Takk til lærere som ser, som forstår og som hjelper

Da jeg begynte på ungdomsskolen tok det ikke lang tid før jeg merket at jeg hadde problemer med å henge med i matematikktimene. Jeg har aldri vært glad i, eller flink med, tall. Språk, ord og kreativitet var min greie. Jeg elsket også fysisk aktivitet og historie. Samtidig ville jeg så gjerne mestre tallenes verden.

Er du god i matematikk blir du sett på som glup. Strever du, blir du sett på som en idiot. Trodde jeg den gangen. Heldigvis hadde jeg en matematikklærer som så meg. Som så oss som trengte litt ekstra hjelp.

Klassen ble delt i to. Lærerne skapte et skille. I det store klasserommet satt flinkisene. På et grupperom vegg-i-vegg satt vi. Fem-seks stykker som slet. Kall oss gjerne idiotene.

Da læreren min kom bort til meg etter en mattetime og spurte om jeg ville være med på ei gruppe som fikk litt ekstra mattehjelp, ble jeg glad. Han hadde sett meg.

I stedet for å be meg om å prøve hardere og pugge mer hjemme, ga han meg verktøyene og mulighetene til å lære hvordan jeg skulle jobbe med oppgavene på egen hånd. Han ga oss et tilpasset opplegg som førte til at vi til slutt forsto. Vi kunne stille de dumme spørsmålene så mange ganger vi orket.

Idiotene fikk idiotsikker opplæring. Straks fikk vi også to streker under svaret. Vi gikk opp flere karakterer i matematikk. Hadde ikke læreren sett meg den gangen, hadde jeg nok strøket i faget. I stedet fikk jeg en firer. Og det gjorde så godt. Det var deilig å være idiot!

Skillet som så mange er redde for, ble min redning. Jeg fikk tilpasset opplæring og mulighet til å lykkes. Ingen så på meg som en idiot. Og til slutt følte jeg meg heller ikke som en.

Da jeg leste om Revetal ungdomsskole og deres tilbud til tiendeklassinger med behov for ekstra oppfølging i teoretiske fag, ble jeg kjempeglad!

Jeg tror ikke vi skal være så redde for grupper, skiller og forskjeller. Hvorfor skal vi lære barna våre at alle er forskjellige, når systemet er laget for at vi skal være like?

Jeg ble aldri noen matteekspert. Det er helt greit. Min gamle lærer Norvald forsikret meg om at journalistikken ikke ville lide av den grunn.

Takk til lærere som ser, som forstår og som hjelper (selv om rammene til å gjøre det egentlig ikke er der).

Jeg er pedagog - ikke psykolog

Debatt: Om tanken er at jeg som lærer innehar en tilstrekkelig kompetanse til å kvalifisere som både lærer og psykolog, får jeg i hvert fall ikke betalt for den.