La inneklima-revolusjonen bli grønn!

La inneklimarevolusjonen bli grønn!

Siste utgave av Utdanning (Nr 11, 2022) har luftkvalitet i offentlige bygg, og spesielt i skoler, som hovedtema. 44 prosent av grunnskolelærerne svarer i en undersøkelse av de har dårlig inneklima minst en fjerdedel av arbeidsdagen, og på lederplass står det at «det er på tide å rense luften». Temaet følges opp videre med tekst og bilder over 16 sider, men det mest åpenbare verktøyet vi har i verktøykassa, nevnes aldri.

Dårlig inneklima er både skadelig og kostbart

Kort oppsummert er problemet betydelig - noen steder ekstremt - og dårlig luftkvalitet i norske skolebygg er skadelig og kostbart både på samfunns- og individnivå. Etter mange års forsømmelser vil det nå kreve store prioriteringer over kommunebudsjettene og skulle gjøre noe med det; antakeligvis langt mer penger enn det er mulig å oppdrive for de fleste kommuner. For det er bedre ventilasjonsanlegg – kostbare, energikrevende og med lang implementeringstid – som synes å være den ene, saliggjørende løsningen på problemet.

Utdanning graver lite i alternativene i sin artikkelserie. Finnes det ikke kanskje noen raske og billige tiltak som kan settes inn mens vi venter på bedre ventilasjonsanlegg? Tiltak som kanskje til og med på permanent basis kan supplere denne kostbare, kompliserte løsningen og gjøre behovet for den mindre?

Et fint sted å begynne er jo å tenke over hva som – dypest sett – gir pustbar luft til oss som bor på denne planeten, enten vi nå befinner oss innendørs eller utendørs.

«Ventilasjonsanlegget!» vil kanskje 2.-klassingen svare, like logisk som at brødet og poteten kommer fra butikken. Men en 10.-klassing vil forhåpentligvis kunne gi oss det egentlige svaret, ettersom man før man går ut av ungdomsskolen skal ha lært om «hvordan fotosyntese gir energi til alt levende […]» i naturfag. For det dype svaret er naturligvis ikke ventilasjonsanlegget. Det er planter.

Clean Air Study

I 1989 lanserte romfartsorganisasjon NASA resultatene fra sin Clean Air Study[1] der de blant annet hadde forsket på hvilke planter som er særlig gode på luftfiltrering og oksygenproduksjon innendørs. Velkjente og lettstelte stueplanter som grønnrenner, fredslilje, eføy og gullranke kom ut blant vinnere. Planter som dette vil kunne bedre luftkvaliteten i norske klasserom og lærerværelser dersom de tas i bruk som verktøy, uten at det vil koste samfunnet summer av særlig betydning.

Gjennom 17 siders stoff i siste utgave av Utdanning er ikke ordet «planter» nevnt en eneste gang. Og på de mange bildene som Utdanning bruker fra norske klasserom er det sørgelig nok heller ikke en eneste plante å se. Begge deler er etter min mening beskrivende for hvordan vi forholder oss til problemene med inneklima i offentlige bygg.

Joda, alle som har jobbet på en barne- eller ungdomsskole forstår at det finnes noen problemstillinger knyttet til å plassere ut planter i et klasserom som man for eksempel ikke vil møte på i et kontorfellesskap for voksne. Men med klok plassering av plantene og god dialog med elevene er det mulig å skape gode løsninger. Medvirkning, dybdelæring og praktisk læring for elevene kan fort komme med på kjøpet.

Grønn revolusjon

Nå roper forskerne på en inneklimarevolusjon og det er ikke et øyeblikk for sent. Skolene – hvor vi alle tilbringer minst ti år av våre liv – må selvsagt ha ventilasjonssystemene i orden. Men kunnskapsbasert og systematisk bruk av planter bør også være en viktig del av løsningen, når de ansatte i skolen skal finne løsninger sammen med sine skoleeiere.

La inneklimarevolusjonen bli en grønn revolusjon!

[1] https://ntrs.nasa.gov/api/citations/19930073077/downloads/19930073077.pdf