– Våre medlemmer forteller at det er mer vold og trusler i skolen enn før, og at sakene er mer alvorlige. Eksempler fra mediene viser det samme, sier Utdanningsforbundets leder, Steffen Handal.
– Samtidig forteller skolelederne oss at de opplever å stå mye alene i disse sakene. De forteller om lite støtte fra lokale skolemyndigheter, både i det forebyggende arbeidet og når det smeller.
Det kommer frem i en fersk undersøkelse fra Utdanningsforbundet. De har spurt 835 rektorer og skoleledere om vold og trusler.
– Jeg skal ikke si at dette betyr at skolene har alt på plass, vi vet ikke hva slags rutiner de enkelte har. Men disse svarene tyder på at skolelederne gjør så godt de kan med de midlene de har, sier Handal.
– Problemet er at de sitter på hver sin tue. Uten et faglig støtteapparat i kommunene og fylkeskommunene.
– Hva er det dere ønsker dere?
– Vi vil at kommunene skal ha plan for hvordan man skal jobbe forebyggende, de må sørge for at det følger med midler og de må sørge for at skolene øver. Skoleeier må også har rutiner for hva som skal gjøres når vold og trusler skjer. Dette handler om avviksmeldinger, oppfølging av ansatte og eventuelle anmeldelser. Loven er klinkende klar det er arbeidsgiver som har det overordnede ansvaret for at arbeidsmiljøet er forsvarlig både fysisk og psykisk.
På bakgrunn av funnene i undersøkelsen har også Utdanningsforbundet tatt kontakt med Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet inviterte nylig utvalgte kommuner til å delta i et veiledningsopplegg om forebygging av vold og trusler. Målet med veiledningen er å bli bedre kjent med regelverket og forbedre det systematiske, forebyggende arbeidet ved den enkelte skole.
Arbeidstilsynet har også utviklet seks punkter de mener alle skoler bør forholde seg til.
– Jeg håper kommunene takker ja til dette. Dette er en håndfast og konkret vei å gå, sier Steffen Handal og legger til:
– Nå må vi se handling. Det er uakseptabelt at så mange skoleansatte går på jobb hver dag med stor risiko for å oppleve vold og trusler. Det skaper utrygghet og rammer både arbeidsmiljøet til læreren og læringsmiljøet til elevene. Det ville ingen andre sektorer akseptert.
– Du sier at lærere og tillitsvalgte forteller dere at volden øker i omfang. Hvordan kan dere vite det?
– Jeg baserer meg på det våre medlemmer forteller oss. De sier at det er flere hendelser enn før, og at de er mer alvorlige enn tidligere. Jeg hører også flere hypoteser om hvorfor det er sånn. Det handler om økende forskjeller i samfunnet, kulturforskjeller og mer uhelse.
Noen peker også på sosiale medier, forteller UDF-sjefen.
– Mye av kommunikasjonen mellom unge i dag er uten ansikt. Når du er vant til å ikke se hvordan andre reagerer, blir du også kanskje vant til å «dra opp volumet» litt ekstra, sier han og legger til at hans største bekymring i disse sakene er barna.
– Det opprører meg at så mange elever ikke får oppfølgingen de trenger. Det er alvorlig når vold og trusler rammer lærere og ansatte i skoler og barnehager, men vi skal ikke glemme at dette også handler om barn og unge. Mange av dem det gjelder får helt klart ikke nødvendig oppfølging og hjelp.
I vår samlet Utdanningsnytt inn avviksmeldingene knyttet til vold og trusler mot lærere i fjor, fra Norges tjue største kommuner. Over 20.000 avviksmeldinger var registrert. De handlet om slag, spark, kvelertak, skalling, drapstrusler og hendelser med kniv.
Steffen Handal har likevel ikke gitt opp håpet om at lærerne og andre skoleansatte skal kunne kjenne seg trygge på jobb.
I tillegg til forebyggende arbeid og tiltaksplaner, mener han at løsningen ligger i mindre elevgrupper og flere ansatte, gjerne fra flere yrkesgrupper.
– Lærere er ikke superhelter. Det er grenser for hva vi kan. Vi trenger folk med annen fagkunnskap inn i skolen. Med mindre gruppestørrelser vil vi også ha mulighet til å følge opp hver enkelt elev. Dette er ikke rakettforskning.
– Likevel når dere ikke gjennom til politikerne, ser det ut som. Ikke en krone til dette arbeidet i forslaget til nytt statsbudsjett for eksempel?
– Dessverre. Det er jo en oppskrift for å bevare det bestående, sier Handal.
– Vi bruker enorme summer på å reparere i dette landet og alt for lite på å forebygge. Lærerne og de ansatte på skolene vet hva som skal til for at deres elever kommer seg gjennom skoleløpet, men det mangler penger til tiltak og oppfølging. Det koster oss dyrt på sikt.
