Ingunn Folgerø, leder av Lærerprofesjonens etiske råd.

– Etisk plikt til å varsle ved krenkelser av andre

– Hvis du ikke sier ifra når du vet eller har mistanke om at en elev blir krenket av en voksen, er det et svik mot eleven, sier Ingunn Folgerø, leder av Lærerprofesjonenes etiske råd.

Publisert Sist oppdatert

Utdanningsnytt har kartlagt alle klager som kom til landets statsforvaltere på ansatte i skolen som krenker elever i 2019 og 2020. Av de 230 sakene som ble meldt inn de siste to er det som oftest foreldre, skole eller andre som varsler, unntaksvis er det en kollega som varsler om en annen ansatt. Utdanning har også skrevet om en lærer som over flere tiår plaget elevene sine, før noen varslet.

– Har man mistanke eller vet at en elev blir krenket av en voksen skal en varsle. Aller helst bør en si ifra til den som krenker. Det er ikke alle som er bevist at de kan fremstå krenkende og i et kollegium der det er åpenhet bør det være greit å gi en slik beskjed. Hvis en ikke finner det hensiktsmessig å si det til den det gjelder, må en si ifra til ledelse eller verneombud, sier leder for Lærerprofesjonens Etiske råd, Ingunn Folgerø.

Mobbet av læreren

Utdanning har i en serie artikler satt søkelys på mobbing i skolen, der elever blir psykisk og fysisk krenket av ansatte.

I 2019 og 2020 meldte 230 elever fra til statsforvalterne om at de ikke følte seg trygge på skolen fordi en ansatt har plaget dem.

En gjennomgang av klagesakene viste at:

  • I over 90 prosent av sakene konkluderte Statsforvalteren med at skolen ikke har oppfylt plikten sin etter opplæringsloven til å sørge for at eleven har det trygt og godt på skolen.
  • 83 elever meldte fra om at de var utsatt for fysiske krenkelser eller vold.
  • 87 sier de er mislikt av læreren.
  • 81 føler seg uthengt foran andre.

Dette prosjektet er gjort i samarbeid med Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) ved Universitetet i Bergen.

Les alle sakene her.

Diskuter etiske valg

Hun oppfordrer alle skoler til å sette seg ned og snakke om etiske valg de står ovenfor når de jobber.

– Når en voksen krenker en elev står en i et asymmetrisk forhold. Jeg oppfordrer alle til å ha en etisk gjennomgang i hvordan de jobber og handler i ulike situasjoner. Lærere bør bruke tid på å reflekter over etiske problemstillinger. Jobber en for en kultur som er åpen, tror jeg det er letter og si ifra også selv når en er usikker på hvordan en fremstår, sier Folgerø.

Hvis en elev føler seg krenket skal eleven bli hørt, uavhengig om krenkelsen kommer fra andre elever eller en ansatt på skolen. Skolen har et skjerpet ansvar for å sette i gang tiltak hvis krenkelsen er fra en ansatt ved skolen. Læreren som får beskyldning om å krenke skal også få uttale seg enten til rektor eller statsforvalter.

Takhøyde

– Det er elevens subjektive opplevelse som skal legges til grunne, men det kan være vanskelig for lærere selv å se at de krenker. Lærere bærer et stort ansvar og i henhold til lærernes profesjonsetiske plattform er det udiskutabelt at profesjonsutøvelsen først og fremst skal være til barns beste, sier Folgerø.

– En lærer må vite hva han skal gjøre når noe har skjedd og ha rutiner for hva som skal skje i ulike situasjoner. Det bør også være takhøyde for å be om veiledning og hjelp når en lærer merker at han har kommet i situasjoner der han ikke føler seg trygg eller er usikker på hvordan han skal handle. Det er ikke bare lederens ansvar å handle, alle er forpliktet til det.

Les også: Lærer fikk bot for å ha sparket Henrik (12) i ryggen

Powered by Labrador CMS