Lærer fikk bot for å ha sparket Henrik (12) i ryggen

Det er slutten av januar 2021. Siste året på barneskolen og i morgenmørket gjør sjuendeklassingen seg klar for dagen. Henrik (12) går til skolen som vanlig, men mot slutten av dagen får moren en telefon.

– Det var inspektøren som ringte. Hun sa at hun hadde hatt en prat med Henrik og Oscar. Først trodde jeg jo at de to bestevennene hadde kranglet eller oppført seg dårlig, forteller moren.

Men inspektøren sier: – Det skjedde noe i gymtimen. Guttene sier at Henrik ble sparket i ryggen av læreren.

Hver måned melder elever fra om at de er blitt slått, latterliggjort, kløpet, lugget, holdt fast eller tatt kvelertak på av en ansatt på skolen. Det viser en gjennomgang Utdanningsnytt har gjort av klagesakene hos statsforvalterne i 2019 og 2020. (se faktaboks)

En av disse er saken om Henrik. Utdanningsnytt har snakket med foreldrene hans og foreldrene til Oscar om det som skjedde. Guttene heter noe annet, men av hensyn til dem navngir vi verken stedet, skolen eller de involverte. Utdanningsnytt har også fått Statsforvalterens avgjørelse i saken, og fått innsyn i politiets etterforskningsmateriale. Saken endte med at læreren fikk forelegg for kroppskrenkelse av Henrik.

– Vi anser at personen er skyldig, og at bevisene vi har, ville holdt i retten, sier ansvarlig politijurist.

Skolen fikk kritikk av Statsforvalteren for ikke i tilstrekkelig grad å ha sørget for at guttene hadde det trygt og godt på skolen.

Les også: Lærermobbing må debatteres og snakkes åpent om

Hendelsen skjedde i slutten av januar i år. Noen dager senere anmeldte foreldrene saken til politiet. I midten av mars ble saken meldt til Statsforvalteren i Rogaland. Læreren vedtok forelegg for kroppskrenkelse i slutten av april, og sluttet som lærer ved skolen noen dager etter.

– Sint lærer

Moren til Henrik forteller at det var en opprørt gutt som kom hjem og fortalte hva som hadde skjedd den dagen i januar.

– Det var mange som hadde glemt gymtøy akkurat den dagen, og disse elevene fikk beskjed om å sette seg på benken langs ribbeveggen. Benken ble full, så Henrik la seg på gulvet. Han lå på siden, med ryggen mot gymsalen og ansiktet mot dem som satt på benken, sier hun.

I politiavhør forteller Henrik og flere andre elever at de var irritert på læreren. Noen av elevene hadde misforstått og trodde ikke det skulle være gym den dagen, og da læreren tok fram mobilen og tok bilde av elevene som hadde glemt gymtøy, ble de irritert.

I avhør sa Oscar, vennen til Henrik, at læreren reagerte på at de klaget på dette og at de pratet sammen. Oscar fortalte at læreren kom gående over gulvet mot dem. Læreren virket sint og plutselig sparket han Henrik i ryggen. Henrik forteller til Statsforvalteren at han ikke hørte læreren komme før han «plutselig sparket til ham i ryggen og brølte ham i fjeset». Læreren skal også ha ropt at Henrik skulle komme seg opp og stille seg inntil ribbeveggen. Det gjorde 12-åringen, og der stod han resten av timen.

Oscar forteller til politiet at Henrik var rar i ansiktet og helt stiv i kroppen etter sparket.

I friminuttet etter gymtimen ba Henrik om å få en ispose fordi han hadde så vondt i ryggen, kommer det fram i et politiavhør av en ansatt ved skolen.

Læreren har en annen fremstilling av det som skjedde. Både overfor rektor og politiet nekter han for å ha sparket eleven. Les mer om det lenger nede i saken.

Blåmerke

Dagen etter hendelsen ser moren et lite blåmerke nede på ryggen til Henrik. Dette fotograferte hun. Bildene ble levert til politiet, og Utdanning fikk se disse da vi gikk gjennom dokumentene.

Moren forteller at han også hadde vondt i pungen, som var kommet i klem da han veltet over på siden av sparket han fikk i ryggen.

Også moren til Oscar forteller at han var skremt av hendelsen, og at det var han som varslet en annen lærer.

– I friminuttet etter fortalte sønnen min kontaktlæreren hva som hadde skjedd, sier moren til Oscar.

