– Krava til leseferdighet på første trinn er altfor strenge

Liv Janne Toldnes har brukt søndagen til å rette kartleggingsprøver i lesing for førsteklassingene sine, og nå er læreren ved Mære skole i Steinkjer sint.

– Ifølge normen fra Utdanningsdirektoratet er det bekymringsfullt når barna gjør feil som det er helt naturlig at de gjør på dette trinnet, og som ikke er urovekkende for deres videre utvikling som lesere, sier Liv Janne Toldnes.

Ramler av

Hun tar et eksempel fra en setning i siste prøve: «Kongen har en krone på hodet». Svært mange ramler av lasset i møte med et ord med «ng» (kongen). Kommer de seg likevel videre, får de raskt et nytt problem med «kr» i krone, ifølge Toldnes.

Les også: Er det elevene eller skolen som har dysleksi?

– Å ikke kunne lese og skrive ord med konsonantopphopning på slutten av første skoleår er svært normalt. Vi kan trygt vente et år før vi begynner å bekymre oss for slikt, slår hun fast.

Liv Janne Toldnes har tjuefem års erfaring som lærer på første til fjerde trinn. Og hun har tatt vare på en kartleggingsprøve hun brukte for en del år sida.

«Eli ror»

– Jeg husker ikke akkurat når jeg brukte den, og det står ikke årstall på. Men der skal barna lese setninger som «Eli ror» og andre setninger med få og enkle, lydrette ord med få stavelser. Slike prøver kan gi en grei sjekk på om grunnmuren i lese- og skriveopplæringa er på plass. Dagens prøver måler bare hvor flinke de flinkeste er, sier hun.

– Kan det bli kjedelig å være flink i ei klasse der forventninger til progresjon i vanskelige ord er liten, og er det i så fall et argument for å måle hvor flinke de flinkeste er?

– Nei. Nivåforskjellene blant barna er store, og det er ikke noe problem. Tidlig lese- og skriveopplæring er et område der differensiert undervisning er lett. Vi har for eksempel femten minutter med individuell lesing hver morgen, der elevene leser etter nivå. Jeg har også en egen hilsen til hvert enkelt barn hver dag, som å gi et rimord eller sette sammen bokstavene r.o.s.e. Det er ikke vanskelig å tilpasse slikt etter hvor hver og en er i løpet, sier Liv Janne Toldnes.og fortsetter:

Drille ord og bokstaver

– Sjøl er jeg trygg på det jeg gjør, og jeg lar ikke disse prøvene styre arbeidet mitt. Likevel synes jeg vi lærere bør diskutere om det gjør noe med oss når prøveresultatene fra Utdanningsdirektoratet gir inntrykk av at barna gjør det dårligere enn forventa. Føler vi oss mislykka og prøver å drille ord og bokstaver enda mer? spør hun.

I så fall er det en dårlig løsning, meiner Toldnes.

Leik

– Å bygge leseferdigheter krever mye mer enn bare å kunne bokstavsammentrekking. Et godt ordforråd, for eksempel, er svært viktig. Leik med andre barn er en ypperlig arena for å lære nye ord. Det er alltid barn som kan ord andre ikke kan, og som flettes inn i leiken. Så det må vi sikre god tid til. Og vi har høytlesing. I dag leste vi fra «Detektivbyrå nr. 2», og fant ordet «åsted», sier hun, og fortsetter:

– Flere ord vi oppfatter som vanlige, og som gjerne brukes i læremateriale for den første leseopplæringa, de mangler i ordforrådet til svært mange av de yngste skolebarna. Ord som stige eller øks er det mange som ikke kan. For ikke å snakke om et ord som horisont. Så dette må vi bruke mye tid på, understreker Liv Janne Toldnes.

Ingen hast

Læreren fra Mære skole får støtte hos professor Magnhild Selås ved Universitetet i Agder.

– Det er viktigere at fem- og seksåringene leiker sjukehus enn at de terper bokstaver hvis målet er å gi dem det beste utgangspunktet for å bli gode lesere, sier Magnhild Selås.

Hun deler fullt ut oppfatninga til Liv Janne Toldnes, både om at ambisjonene om leseferdigheter har blitt dytta nedover i alder, og at det er helt unødvendig for å sikre gode lese- og skriveferdigheter.

– Å lære bokstaver og samle dem i ord har ingen hast, slår hun fast.

Å lese og skrive godt omfatter så mange flere delferdigheter enn bare å sette sammen bokstaver, ifølge Selås.

Ordforråd

– Det er for eksempel en helt synlig sammenheng mellom ordforråd og leseforståelse. God leseforståelse krever godt ordforråd. Leik er en svært viktig arena for å utvikle ordforrådet. Å gå ut og undersøke og snakke om ting vi kan se og oppleve, det er en annen. Det er mye viktigere å gi tid og rom for slike aktiviteter enn å mase med at alle førsteklassinger kan bokstavene til jul, sier hun.

Å legge omtanke i knep og tiltak som kan stimulere nybegynnerne til å se på at skriftspråk som spennende og nyttig er også viktig, ifølge Selås.

Tett på elevene

– Ønsket om at barna skal bli gode lesere fort kommer trolig fordi vi ønsker å finne og gi hjelp til de barna som har problemer med lesing og skriving. Men min erfaring er at de lærerne som er tett på elevene sine og kjenner dem, de oppdager dette også uten den unødvendige øvinga vi nå ser, sier hun.

Spørre Utdanningsdirektoratet

Liv Janne Toldnes har gitt uttrykk for meiningene sine i et innlegg på facebooksidene «Status lærer» og «Førsteklasselær», og fått stor tilslutning.

Der skriver hun blant anna: «Kan noen spørre Udir om de virkelig tenker at det er bekymringsfullt dersom en førsteklassing «bare» leser og skriver lydrette en- og tostavelsesord. Eller om det faktisk er helt normalt og helt ok?».

Finne de som sliter

Utdanningsnytt har tatt henne på ordet og sendt spørsmålet hennes til Utdanningsdirektoratet.

Avdelingsdirektør for prøve og eksamenstjenesten Frode Nyhamn svarer slik:

– Kartleggingsprøvene er laget for å finne elever som trenger ekstra oppfølging. Det er viktig at disse elevene blir sett tidlig slik at de kan få den tilrettelegginga de har krav på, sier han.

– Leseprøvene som ble gjennomført på 1. trinn i år var de samme som har vært gjennomført helt siden 2014. Vanskelighetsgraden har vært den samme så lenge prøvene har vært i bruk. Prøvene har blitt testet ut på et stort antall elever, og vi vet de har bidratt til å fange opp elever som trenger ekstra tilrettelegging.

– Til høsten kommer det nye digitale kartleggingsprøvene i lesing. De nye kartleggingsprøvene vil tilpasse seg den enkelte eleven. Vanskelighetsgraden på oppgavene vil bli justert underveis utfra hvordan eleven svarer. Det betyr at flere elever vil oppleve mestring med de nye prøvene. Det vet vi er viktig. Flere tusen elever har vært med på å teste ut både oppgaver og prøvesett, slik at de skal fungere godt og slik at elevene skal få en god opplevelse, avslutter Frode Nyhamn.