UDF: Overrasket over at det ikke er flere mobbeklager fra elever

– Skolene må ha ryddige og åpne prosesser. Lærere bør få veiledning i hvordan de skal håndtere elever som utfordrer dem. Skolene skal dokumentere de tiltakene de setter i gang, og det er å viktig å samarbeide med hjemmet og involvere dem også, sier nestleder i Utdanningsforbundet, Terje Skylvulstad.

Hver måned melder elever fra til statsforvalterne om at de er blitt slått, latterliggjort, kløpet, lugget, holdt fast eller tatt kvelertak på av en ansatt på skolen. Det viser en gjennomgang Utdanningsnytt har gjort av klagesakene i 2019 og 2020. (se faktaboks)

Til sammen behandlet statsforvalterne 230 slike saker i løpet av de to årene. Statsforvalteren etterforsker ikke sakene, men henter inn informasjon fra skolen, eleven og foreldrene. I over 90 prosent av de 230 sakene var konklusjonen at skolen ikke har oppfylt plikten til å sørge for at eleven har det trygt og godt.

Les også: Barneombudet: – Vi har lenge vært bekymret for barn som krenkes av voksne på skolen

– Burde vært flere klager

I 2017 kom den såkalte mobbeparagrafen, kapittel 9a, inn i opplæringsloven. Ifølge loven skal skolen sørge for at elever har det trygt og godt på skolen, og etter paragraf 9a5 har skolen en skjerpet aktivitetsplikt dersom det er mistanke om at en som jobber ved skolen krenker en elev.

Skyvulstad imidlertid overrasket over at det ikke er flere klager til statsforvalterne.

– Jeg lurer på om det er godt nok kjent blant foreldre og FAU ved landets skoler at de har anledning til å klage hvis elever ikke har et trygt skolemiljø, sier han.

I Elevundersøkelsen svarer så mange som 12.000 elever at de opplever å bli krenket av en ansatt ved skolen hver måned.

– Tatt i betraktning av hvor mange elever som sier at de blir krenket av en voksen på skolen, så mener jeg at det burde ha vært flere klager, sier Skylvulstad.

Lærer fikk bot for å ha sparket Henrik (12) i ryggen

Råd og veiledning

Han har selv jobbet som lærer i over 20 år og mener krenkelser og mobbing av elever i skolen er noe som ikke skal forekomme.

– Det finnes ingen unnskyldning for at lærere fysisk krenker eller trakasserer elever. Men vi vet at det skjer, og vi må ha rutiner for å ta tak i det når det skjer. Det gjelder både barn og voksne, sier han.

– Kan en lærer miste besinnelsen ovenfor sine elever?

– Lærere er mennesker, så det kan skje. Og de fleste elever tåler en lærer som er direkte, bare de er trygge på læreren. Jeg håper at det er kultur rundt omkring på skolene for at man kan gå til kollegaer eller ledere å få råd og veiledning hvis man som lærer trenger det.

– Lærere skal for eksempel være forsiktige med sarkasme og ironi, barn kan misforstå eller ikke skjønne det. Det kan oppfattes som noe helt annet.

Utdanningsforbundet har også flere ganger problematisert krenkelsesbegrepet i 9A. Forbundet støtter at elevenes opplevelse må ligge til grunn, men har pekt på at skillet mellom hva som er en krenkelse og hva som er grensesetting overfor en elev, kan være utfordrende. De har derfor bedt om en klargjøring av hva som ligger i krenkelsesbegrepet i forbindelse med ny opplæringslov.

Forbundet er også opptatt av at lærernes og skoleledernes rettsvern må ivaretas og at ansatte må få innsyn i saker som omhandler dem selv.

Fagartikkel: Lærermobbing må debatteres og snakkes åpent om

– Har varslingsplikt

– I sakene vi har gått gjennom ser vi at det er sjelden at kolleger varsler om hverandre. Har lærere som ser at en elev blir krenket en plikt til å varsle?

– Ja. Saker som er alvorlige må en varsle om. En kan ikke stikke hode i sanden. Fordi om det er få saker, er det så alvorlig for de barna det gjelder. Alle skoler bør ha rutiner og en instruks på hvordan de skal handle i slike saker. Lærerne skal hjelpe elevene. Lojaliteten må ligge hos elevene, sier Skyvulstad.

– Lærere som er dømt for vold mot en elev kan likevel få fortsette som lærer. Hva tenker du om det?

– En lærer kan miste jobben, men lærere har stillingsvern som alle andre.