Kontaktlæreren pratet med både Henrik og Oscar, og varslet inspektør. Etter skoledagen ringte inspektøren til foreldrene.

– Jeg visste ikke helt hva jeg skulle tro, eller gjøre, og begynte med spørsmålet jeg mener man skal stille barna våre når noe har skjedd: Gjorde du noe som kunne provosere? Henrik sa at han ikke gjorde noen ting, han lå bare der. Det var vanskelig å forstå hvor det sparket kom fra, sier moren.

Hun er selv lærer og tenkte at dette måtte vel være over grensa for hva en lærer har lov til å gjøre.

Henrik har hatt utfordringer på skolen og fått noe tilrettelagt undervisning. Han er det Statsforvalteren definerer som et særskilt sårbart barn. Ifølge opplæringsloven har skolen et skjerpet ansvar overfor elever med en særskilt sårbarhet.

– Jeg vet jo at det absolutt ikke er greit å bruke vold mot elever. Men samtidig blir man usikker. Hvor alvorlig var dette, og hva skal man gjøre? sier moren til Henrik.

«Det er jo det letteste for læreren og skolen om man lar saken ligge. Ingen anmeldelse, ingen klage til skolemyndighetene, og lærere kan fortsette å skade elever»

Henriks pappa

Utover ettermiddagen, etter å ha pratet med både sønnen, Oscar og foreldrene hans, skjønner de at det som hadde skjedd, gikk hardt inn på gutten.

– Samme kveld sendte inspektøren en melding via skolemeldingssystemet hvor det stod at læreren ikke kjente seg igjen i guttenes beskrivelse av episoden, sier moren.

Dette reagerte foreldrene på. Faren til Henrik tror mange saker stanser der, ved at det er ord mot ord.

– Det er jo det letteste for læreren og skolen om man lar saken ligge. Ingen anmeldelse, ingen klage til skolemyndighetene, og lærere kan fortsette å skade elever, sier faren til Henrik.

– Vi fikk inntrykk av at inspektøren ikke forholdt seg til opplæringsloven. Inspektøren hadde ikke informert rektor. Vi ba om at dette måtte gjøres straks, slik at rektor igjen kunne varsle skoleeier, sier moren.

Opplæringslovens paragraf 9a5 lovfester en skjerpet aktivitetsplikt ved mistanke om eller kjennskap til at en som arbeider på skolen utsetter en elev for krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Ansatte har plikt til å varsle, det gjelder ingen nedre terskel for varslingsplikten, og undersøkelser og tiltak skal straks iverksettes.

Dagen etter pratet rektor med guttene om det som hadde skjedd.

Anmeldt til politiet

Foreldrene til Henrik anmeldte læreren til politiet noen dager etter gymtimen. Guttene fortalte samme historie til kontaktlæreren, foreldre, rektor, Statsforvalter og politiet.

– Etter anmeldelsen tok vi for gitt at læreren var ute. Han var jo under etterforskning for vold mot en 12-åring, sier faren.

Læreren ble likevel ikke suspendert. Klassen fikk en ny gymlærer, men den gamle var fortsatt på skolen. I tre måneder gikk de to guttene på skolen og visste at de kunne møte ham. Når som helst. Det gjorde de ofte.

Skolen ble tung for både Henrik og Oscar i ukene etter hendelsen. Moren til Henrik forteller at sønnen syntes det var ubehagelig å møte gymlæreren.

– Henrik og Oscar følte at læreren søkte blikkontakten deres og smilte «ekkelt» til dem. Utover vinteren vegret guttene seg for å gå på skolen.

– Det kjentes for dem som om det bare var kontaktlæreren som var på lag med dem. Som ikke var sint for at de sa ifra, sier moren til Henrik.

Etter avhøret hos politiet ble det ekstra ille for guttene.

– Læreren vet at det var jeg som sa ifra, sa han hjemme. Han hadde dårlig samvittighet og følte at han ødela livet til læreren, sier moren til Oscar.

– Guttene våre var varslere, men ingen beskyttet dem. Jeg har alltid sagt til han at dersom noen gjør noe som er galt, må du finne en trygg voksen og si ifra. Så får du hjelp, og det ordner seg. Nå har han erfart at sånn er det ikke. Voldsepisoden var vond, men det som skjedde etterpå, var traumatiserende, sier hun.

Oscar begynte å lure på om han hadde sett feil, og at han uansett kanskje ikke burde ha fortalt det til kontaktlæreren. Også Henrik tvilte.

