Ikke selvpisking. Ikke klikkagn. Men en viktig sak.

Den siste måneden har Utdanning og Utdanningsnytt publisert en rekke artikler om elever som blir mobbet av ansatte ved skolen.

Samtidig har debatten gått i sosiale medier. Noen er positive til at dette blir satt søkelys på. Forskere har påpekt hvilke alvorlige konsekvenser lærermobbing kan få. De har pekt på at dette er et tema det snakkes og skrives for lite om og mobbeombudene sier de dessverre kjenner seg godt igjen i sakene.

Men noen er kritiske til at Utdanning skriver om dette, og spør oss om hvorfor.

Les også: Tendenser til sjølpisking i medlemsbladet

Les også: Fri og uavhengig» eller spekulativt klikkagn?

Vår jobb er å drive fri og uavhengig journalistikk. I formålsparagrafen for Utdanning heter det blant annet at vi skal inspirere til «bredde og engasjement i den faglige og utdanningspolitiske debatten».

Gjennom det siste året har vi gått gjennom de 230 9a-5-sakene som kom inn til statsforvalterne i 2019 og 2020. Dette er noe av det vi fant:

• 83 melder om fysiske krenkelser/vold.
• 87 sier de er mislikt av læreren.
• 81 føler seg uthengt foran andre.
• 68 klager på at læreren er sint, roper og kjefter.

230 saker høres kanskje ikke så mange ut. Som en leser påpeker så er det er over 600.000 elever i grunnskolen i Norge.

Samtidig viser tall fra Elevundersøkelsen at 5514 elever oppgir at de blir mobbet av en lærer en gang i måneden. (2020)

Vi mener disse tallene ikke kan overses, men at dette er en debatt lærerprofesjonen bør være med å ta.

Nulltoleranse

Da nestleder i Utdanningsforbundet Terje Skyvulstad ble forelagt Utdannings funn, uttalte han:

– Det er under enhver kritikk. Vi lærere betyr noe for barn. Vi skal skape trygghet, ikke utrygghet.

Han kunne pekt på utfordringene ved lovverket og kanskje nevnt at mangel på ressurser, stress og press, kan være noe av årsaken til at slike hendelser skjer. Han valgte å fronte nulltoleransen.

Da endringene i kapittel 9A i opplæringsloven kom i 2017, skrev også Utdanningsforbundet på sine hjemmesider: «Noen av de viktigste endringene er at det er lovfestet et krav til nulltoleranse. Dette er formulert som at skolen skal ha nulltoleranse mot mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Elevene har en individuell rett til et trygt og godt skolemiljø».

Det er den retten som utfordres når noen skoleansatte tråkker over streken. De 230 sakene hos statsforvalterne er eksempler på nettopp det.

Noen er ikke alle

Denne artikkelserien handler ikke om å velge side.

Å skrive om elevers rettigheter utelukker ikke å skrive om lærernes. På Utdanningsnytt.no ligger det over 50 saker som omhandler vold mot lærere. I en leder i 2019 skrev jeg også at mer må gjøres for å trygge lærerne på jobb.

At noen elever utagerer, betyr imidlertid ikke at alle gjør det. Akkurat som at historien om én lærer som har sparket en elev, på ingen måte betyr at alle lærere er voldelige. Men alle bør bry seg, for konsekvensene for den enkelte er så alvorlige.

Mvh

Kaja Mejlbo, ansvarlig redaktør Utdanning og Utdanningsnytt.no