En unnskyldning til mine tidligere elever

Foreldrene har endelig meldt seg på lærerstreik-debatten. Mest fordi barna står uten lærer nå. Ikke så mye fordi noen av barna faktisk ikke har lærer resten av året heller. Handal forteller til Dagsavisen at nesten 3 av 10 foresatte ikke anser det som spesielt problematisk at barna deres undervises av lærere som ikke er lærere. DET er problematisk, det. Jeg vil gjerne forklare hvorfor.

Alle som har fått med seg lærerstreiken vet nå at 1 av 5 «lærere» i norsk skole ikke er lærere i det hele tatt. Jeg var en av disse, og for det skylder jeg mine tidligere elever en unnskyldning.

Les også: Jeg streiker for hjertebarna

Etter videregående fungerte jeg i praksis som lærer i omtrent 80% stilling ved en ungdomsskole. I dag er jeg utdannet lærer, og innser nå hvor mye galt jeg faktisk gjorde.

Misforstå meg rett. Jeg handlet i god mening, hadde et godt forhold til elevene, og relativt god kontroll på pensum - sett bort fra noen timer i tysk. Likevel var jeg ingen god lærer:

Daglig fratok jeg elevene mine muligheter til å oppleve mestring. Jeg gjorde det fordi jeg ønsket å hjelpe dem, lære dem, og ikke minst for at de skulle slippe å føle at de ikke fikk til. Jeg «overhjalp» i stedet for å veilede elevene til selv å finne svar og oppleve mestring. Rett og slett fordi jeg ikke visste bedre.

Jeg fratok også mange av elevene et trygt læringsmiljø med tydelige rammer, hvilket jeg nå vet at er viktig for elevers læring. Jeg gjorde jo heller ikke dette for å være slem. Jeg trodde jeg bygde gode relasjoner og laget en avslappet stemning i klasserommet, men elevene fikk en kompis, ikke en trygg voksen. Og dermed heller ikke et trygt og forutsigbart læringsmiljø. Rett og slett fordi jeg ikke visste bedre.

Les også: Vi kan ikke la «hvemsomhelst» utføre arbeidet vårt

Tilpasset undervisning, eller differensiering, som jeg nå vet at det heter, er et annet kapittel. Dette ble gjort på sparket etter at eleven hadde buttet og møtt den faglige veggen. En klassisk feil som kan ha ødelagt elevens mestringsforventning, og dermed hindret læring - Ikke bare akkurat den timen, men i faget på lang sikt. Rett og slett fordi jeg ikke visste bedre.

Og så til det faglige. Jeg kunne pensum, men jeg kunne ikke fagene, og det er det stor forskjell på. De fleste av oss kan lese oss opp i elevenes pensumbøker et kvarters tid før timen, og deretter formidle det vi har lest. Dette er imidlertid langt ifra det samme som å kjenne faget godt nok til at du kan legge det frem på flere ulike måter, tilpasset elevgruppens forutsetninger, og svare på uforutsette spørsmål med noe annet enn «jeg skal google det».

Så til mine tidligere elever: Unnskyld! Jeg visste rett og slett ikke bedre. Jeg var ikke lærer, og jeg beklager at det gikk ut over dere.

Og til dere foresatte, KS og andre som ikke anser det som særlig problematisk at barna deres undervises av ungdom uten lærerutdanning. Vær så snill å åpne øynene. Vi kan ikke la hver 5. elev bli fratatt mestringsfølelse, tilpasset undervisning, faglig engasjement og trygt læringsmiljø fordi vi ikke har råd til lærere som er lærere i et av verdens rikeste land.