– Han sa at det ikke var sååå vondt, og at det kanskje hadde vært bedre om han bare hadde tålt det, sier moren til Henrik.

Foreldrene forstår reaksjonen, men mener den er bekymringsfull.

– Skal vi lære ungene at når voksne gjør noe galt, er det er best å ikke prate om det? spør faren til Henrik.

Han så at sønnen forandret seg.

– Han fikk problemer med å stole på voksne, utviklet skolevegring og måtte få psykisk helsehjelp, sier faren.

Moren til Oscar merket også endringer.

– Han har vært engstelig og han har vegret seg for å sove alene, forteller hun.

Løp hjem

Moren til Henrik husker godt en dag i vinter, noen uker etter hendelsen. Henrik gikk til skolen som vanlig, men fremme ved skolen skal han ha fått øye på gymlæreren, og fått panikk. Han kastet fra seg sekken og løp.

– Tanten hans ringte meg og sa at hun så Henrik løpe forbi henne da hun var på vei til jobb. Hun visste jo at han skulle vært på skolen, så hun ville bare høre om det hadde skjedd noe, forteller hun.

Tanten fikk kontakt med ham og kjørte ham hjem.

– Da han kom ut av bilen, virket han helt fjern. Jeg fikk ikke kontakt. I over en time beveget han seg urolig rundt, ville ikke inn, ville ikke tilbake til skolen, ville ikke fortelle hva som hadde skjedd, forteller moren.

– Skolens løsning var å lage et opplegg hvor sønnen vår ikke hadde noen treffpunkter med læreren. For eksempel ble det foreslått at han kunne komme på skolen litt tidligere om morgenen for å slippe å møte læreren i gangen. Det ble lagt over på han, ble hans ansvar å unngå gymlæreren, sier hun.

Klaget til Statsforvalter

I midten av mars sendte foreldrene en klage til Statsforvalteren. Klagen handlet om måten Henrik ble tatt vare på etter hendelsen.

I opplæringslovens paragraf 9a4 og 9a5. står det blant annet at: «Når en elev sier at skolemiljøet ikke er trygt og godt, skal skolen så langt det finnes egnet tiltak sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø […] Hva som er best for elevene skal være det grunnleggende hensynet i skolen sitt arbeid.»

Skolen fikk kritikk av Statsforvalteren for måten de håndterte situasjonen på. I vedtaket står det blant annet: “ … skole har ikke oppfylt aktivitetsplikten for å sikre at … har et trygt og godt skolemiljø.»

– Vi var glade for å få støtte fra Statsforvalteren, men samtidig hadde vi håpet at det skulle stå noe der om at læreren ikke burde jobbe på skolen mens denne saken var under etterforskning, sier moren til Henrik.

I stedet står det at: «Skolen må informere (elevens navn, red. anm.) om at læreren fortsatt skal arbeide på skolen, og om hvor læreren oppholder seg og har undervisning, slik at han kan unngå disse stedene.»

At Statsforvalteren ikke pålegger skolen å suspendere lærere som utøver vold mot elever, overrasket foreldrene.

– Tenk deg at du blir utsatt for vold fra en kollega, og så må du gå på jobb hver dag og møte gjerningsmannen. Og dette er jo enda verre, det er et lite barn mot en stor voksen, sier faren til Henrik.

– Jeg synes det burde være automatikk i at mens man er under etterforskning, er man borte fra skolen, og hvis det viser seg at anklagen er grunnløs, får man komme tilbake med hevet hode, sier moren.

Skolehverdagene ble stadig vanskeligere for guttene, og foreldrene tok initiativ til møter med både ordfører, skolesjef og rådmann. Ingen kunne hjelpe dem med å få læreren fjernet fra skolen.

Suspendert

I tre måneder har gymlæreren jobbet på skolen, gått i gangene og møtt guttene. Men i april kom vedtaket. Foreldrene fikk brev fra politiet hvor det står: «Det informeres om at forholdet er avgjort ved at siktede har vedtatt forelegg på bot.» Læreren fikk 6000 kroner i bot for kroppskrenkelse.

– Da vi fikk brevet, hadde jo læreren altså allerede vedtatt forelegget, men likevel gikk han på jobb, sier moren til Henrik.

Hun kontaktet rektor som sa at de ikke hadde fått beskjed om at politiet var ferdig med etterforskningen.

– Politiet har visst ikke meldeplikt til skolen, ikke engang når det er snakk om vold mot elever. Det synes jeg jo også er merkelig, sier moren til Henrik.

