Kostnadsforskjellen med å drive privat og kommunal barnehage krymper

Årsaken til dette er engangseffekter av pensjonsendringer. Covid-pandemien ser ut til å ha hatt begrenset økonomisk betydning, slår Telemarksforskning fast i en rapport som er gjort på oppdrag for Utdanningsdirektoratet.

Det er spesielt overgang til nye pensjonsordninger både i privat og kommunal sektor som er årsaken. Dette har utløst engangseffekter, med høye kostnader i mange private barnehager og lave kostnader i de kommunale.

Gjennomsnittlige pensjonsutgifter i private barnehager er på 10,5 prosent av lønnsutgiftene. Dette er en kraftig økning fra 2019, men det er en ventet konsekvens av overgangen til såkalt hybrid pensjonsordning for barnehager med pensjonsordning gjennom PBL. Det er snakk om en engangskostnad ved omleggingen.

Mange barnehager har nå en blanding av ny innskuddspensjon og gammel ytelsespensjons og rapporterer dermed at de har begge ordninger. Familiebarnehagene har lave pensjonskostnader, rundt 3,5 prosent av lønnsutgiften.

Rapporten presenterer analyser av kostnader i barnehagene for regnskapsåret 2020. Tilsvarende analyser har vært gjort årlig siden 2001.