elever lærer det de skal. Samtidig må vi finne en balansegang som gjør at det totale omfanget av tester og prøver ikke blir for stort.

– Hva med informasjonsbehovet til myndigheter og foreldre og mulighetene til å sammenligne skoleresultater?

– Høyre vil beholde de nasjonale prøvene, og gjennomføre andre prøver i tillegg. Vi vil også at testresultatene offentliggjøres. Offentliggjøring av testresultatene skal brukes til å styrke skolene slik at hver enkelt skole får de ressursene de trenger for å løfte sine elever. Så er det viktig å skille mellom ulike typer av prøver. Kartleggingsprøvene skal være til bruk for lærerne slik at hver enkelt elev kan få enda mer oppfølging og hjelp. Disse prøvene må være forskjellige fra de som skal brukes til å sammenligne elevresultater, sier han.

Ny strategi for lærelyst og læreglede

– Er testing og måling det som skal til for å motivere elevene?

– Nei, det er selvsagt ikke nok. Derfor er ett av våre mål å lage en ny strategi for læreglede og lærelyst. Det skal være gøy å lære, og du skal ha lyst til å lære. Det skal stå sentralt i alle fag. Og så vil vi satse på en kunnskapsbank til alle lærere som de kan bruke i undervisningen, sier Inan.

– Oslo Høyre har tidligere gått inn for karakterer på barnetrinnet. Det er et synspunkt Høyre sentralt har forlatt i sitt partiprogram. Hva mener du?

– Jeg personlig er for å innføre karakterer fra femte klasse, for jeg mener at karakterer motiverende for læring og bidrar til mer innsats blant elevene. Men akkurat nå er det veldig mange andre grep vi kan gjøre for å løfte Oslo-skolen, sier Inan.

Lærlingtilskudd skal gi flere plasser

Inans forslag inkluderer også å satse på skolelederne ved å tilby kompetansepåfyll og kurs i kommunal regi.

I tillegg vil han ha en satsing på mer praktiske fag i grunnskolen og større muligheter for at elever skal kunne utvikle sine interesser og hobbyer i skolesammenheng.

– Vi vil gi grunnskolene mulighet til å utvikle seg som profilskoler i for eksempel idrettsfag eller realfag. Det vil gi elever større muligheter til å utvikle sine praksisferdigheter, sier Inan.

Bakgrunnen er blant annet at Osloskolen sliter med rekruttering til flere yrker, blant annet innen yrkesfagene, der søkertallene er langt lavere enn i andre fylker. De mangler også læreplasser.

– Vi foreslår at Oslo blir den første kommunen i landet som gir tilskudd til bedrifter som tar imot lærlinger fra Oslos videregående skoler. Mange yrkesfagelever i Oslo får ikke læreplass i hjembyen sin fordi læreplassene går til elever i Viken fylke. Vi vil starte en ordning der lærebedrifter i Oslo får et kommunalt tilskudd i tillegg til det statlige for å ta imot lærlinger fra Oslo.

Forsøk med senere skolestart

Et siste forslag er å starte et prøveprosjekt med senere skolestart på enkelte skoler. Målet er å finne ut hvordan forsinket skolestart påvirker elevenes lærelyst og skoleresultater.

– Det er flere forskningsrapporter de siste årene som viser at elevenes motivasjon for skolearbeidet og deres innsats i skoletiden øker ved senere skolestart. Jeg vil gi det en sjanse, og teste det ut på enkelte skoler for å se hvilken effekt det har. Fører det til bedre resultater blant elevene, er det ingenting annet som gjør meg blidere.