Skole- og barnehageansatte roper om hjelp
Debatt: Et sterkt lag med ulike profesjoner i skole og barnehage bidrar til å skape trygge voksne og barn.
Publisert
Sist oppdatert
26 prosent av alle lærere melder om å ha blitt utsatt for
vold, trusler og trakassering på jobb, ifølge en undersøkelse fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). På landsbasis er de i småskolen mest
utsatt. I andre yrker er tallet 7 prosent.
For andre ansatte i skole og barnehage er tallene også bekymringsfulle. 31 prosent melder om psykisk utmattelse minst en gang i løpet av ei arbeidsuke – de emosjonelle kravene i disse yrkene er naturlig nok store. Skolelederforbundet sier også i sin undersøkelse at dette er det som skaper størst stress for ledelsen både i grunnskole og videregående, her bruker de mye av sin tid.
Uroen i norske klasserom øker, og ansatte i skole og barnehage roper om hjelp. Sammen med KS, Fagforbundet, Norsk Lektorlag, Utdanningsforbundet og Skolelederforbundet bidro 3 av medlemmene fra Skolenes landsforbund Elverum nylig til en workshop om temaet. Arbeidstilsynet bidro med faktagrunnlaget. De har denne høsten hatt et ekstra søkelys på disse yrkene i sine kampanjer.
I disse kampanjene snakkes det høyt om hverdagen til læreren. Ikke for å klage på verdens beste yrke, men for å synliggjøre det som skjer slik at vi sammen kan skape trygge rammer for alle elever og ansatte. Skolenes landsforbund mener at gjennom et sterkt lag med ulike profesjoner i skole og barnehage skaper vi trygge voksne og barn.
Trygge voksne er voksne med gode relasjoner til barna, fordi de har hatt nok tid til å skape relasjoner til sine elever. Trygge voksne gir trygge barn – som lærer. Uroen i klasserommet er minst like vanskelig for elevene, når de hele tiden er redd for en knyttneve, et stygt blikk eller en skarp kommentar. Da er det vanskelig å sette søkelys på fagene. Nok voksne og mindre grupper gjør læringsmiljøet trygt og læreren får være lærer, sammen med profesjoner med sosialfaglig kompetanse.
Det er viktig at alle står sammen i dette arbeidet. Vi må skape en felles forståelse på tvers av profesjonene. Alle ansatte ser en brikke i det puslespillet elevene er, de lever hele liv. De har med noe inn i skolen, og hjem fra skolen. Foreldrene må også på banen, de kjenner barnet sitt, og de ansatte i skole og barnehage kjenner de best der.
Retten til å gripe inn mot vold og trusler i klasserommet, er foreslått forsterket i ny opplæringslov. Nødvergeretten er utdypet, men det aller viktigste er at det er en klar plikt til å jobbe forebyggende. Ledelsen har plikt til å støtte de ansatte, kollegaene sine, men også elevene. Arbeidsmiljøloven og opplæringsloven skal ikke slå hverandre i hjel, eller være motpoler, begge er like viktige. Den beste måten å minske de emosjonelle kravene og skape robusthet er en støttende ledelse. Vi må sammen øve på det som kan skje i klasserommet, og være der for hverandre.
Dette må vi snakke høyt om, det må føres avvik. Det må skapes en kultur der det å føre avvik ikke er å påføre skam – skam på læreren som ikke «kontrollerer» klasserommet sitt, skam på skolen som ikke klarer å gi elevene den oppfølgingen de skal ha eller skam på den kommunen som er på toppen av lista.
