Ill.foto: Mostphotos
Ikke bruk ord som «mutasjoner» og «tankefeil» i møte med mangfold
Debatt: Hvis en elev forteller læreren at hen er transkjønnet, vil det neppe oppleves trygt og godt om læreren svarer at det ikke er mulig, siden bjørk og gran ikke er det samme.
Førsteamanuensis i pedagogikk ved universitetet i Sør-Øst-Norge, Stig R. Wigestrand, synes vi bør snakke sant til barn om kjønn.
Siden Wigestrand i sin stilling har stor
påvirkningskraft, både i forhold til studenter og samfunn, har jeg lyst til å
oppklare noen av spørsmålene han undrer seg over, slik at misoppfatninger ikke
blir stående som fasit.
- Bjørkeslekta er en planteslekt i
bjørkefamilien. Dette er trær og busker som feller løvet om høsten. I Norge har
vi tre arter; bjørk (tidligere også kalt vanlig bjørk), dvergbjørk og
hengebjørk. (Kilde: Bjørk – Store
norske leksikon)
- Gran, eigentleg vanleg gran, er ein art i
granslekta, som er ei slekt i furufamilien, den største familien med bartre.
Vanleg gran er den einaste opphavleg viltveksande grantypen i Noreg. (Kilde: Gran – Store norske leksikon)
- Nordpolen er det nordligste punktet på
Jorden, og er det punktet på den nordlige halvkulen hvor Jordens
omdreiningsakse tenkes å skjære jordoverflaten, på 90 grader nordlig bredde.
Aksen mellom Nordpolen og Sydpolen er Jordens rotasjonsakse. (Kilde: Nordpolen – Store norske leksikon)
- Mennesket
har vitenskapelig navn Homo sapiens, og er en art primater med oppreist gange,
stor hjerne, og lang barndom. Videre har mennesket evne til abstrakt tenkning,
kumulativ kultur, og sosial organisering ofte basert rundt familie. Siden siste
del av eldre steinalder har det oppstått tusener av ulike levevis og kulturer. (Kilde: Mennesket – Store norske leksikon)
Når vi nå har slått fast
at mennesker er noe mer enn trær og poler, kan vi kanskje forstå at Wigestrands
tekst kan oppleves som litt ubehagelig å lese, spesielt for mennesker som
bryter normer for kjønn, eller er nærstående til noen som gjør det.
Kjønn/kjønnsidentitet
Wigestrands neste spørsmål handler om
hvorfor begrepet «kjønn» er byttet ut med «kjønnsidentitet» i lærerstudentenes
emneplan. Man kan si at det henger sammen med artsbeskrivelsen av homo sapiens.
Selv i «transbevegelsen», som Wigestrand kaller det, er det stor enighet rundt
at det finnes to reproduktive kjønn. Likevel er vi mennesker, og for oss er
kjønn mer enn reproduksjon. Det er også juridisk, en sosial konstruksjon, og handler
om identitet. Jeg vet ikke hvordan det er med Wigestrand, men jeg er glad for
at mennesket er mer enn sin evne til reproduksjon.
Det at ordet «kjønnsidentitet» er nevnt i
emneplanen til lærerstudentene, handler om fremgang og mer åpenhet rundt det å
være forskjellig i samfunnet. Det er også gode, veloverveide prosesser som har
ført til denne endringen.
I 2023 finnes det elever i den norske
skolen som bryter normer for kjønn, eller har noen i sin nære familie som gjør
det. Disse elevene har like rettigheter som alle andre elever, og omfattes i
opplæringslovens paragraf 9A-2, som sier at «Alle elever har rett til et trygt og godt
skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring.» Lov om grunnskolen
og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) - Lovdata. Hvis
en elev i norsk skole forteller sin lærer at hen er transkjønnet, vil det mest
sannsynlig ikke oppleves trygt og godt om læreren for eksempel svarer at det ikke er mulig,
siden bjørk og gran ikke er det samme.
I regjeringens opptrappingsplan for barn-
og unges psykiske helse (2019-2024) står det: Alle tjenester som jobber med
barn og unge skal ha grunnleggende kunnskap om seksuell orientering,
kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, slik at de kan møte barn og unge som har
spørsmål om kjønn og seksualitet på en trygg og kompetent måte. Det fremheves i
planen at det er særlig viktig at undervisning i skolen tar opp kjønn,
identitet og seksualitet. Prop.
121 S (2018–2019) - regjeringen.no Vi kan altså si at både
regjering og departementer er enige om at det er viktig at Wigestrands studenter får tilstrekkelig kunnskap om kjønnsidentitet til at de kan gjøre jobben sin på
en god måte.
Skolen skal ikke legge ekstra sten til byrden
De elevene som opplever kjønnsinkongruens,
vil mest sannsynlig oppleve mer enn det «moderate stresset» Wigestrand mener
barn trenger for å oppnå hensiktsmessig utvikling. Da er det viktig at skolen
ikke legger ekstra sten til byrden.
Det vil nok oppleves svært stressende for
en transungdom å bli fortalt at hen har en «tankefeil». Å definere kjønnsinkongruens
som en psykisk lidelse, er grundig motbevist og gått bort fra både av WHO (Gender
incongruence and transgender health in the ICD)
og Helsedirektoratet i Norge (Kjønnsinkongruens
- Helsedirektoratet).
Selv om man sammenlikner mennesker med
trær, skal man være forsiktig med å bruke ord som «mutasjoner» og «tankefeil» i
møte med mangfold. Husk: Det kan være en elev i ditt klasserom.
Jeg ville ikke drømme om å kalle Wigestrand verken høyreekstrem,
hatefull eller transfobisk. Men inni granskauen lite opplyst om kjønnsidentitet,
kanskje.