1300 nye lærere ut i streik neste uke

– Aller helst vil medlemmene våre være i klasserommene og ta imot elevene sine etter skoleferien. Men når KS velger å gjøre lærerne i skolen til lønnstapere for sjette år på rad har vi dessverre ikke annet valg, sier Utdanningsforbundets leder Steffen Handal i en pressemelding.

At streikeuttaket ikke er større er et klart signal om at forbundet belager seg på en langvarig streik, påpeker Handal.

Les også: Fafo-forsker: – Lærerstreiken kan bli langvarig

Utdanningsforbundet varsler nå at 1300 nye lærere i 14 kommuner og ti fylkeskommuner tas ut i streik fra mandag 22. august. Disse kommer da i tillegg til de 45 medlemmene som ble tatt ut i streik i Bergen før sommeren.

– En vanskelig beslutning

Det andre streikeuttaket viser at Utdanningsforbundet skjermer de yngste elevene. De fleste medlemmene som blir tatt ut jobber i ungdomsskoler og videregående skoler.

Handal understreker i pressemeldingen at det sitter langt inne for forbundet å gå til streik denne høsten, etter streik i fjor og flere år med pandemi og stengte skoler. Det samme uttalte han til Utdanningsnytt da det ble klart at streiken var et faktum.

– Få har strukket seg lenger gjennom pandemien for å gi barn og unge et godt utdanningstilbud enn nettopp lærerne. Vi har vist de siste to årene at det betyr mye for oss. Så håper jeg foreldrene har forståelse for at vi ikke gjør dette for å ramme elever eller foreldre, men for at det faktisk skal være mulig å rekruttere og beholde lærere også i framtiden, sa Handal den gangen.

Han utdyper i pressemeldingen:

– At lærerne med lengst utdanning og lengst erfaring kommer aller dårligst ut er dessuten stikk i strid med politiske signaler om å satse på lærerkompetanse. Lærerne med mer enn fire års høyere utdanning lønnes dårligere enn andre yrker med like lang utdanning, i både offentlig og privat sektor. Skolen er den sektoren i Norge hvor høyere utdanning gir dårligst lønnsmessig uttelling.

Les også: Foreldrestøtte til lærerstreiken på første skoledag

Gjør noe med yrkesstoltheten

I årets oppgjør ville Utdanningsforbundet ha mer til ansatte med lang utdanning og fartstid i yrket. Argumentet fra lærersiden er at denne gruppen har hatt dårligere prosentvis lønnsutvikling over tid sammenlignet med andre ansatte i kommunene.

– Gang på gang har KS vist at de helt mangler ambisjoner for skolen. Gang på gang uttrykker forhandlingsledelsen i KS seg på en måte som tydelig nedvurderer lærerkompetanse og lærerutdanningen – og ikke anerkjenner kompleksiteten i læreryrket, sier Handal i pressemeldingen.

– Dette gjør noe med yrkesstoltheten, med læreryrkets status, med lærernes motivasjon og følelse av å bli verdsatt. Og det gjør noe med rekrutteringen til dette viktige yrket. Det er svært alvorlig, påpeker Steffen Handal.

Les også: Steffen Handal: – Dette er en streik om skolens fremtid

– Ikke mer penger å gi

KS peker på sin side på at lærerne er blant de høyest lønte i kommunesektoren.

– De aller fleste lektorer med tillegg og full ansiennitet vil få godt over 700.000 i årslønn med dette lønnsoppgjøret, sa Tor Arne Gangsø i KS til Utdanningsnytt før helgen.

KS mener det var viktigere å gi de unge et løft.

– I årets lønnsoppgjør ble alle andre enn lærerorganisasjonene enige om å gi alle unge, nyutdannede et kraftig lønnsløft, på opptil 30.000 kroner. Det vil styrke kommunenes muligheter til å rekruttere lærere, sier Gangsø.

Les også: Nord-Norge: – Streiker for å få flere pedagoger

Han sier også at KS har strukket seg så langt kommunenes økonomi tåler i dette lønnsoppgjøret.

– Det er ikke mer penger å gi, sier Gangsø.

Det avviser Handal. Han uttaler at det er KS som sitter med ansvaret for denne streiken – og derfor også løsningen.

– KS kjenner våre krav, og vet hva som må til for at vi skal avblåse streiken. Telefonen min er på hele døgnet, det er bare å ringe, sier han.

Oslo kommune er et eget tariffområde. Her fikk lærerne et noe bedre oppgjør og har akseptert ny tariffavtale og er dermed ikke i streik.