Strammer inn retten til spesialundervisning på Svalbard

– Barn og unge i Longyearbyen skal ha et barnehage- og skoletilbud av god kvalitet. Samtidig er svalbardpolitikken tydelig på at omfanget av offentlige tjenester ikke kan være slik som på fastlandet, sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) i en pressemelding.

Frem til nå har det vært uklart hvilke plikter lokalstyret på i Longyearbyen har når det gjelder skole og barnehage.

Utgangspunktet har blant annet vært at barnehageloven ikke gjelder direkte på Svalbard, men etter som Longyearbyen lokalstyre mottar statlig tilskudd til barnehagedriften, har det vært forutsatt at intensjonene i barnehageloven er styrende for driften.

Når det gjelder skole, så har utgangspunktet vært at reglene i opplæringsloven gjelder så langt de etter forholdene passer. Dette har ført til at lokalstyret som barnehagemyndighet og skoleeier ofte har stått i et dilemma mellom enkelte barns behov og hva slags ressurser og kompetanse som finnes tilgjengelig.

Utdanningsnytt har tidligere skrevet om Trym, som har Downs syndrom, og som dermed ikke fikk et skoletilbud på Svalbard etter ungdomsskolen. Etter at Svalbardposten fortalte om Ivano (9), som mistet skoleplassen fordi han hadde for stort behov for spesialundervisning, bestemte kunnskapsdepartementet at de skulle gå gjennom reglene på nytt.

Denne uken ble nye forskrifter fastsatt. Der heter det blant annet at retten til spesialundervisning i grunnskolen skal være begrenset til å gjelde elver med behov for «mindre eller moderat» tilrettelegging av opplæringen.

Når en elevs behov går ut over Longyearbyen lokalstyres plikt til å tilby spesialundervisning etter forskriften, har ikke eleven rett eller plikt til grunnskole i Longyearbyen etter forskriften.

– Et svik mot barna

En av dem som reagerer er Nina Hallerud Normann. Normann er i dag rådgiver for kvalitetssikring og internkontroll i oppvekst og utdanning i Trondheim, men har bodd to år i Longyearbyen tidligere og vært engasjert i saken om tilrettelegging for barn og unge på Svalbard.

Hun sier til Svalbardposten at hun ikke forstår hvorfor regjeringen velger å fjerne en rettighet barn og ungdom i Longyearbyen har hatt i flere år.

– Det syns jeg er galt og et svik mot barna i Longyearbyen, sier hun til Svalbardposten.

I et debattinnlegg utdyper hun:

– Alt blir forklart med Svalbards spesielle situasjon - som etter min erfaring ikke på noen måte er ressursmessig mer spesiell enn småkommuner eller storkommuner i resten av Norge. Det er særlig trist med tanke på alle de dyktige fagfolkene skolen og barnehagene har i Longyearbyen. Jeg har både sett, hørt og erfart gode holdninger og handlinger for tilrettelegging, og vet at muligheten finnes hvis vi vil det, skriver Normann.

– Dette er en trist dag for Svalbard, avslutter hun.

– Krevende forhold

Kunnskapsminister Tonje Brenna sier i pressemeldingen fra departementet at de vet at lokalstyret og ansatte i skolen og barnehagen i mange tilfeller har strukket seg langt for å tilby gode tjenester, men at forholdene på Svalbard gjør at det mange ganger er krevende.

– Det offentlige tjenestetilbudet på Svalbard er ikke dimensjonert slik som i Fastlands-Norge og barnehager og skoler kan ikke kompensere for tjenester Longyearbyen ikke har, sier Brenna.

– De spesielle forholdene på Svalbard kan innebære at enkelte rettigheter ikke nødvendigvis kan eller må realiseres på Svalbard sammenlignet med Fastlands-Norge. For eksempel kan det bety at noen familier må reise til Fastlands-Norge eller sitt eget hjemland for å få et barnehage– eller skoletilbud som dekker barnas behov.