Men etter at hun varslet skolen, skjedde det noe:

– Da, endelig, ble han suspendert, sier hun.

Fortsatt følte ikke guttene at de fikk oppreisning.

– De har ikke fått bekreftelse fra rektor på at det de gjorde, var riktig. De har ikke følt trygghet etter den hendelsen, ingen opplevelse av at rektor synes det var flott at de sa ifra, sier moren til Oscar.

Nå har begge guttene byttet over til ungdomsskolen. Henrik har fått voldsoffererstatning, gjerningsmannen har vedtatt bot og jobber ikke på skolen, men foreldrene er fortsatt engasjert i saken. Faren til Henrik sier:

– Guttene våre ble traumatisert av denne hendelsen og etterspillet den fikk. Det vil vi ikke at skal skje med andre. Det heter at barna skal komme først, men vår erfaring er at lærernes rett til å stå i arbeid trumfer alt.

Læreren nektet

I Statsforvalterens vedtak står det også at læreren nekter for å ha sparket. I skolens redegjørelse om saken står det at læreren har sagt til rektor at han ikke sparket eleven, men at han «irettesatte ham.» I sin redegjørelse til Statsforvalter har rektor skrevet at det er tvil om hva som skjedde. Redegjørelsen er en samlet fremstilling av saken, og i arbeidet med den skal rektor ha snakket med alle involverte. Statsforvalteren konkluderte med at skolen oppfylte plikten til å gripe inn, varsle rektor og sette inn tiltak. Men at skolen ikke i tilstrekkelig grad oppfylte plikten til å følge med og sette inn tilstrekkelige tiltak for å sikre gutten et trygt og godt skolemiljø.

Statsforvalteren tar ikke stilling til skyld.

– Vi driver ikke med etterforskning. Vi forholder oss til redegjørelsen fra skolen, eleven og foreldrene, sier en ansatt hos Statsforvalteren som behandlet klagesaken.

– Er det ikke problematisk at dere ikke konkluderer med om det faktisk har skjedd en krenkelse?

– Jo, dette er vanskelig. Men vår jobb er ikke å gå inn i skolen og etterforske. Særlig i saker som er anmeldt til politiet blir det tydelig hvor ulike roller vi har. Vår jobb er å se om skolen gjør det den skal for at elevene har det trygt og godt.

I politiavhør sa læreren at han ikke var nær gutten, at han ikke brølte eller var sint. Han innrømmer å ha tatt bilde av elevene som glemte gymtøy, men sier at han gjorde det for å huske hvem som hadde glemt tøy.

Politiet fester ikke lit til lærerens forklaring, de mente de har bevis for at det guttene fortalte, var sant, og ga læreren et forelegg på 6000 kroner.

– Når man skriver et forelegg, mener man at det er bevis nok til at det holder i retten. Hadde personen ikke vedtatt forelegget, ville det blitt rettssak, sier politijuristen i saken.

I politiets dokumenter ligger forelegget mot læreren. Her har læreren skrevet at han ikke erkjenner straffskyld, men at han ønsker å få saken ut av verden, og derfor vedtar forelegget. Et vedtatt forelegg har samme virkning som en rettskraftig dom.

Ingen kommentar

Foreldrene til Henrik har løst læreren fra taushetsplikten, og Utdanning har informert læreren om dette. Læreren oppgir at han på grunn av taushetsplikten ikke har anledning til å uttale seg om saken. Læreren godtok forelegget fra politiet. Han ble suspendert fra jobben som lærer ved barneskolen og arbeider nå som lærer for voksne.

Utdanning har forsøkt å få svar fra rektor ved skolen om kritikken fra Statsforvalteren. Det ble informert om at verken navn på elev, lærer eller skole ville komme fram i reportasjen. Rektor svarte:

« … kommune vil ikke uttale seg om enkeltsaker, heller ikke anonymt.

Dersom det er spørsmål knyttet til dette ber jeg deg ta kontakt med kommunedirektør.»

«Tenk deg at du blir utsatt for vold fra en kollega, og så må du gå på jobb hver dag og møte gjerningsmannen. Og dette er jo enda verre, det er et lite barn mot en stor voksen»

Henriks pappa

Utdanning har også forsøkt å få en kommentar fra kommunedirektøren om skolens håndtering av saken. Kommunedirektøren skriver:

«Ønsker ikke å kommentere enkeltsaker i mediene.»