Ikke bruk ord som «mutasjoner» og «tankefeil» i møte med mangfold

Debatt: Hvis en elev forteller læreren at hen er transkjønnet, vil det neppe oppleves trygt og godt om læreren svarer at det ikke er mulig, siden bjørk og gran ikke er det samme.

Publisert Sist oppdatert

Førsteamanuensis i pedagogikk ved universitetet i Sør-Øst-Norge, Stig R. Wigestrand, synes vi bør snakke sant til barn om kjønn.

Siden Wigestrand i sin stilling har stor påvirkningskraft, både i forhold til studenter og samfunn, har jeg lyst til å oppklare noen av spørsmålene han undrer seg over, slik at misoppfatninger ikke blir stående som fasit.

  • Bjørkeslekta er en planteslekt i bjørkefamilien. Dette er trær og busker som feller løvet om høsten. I Norge har vi tre arter; bjørk (tidligere også kalt vanlig bjørk), dvergbjørk og hengebjørk. (Kilde: Bjørk – Store norske leksikon)
  • Gran, eigentleg vanleg gran, er ein art i granslekta, som er ei slekt i furufamilien, den største familien med bartre. Vanleg gran er den einaste opphavleg viltveksande grantypen i Noreg. (Kilde:  Gran – Store norske leksikon)
  • Nordpolen er det nordligste punktet på Jorden, og er det punktet på den nordlige halvkulen hvor Jordens omdreiningsakse tenkes å skjære jordoverflaten, på 90 grader nordlig bredde. Aksen mellom Nordpolen og Sydpolen er Jordens rotasjonsakse. (Kilde: Nordpolen – Store norske leksikon)
  • Mennesket har vitenskapelig navn Homo sapiens, og er en art primater med oppreist gange, stor hjerne, og lang barndom. Videre har mennesket evne til abstrakt tenkning, kumulativ kultur, og sosial organisering ofte basert rundt familie. Siden siste del av eldre steinalder har det oppstått tusener av ulike levevis og kulturer.  (Kilde: Mennesket – Store norske leksikon)

Når vi nå har slått fast at mennesker er noe mer enn trær og poler, kan vi kanskje forstå at Wigestrands tekst kan oppleves som litt ubehagelig å lese, spesielt for mennesker som bryter normer for kjønn, eller er nærstående til noen som gjør det.

Kjønn/kjønnsidentitet

 Wigestrands neste spørsmål handler om hvorfor begrepet «kjønn» er byttet ut med «kjønnsidentitet» i lærerstudentenes emneplan. Man kan si at det henger sammen med artsbeskrivelsen av homo sapiens. Selv i «transbevegelsen», som Wigestrand kaller det, er det stor enighet rundt at det finnes to reproduktive kjønn. Likevel er vi mennesker, og for oss er kjønn mer enn reproduksjon. Det er også juridisk, en sosial konstruksjon, og handler om identitet. Jeg vet ikke hvordan det er med Wigestrand, men jeg er glad for at mennesket er mer enn sin evne til reproduksjon.

Det at ordet «kjønnsidentitet» er nevnt i emneplanen til lærerstudentene, handler om fremgang og mer åpenhet rundt det å være forskjellig i samfunnet. Det er også gode, veloverveide prosesser som har ført til denne endringen.

I 2023 finnes det elever i den norske skolen som bryter normer for kjønn, eller har noen i sin nære familie som gjør det. Disse elevene har like rettigheter som alle andre elever, og omfattes i opplæringslovens  paragraf 9A-2, som sier at «Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring.» Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) - Lovdata.  Hvis en elev i norsk skole forteller sin lærer at hen er transkjønnet, vil det mest sannsynlig ikke oppleves trygt og godt om læreren for eksempel svarer at det ikke er mulig, siden bjørk og gran ikke er det samme.

I regjeringens opptrappingsplan for barn- og unges psykiske helse (2019-2024) står det: Alle tjenester som jobber med barn og unge skal ha grunnleggende kunnskap om seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, slik at de kan møte barn og unge som har spørsmål om kjønn og seksualitet på en trygg og kompetent måte. Det fremheves i planen at det er særlig viktig at undervisning i skolen tar opp kjønn, identitet og seksualitet. Prop. 121 S (2018–2019) - regjeringen.no Vi kan altså si at både regjering og departementer er enige om at det er viktig at Wigestrands studenter får tilstrekkelig kunnskap om kjønnsidentitet til at de kan gjøre jobben sin på en god måte.

Skolen skal ikke legge ekstra sten til byrden

De elevene som opplever kjønnsinkongruens, vil mest sannsynlig oppleve mer enn det «moderate stresset» Wigestrand mener barn trenger for å oppnå hensiktsmessig utvikling. Da er det viktig at skolen ikke legger ekstra sten til byrden.

Det vil nok oppleves svært stressende for en transungdom å bli fortalt at hen har en «tankefeil». Å definere kjønnsinkongruens som en psykisk lidelse, er grundig motbevist og gått bort fra både av WHO (Gender incongruence and transgender health in the ICD) og Helsedirektoratet i Norge (Kjønnsinkongruens - Helsedirektoratet).

Selv om man sammenlikner mennesker med trær, skal man være forsiktig med å bruke ord som «mutasjoner» og «tankefeil» i møte med mangfold. Husk: Det kan være en elev i ditt klasserom.

Jeg ville ikke drømme om å kalle Wigestrand verken høyreekstrem, hatefull eller transfobisk. Men inni granskauen lite opplyst om kjønnsidentitet, kanskje.

Powered by Labrador CMS