Et forslag fra samarbeidspartiene Ap, SV, MDG og Folkets Parti innebærer at politikerne ønsker at kommunen skal jobbe for at også lærere i barnehage som tar mastergrad, skal kompenseres fullt ut for relevant utdannelse, på lik linje med skolelærerne. De vil legge til rette for tolærersystem på 1. trinn og utvalget ber kommunedirektøren utvide mentorordningen for nyutdannede lærere til å bli toårig.
– Hvorfor gjør dere dette?
– Det å rekruttere lærere er en utfordring i Stavanger kommune, som i de fleste steder i landet, og vi er derfor opptatt av å gjøre tiltak som gjør oss mer attraktive som arbeidsgiver, forteller Lotte Hansgaard, representant for Stavanger Arbeiderparti.
– Mange vil si det er på høy tid at barnehagelærere som tar master skal kompenseres fullt ut for lik utdannelse som lærere i skolen. Enig?
– Ja, vi er enige i at det er på høy tid at barnehagelærerne kompenseres på lik linje når de tar en utdannelse som kommer barna til gode.
– Ikke assistenter!
Forslagene som omhandler å jobbe for tolærersystem for 1. trinn samt å utvide mentorordningen, har som formål å motvirke praksissjokket som nyutdannede lærere kan oppleve.
– Praksissjokket er vel ikke nødvendigvis over etter et år, og derfor ønsker vi å se på muligheten for å utvide denne med et år til, for å kunne trygge nyutdannede lærere og beholde dem i yrket, sier Hansgaard.
Et tolærersystem skal også gjøre det mer attraktivt å søke seg til disse stillingene.
– Det er ingen tvil om at det er bruk for flere hender tilgjengelig for de yngste barna, som trenger hjelp til alt fra å kle på seg til å venne seg til elevrollen, sier hun.
Les også: Ved Svolvær skole i Lofoten har de prøvd denne ordningen, men ikke alle lærerne er like fornøyde.
– Hvordan skal dette løses i praksis?
– Vi synes ikke det er vår oppgave som politikere å fortelle skolene hvordan dette bør løses praktisk, da det er mange fagfolk som har bedre innsikt enn oss. Og det er klart at også denne løsningen vil vanskeliggjøres av rekrutteringsutfordringene, avslutter Ap-politikeren.
Men her har Utdanningsforbundet Stavanger noen råd, og krav.
– Dette er et tolærersystem. Med trykk på lærer. Så det skal være lærere. Ikke assistenter! sier Irene L. Salthe, leder for Utdanningsforbundet Stavanger.
Det politiske vedtaket sier at ordningen kun skal omfatte 1. trinn.
– Vi har ikke den begrensningen. Vi må ha en sikring som tolærersystemet sørger for de første årene. Det er på 1. til 4. trinn vi har de største rekrutteringsutfordringene, og her havner ofte mange nyutdannete. Det å ha en som er mer erfaren enn seg selv i klasserommet, er tryggende, sier hun.
Et slikt system vil rett og slett hjelpe nyutdannede, men hun peker på at det også er et beholde-tiltak.
– Å dele oppgaver med noen, noen å sparre med, noen å tenke høyt omkring klassesituasjonen med, er nyttig for mange. Dessuten er det viktig at arbeidsgiver tilbyr noe andre arbeidsgivere ikke gjør. Studenter i praksis snakker sammen. De vet hva som rører seg. Slike fine ordninger ryktes fort, sier Salthe.
– Finnes det nok lærere til å innfri dette?
– Det politiske vedtaket kommer fordi man mangler lærere. Vi ligger jevnt på 5 prosent av undervisninger som gjennomføres av en ukvalifisert lærer. Da må man se på slike tiltak når tallet er jevnt og ikke går ned. Vi mener at kommunen bør sette inn midler på å øke lærertettheten der hvor det behøves for å kunne gjennomføre et tolærersystem på 1. - 2. trinn.
– Når tiltak for rekruttering diskuteres, er det interessant å se at dere ikke bare snakker lønn?
– Arbeidsforhold er viktig, men lønn er veldig viktig. De andre tiltakene må komme i tillegg til lønn.
Praksissjokket
Irene L. Salthe presiserer at oppvekstutvalget ikke har anledning til å gjøre budsjettvedtak.
– Dette er intensjoner, men vi legger til grunn at dette følges opp i praksis og at det legges penger på bordet, sier hun.
Vedtaket på uttelling av relevant utdanning for lærerne i barnehage som tar mastergrad, har Utdanningsforbundet jobbet med veldig lenge med.
– At de får samme forutsetninger som lærere i skolen er ikke bare viktig for å rekruttere men også beholde lærere. Og det er på høy tid. I dette ligger det en anerkjennelse av kompetansen du har, sier lokallagslederen.
Hun er enig i at en utvidelse av mentorordningen for nyutdannede lærere vil gjøre praksissjokket mindre.
– Dette betyr et behov for flere ressurser. Hvor skal de hentes fra?
– Ja, det vil kreve mer ressurser til selve veiledningen. Det må finnes tid til det. Det er vel verdt de midlene det vil koste. VI har ikke laget en kostnadsoversikt, men vi vet hva det koster for ett år. Det er uansett verdt å utvide ordningen.
– Må ikke dekke vikarbehov
En som kjenner tolærersystemet godt, er Bjørg Mari Hannås. Hun er professor ved fakultet for lærerutdanning, kunst og kultur, ved Nord Universitet.
– Hva skal til for at et slikt prosjekt lykkes, og hva kan være fallgruvene?
– Det må stilles krav til formell kompetanse til begge lærerne og man må ikke erstatte den ene med assistent, sier hun.
Hun sier at den ene helst bør ha formalkompetanse innen spesialpedagogikk.
– Da får systemet tilført et faktisk kompetansetilskudd. Det gir rom for variasjon og fleksibilitet i opplæringen, sier hun.
Det er også viktig at alle involverte, det vil si begge lærerne pluss eventuelle assistenter, timeplanfester tid til samarbeid – både for planlegging og evaluering av opplæringen.
– Og ledelsen må støtte ordningen og se til at man unngår at den ene læreren trekkes ut for å dekke opp ved for eksempel fravær andre steder i personalet, påpeker hun.
