Robert Ullmann, daglig leder i Kanvas-barnehagene.
Foto: Jørgen Jelstad
Norges største ideelle barnehageeier sliter etter kutt i pensjonstilskuddet – ber Brenna om svar
Etter kuttet i pensjonstilskuddet til private barnehager har Stiftelsen Kanvas stengt to barnehager og styrer mot et underskudd på 25 millioner i år.
– Hittil i år har vi lagt ned to barnehager. Etter kuttet i pensjonstilskuddet til de private barnehagene har vi ikke lenger muligheten til å drifte disse to barnehagene. De går med underskudd, sier Robert Ullmann, daglig leder i Stiftelsen Kanvas.
– Vi frykter også for hva dårligere økonomi kan få å si for bemanning og kvaliteten på tilbudet vi leverer fremover, sier han.
Ullmann representerer Norges største driver av ideelle barnehager. Til sammen har stiftelsen 66 barnehager i 11 kommuner i Norge.
At de er en ideell stiftelse betyr at pengene som kommer inn, skal gå tilbake til driften av barnehager. Null kroner tas ut i utbytte. Men skal de fortsette med dagens kvalitet, må det friske penger på bordet, sier Ullmann. Nå styrer stiftelsen mot et underskudd på 25 millioner for 2022. De regner med tap også i 2023.
– Regjeringen har store mål for kvaliteten i norske barnehager. Nå etterlyser vi at de følger opp ordene med penger og viser hvordan de mener tiltakene skal betales for, sier Ullmann.
Les også: Små barnehager får unntak når loven strammes inn
Kutt i pensjonstilskudd
Hovedårsaken til strammere økonomi i Kanvas-stiftelsen er kuttet i pensjonstilskuddet til private barnehager, fra 13 til 10 prosent av lønnsutgiftene. Kuttet ble innført med statsbudsjettet for 2022 og har ført til flere hundre millioner mindre til private barnehager.
Regjeringen har pekt på at de private barnehagene har fått mer i pensjonstilskudd enn de faktisk bruker på pensjon. De private barnehagene har på sin side argumentert med at tilskuddet går inn i de totale inntektene de har, som også skal gå til å dekke lovpålagte bemanningsnormer som de i dag mener er underfinansierte.
– Etter kuttet i pensjonstilskuddet har vi tapt mange millioner kroner i inntekter. Bare i Bergen, der vi har ni barnehager, taper vi 4,5 millioner på ett år. Samtidig har vi innført en rekke kostbare kvalitetsnormer som er i tråd med regjeringens mål i Hurdalsplattformen, sier Ullmann og ramser opp:
- Stedlig leder i alle våre barnehager, 50 prosent barnehagelærere og 25 prosent fagarbeidere.
- I tillegg har de opprettet barnehagelektor-stillinger for barnehagelærere med mastergrad
– Men slike tiltak koster og i mangel på finansiering må vi foreløpig betale dette med oppsparte midler. Nå venter vi spent på hvordan regjeringen skal sikre en nødvendig finansiering av barnehagekvaliteten de ønsker seg, sier Ullmann og legger til:
– Nye regler i barnehageloven vil gi oss ytterligere utgifter neste år, ettersom alle barnehagene da må registreres som selvstendige rettssubjekter.
Han mener vi må passe på at historien ikke gjentar seg.
– Da bemannings- og pedagognormen ble innført fulgte det heller ikke med friske penger. Disse ordningene er stadig vekk underfinansiert, sier han.
Les også: Regjeringen vil la kommunene gi mer penger til enkeltbarnehager
Betalte med oppsparte midler
Høsten 2018 innførte regjeringen to nye minstenormer for barnehagene: en for bemanning og en for pedagogtetthet. Men etter ett år var langt ifra alle barnehagene i mål med å innfri kravet. En av utfordringene var penger.
Selv om private og kommersielle barnehager får tilskudd fra vertskommunene, beregnes dette tilskuddet på bakgrunn av utgiftene kommunene har til sine egne offentlige barnehager. Dermed blir det en etterskudds-utbetaling. Nærmere bestemt så kommer de to år etter.
I 2019 valgte likevel Stiftelsen Kanvas, på tross av at finansieringen ikke var på plass ennå, å innfri bemanningsnormen og tok regningen med oppsparte midler.
Minstenormer i barnehagene
Bemanningsnorm
Høsten 2018 innførte regjeringen en minstenorm for bemanning i barnehagen, som slår fast at det minimum skal være én ansatt per tre barn under tre år og én ansatt per seks barn over tre år.
Pedagognorm
Fra 1. august 2018 ble pedagognormen skjerpet for å få flere barnehagelærere. Det skal være minimum én pedagogisk leder per 7 barn under tre år, og minst én pedagogisk leder per 14 barn over tre år.
Kilde: regjeringen.no.
Nå har Ullmann fått styret med på at de igjen må godta store underskudd.
– Vi sier til styret at vi kan tåle et tap i to år før vi muligens må redusere kvaliteten, men den avtalen vi har med styret er jo basert på at vi har tillit til at regjeringen holder sine ord, og at de vil legge til rette for bedre kvalitet i barnehagene over hele landet. Nå begynner det å haste med et svar på hvordan de skal løse finansieringen, sier han.
– Hvilke grep mener du må til?
– Jeg synes det er beklagelig man er mest opptatt av å kutte i inntekter, fremfor å innføre krav til leveranse og kvalitet. Jeg heier på en nasjonal norm for stedig leder, for krav til pedagogtetthet og bemanningsnormer. Men da må man være sikret samtidig finansiering. Det er flott at regjeringen vil sikre at pengene går til barna. Men de må være varsomme nå, så ikke faktiske kvalitetstiltak står i fare for å bli avviklet i stedet.
– Ikke mye å ta av
Ullmann etterlyser også at regjeringen faktisk viser at de vil skjerme de ideelle og små aktørene i sektoren.
– De sier at de vil skåne de ideelle og små barnehagene, men i realiteten rammes vi like hardt. Og når du driver til lavest mulig margin, er det ikke mye å ta av.
– Men dere har tydeligvis hatt nok på bok til å innføre bemanningsnorm og nye lektorstillinger? Hvorfor er det annerledes nå?
– Nå står vi i en situasjon der inntektene er kuttet kraftig, samtidig som kostnadene øker. Det er ikke et mål for oss å ha penger på bok i seg selv. Vi har oppsparte midler av tre årsaker: For å dekke fremtidige pensjonsutgifter, ta større investeringer og for å være kredittverdige.