Over 300 «alvorlige» avviksmeldinger i barnehagene i Trondheim i fjor

Meldingene som ansatte i barnehagene i kommunen melder inn til kommunen har ulik alvorlighetsgrad, fra lav til høy. Det er den som melder som bestemmer graden. Det vil derfor alltid være en subjektiv vurdering som ligger til grunn for graden av alvorlighet.
Og mens det i 2023 ble meldt inn om lag 150 avviksmeldinger, viser rapporten fra 2024 at:

• Det har kommet inn over 1500 avviksmeldinger. 
• 300 av dem har alvorlighetsgrad høy.
• Halvparten har middels eller høy alvorlighetsgrad. 

– Det er et altfor lavt antall. Vi vet det i de fleste barnehager skjer avvik daglig, og også flere avvik på en dag, men at ansatte ikke melder fra, forteller Tone Jøssund, hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Trondheim.

Hun tror årsaken er at de ikke har tid til å gå fra barna, eller at de ikke er godt nok kjent med å bruke avviks- og forbedringssystemet. 

– Noen sier at de opplever at det ikke skjer noe i ettertid, så det er ikke noe poeng i å melde det inn.

To grunner 

Hovedverneombud i Trondheim, Irene Hjertner, uttrykker også tvil om at systemet fungerer slik det skal. Da hun sammenliknet en bred HMS-undersøkelse med avvikstall en barnehage hvor de visste det var avvik, fant de ingenting. 

– Null, sier hun, og fortsetter:

– Men det har skjedd en bedring de siste årene.  Arbeidsgiver ønsker avvik velkommen. Enhetene oppfordres til å melde avvik fra kommunen, både HMS-avvik og tjenesteavvik.

Hun sier det er to grunner til at man rapporterer avvik. 

– Det handler om å få dokumentasjon på at det er et misforhold mellom ressurser og planlagte arbeidsoppgaver, og for HMS-avvik forhindre at en lignende hendelse skjer ingen.

– Hva gjør kommunen med disse tallene?

– Ja, det lurer jeg også på. Jeg ville ha sørget for og fulgt opp enhetene som melder om mange avvik og se på tiltakene som kan gjøres.

– Betyr det at du er usikker på hva kommunen gjør med disse tallene?

– Ja, det stemmer. Jeg er usikker på det.

Lære av feil

Også Tone Jøssund i Utdanningsforbundet trekker på skuldrene når vi spør om de er fornøyde med hvordan kommunen bruker tallene. 

– Det er jeg usikker på, svarer hun.

Byråd for oppvekst og utdanning i Trondheim, Lucie Katrine Eidem (V), svarer at  det er avgjørende med et godt system for registrering og behandling av avvik dersom kommunen  skal kunne forbedre og utvikle tjenestene sine.

Hun peker på at avvikshåndteringen har ført til flere konkrete tiltak:

– Fra 2024 finnes det en veileder for avvik knyttet til bemanning. Det er sendt ut en veileder for håndtering av rusrelatert avfall, og det pågår arbeid med rutiner for håndtering av biologisk avfall på barnehagenes uteområder, sier byråden.

Hun peker også på at informasjonen om beredskap er samlet for barnehagene og skal være lett tilgjengelig. Kommunen har også planlagt beredskapsøvelse for enhetsledere og øvelse i barnehagene. 

– 1500 avviksmeldinger hvor cirka 300 er høy. Hva sier disse tallene deg?

– Økt kunnskap om avvikssystemet fører naturlig nok til flere registrerte avvik, noe som er positivt fordi det gir et bedre grunnlag for forbedring. Avviksmeldinger er viktige for oss fordi de gir oss en systematisk måte å identifisere, håndtere og lære av uforutsette hendelser eller feil, sier byråden.

«Avviks-kampanje»

Jøssund i Utdanningsforbundet sier at det er bra at kommunen har en direktør for oppvekst og utdanning som er tydelig på at avvikssystemet skal brukes. 

– Dette er altså godt forankret på øverste ledernivå. Vi har derimot en vei å gå med opplæring nedover i linja.

Hun mener at tallene ikke kan brukes slik de er. 

– Fordi de ikke er reelle og det er store mørketall. Vi så et oppsving i antall meldte avvik i april i fjor, da vi hadde en «avviks-kampanje» som varte i to uker.

Hun mener at arbeidsgiver bør være tydelig på at man må få tid til å gjøre dette i løpet av arbeidsdagen, og at enhetsledere også ser til at dette blir gjort. 

– Vi forstår likevel at når bemanningen er så minimal som den er for tida, så er det å melde avvik noe de ansatte ser på som en av de minst viktige oppgavene å prioritere. 

Hovedverneombudet mener det må en kulturendring til. 

– Det er viktig å få barnehagene til å forstå hensikten med å melde avvik. Det er nok mange barnehageansatte som utsettes for hendelser som burde meldes, men som ikke gjør det fordi de kanskje tenker at dette bare er et barn, og at dette må man bare tåle, sier Hjertner.