– Arbeid med mat i barnehagene er brudd på bemannings- og pedagognormen

Da Lillestrøm kommune i fjor forsøkte å fjerne mat i alle kommunale – og gjeninnføre matpakker – ble det opprør i deler av foreldregruppa.

– Det var en politisk sak der forslaget var bare å ha frukt, grønnsaker og melk i alle barnehagene. Lillestrøm er sammenslått av tre kommuner, så det har hele veien vært snakk om en harmonisering, men det var ikke alle tjenester og alt vi klarte å harmonisere. Min anbefaling for barnehagene var derfor å legge seg på det laveste nivået, sier Hagesæter. Forslaget innebar månedlig kostpenger på 61 kroner måneden, og matpakke jevnt over.

Men politikerne hørte på protestene.

– Vi endte på en hybrid, det vil si at vi i dag har tre ulike ordninger – i én og samme kommune, forklarer Hagesæter.

Det betyr også at Lillestrøm har tre ulike satser for kostpenger i de kommunale barnehagene. Kommunen består av de tre sammenslåtte kommunene Skedsmo, Fet og Sørum, og det er ordningene i de respektive kommunene som ble videreført.

Utdanningsnytt har skrevet om en kartlegging av matserveringen i 324 norske barnehager. Den viser at det ikke nødvendigvis er en sammenheng mellom hva barnehagene tar i kostpenger og kvaliteten på maten som serveres.

Les også: Hvem skal lage måltidene i barnehagen?

Skedsmo var den største kommunen før sammenslåing, og hadde ordningen som kommunen nå ønsket å innføre i alle barnehagene i storkommunen.

Tidligere Fet kommune hadde ikke noen kjøkkenassistenter, men personalet som laget mat, og en kombinasjon av varmmat noen ganger og brødmat, og 291 kroner i kostpenger.

Mens tidligere Sørum kommune hadde mer mat og dyrere kostpenger, det vil si 431 kroner i måneden.

– Det ble mye støy i foreldregruppa i de barnehagene som har mat, og mange henvendelser både til meg, til lokalpresse og politikere. Lillestrøm er en relativt stor kommune, med ulik demografi. Det vi så var at barnehager som ligger i områder med ressurssterke foreldre, ønsker mer matservering i barnehagene. Mens det er tyst i den andre delen.

Veilede foreldre

At kostpenger, som utgjør noen hundrelapper i måneden, kan være et problem for mange, er det ikke alle som forstår, tror kommunalsjefen. I Lillestrøm er det mange familier som på grunn av lav inntekt betaler lite eller ingenting for barnehageplass.

– Men barnehageloven sier ikke noe om moderasjon på kostpenger. 5-600 kroner i måneden for å finansiere matservering og ha kokk i barnehagen syntes vi var en ugrei byrde å legge på foreldre. Å forstå at andre ikke har det like godt økonomisk som deg, er det ikke alle som klarer. Det er ofte de ressurssterke, taleføre som ringer til kommunalsjefen – og mange jeg snakket med klarte ikke å se den andre siden da vi argumenterte for dette med økonomi.

LES: Espira barnehage i Halden har ansatt kokk i 80 prosent stilling, det er en luksus, sier styreren.

De fleste foreldre er opptatt av mat og hva barna spiser, mener Hagesæter.

– Da jeg jobbet i barnehage tidligere var det første foreldrene gjorde da de kom for å hente i barnehagen, å sjekke matboksen, og spørre barnet: har du spist maten din i dag. Det er mange måter å veilede foreldre på. På rødt nivå under koronapandemien, i en periode med matpakker, var det en av styrerne som fikk seg noen overraskelser da barna hadde med matpakker. Der fikk de et nytt innblikk i familien, og en inngangsport til å veilede foreldre i kosthold.

Hagesæter er ikke negativ til mat i barnehage.

– Jeg er negativ til at grunnbemanningen skal tas bort fra direkte arbeid med barn og bruke tid på dette. Selv ved sykefravær skal de lage mat. Kommunen hadde ikke økonomi til å ansette kokker og kjøkkenarbeidere, og vi ønsker i utgangspunktet ikke at pedagoger skal bruke tid på mat og matlaging, sier hun.

Hun sier det ikke er realistisk å ta med barn i matlaging med store barnehager på opptil 200 barn.

– Mange av barnehagene har manglende kjøkkenfasiliteter, og dette er komplekst og krevende. Det blir ikke en pedagogisk aktivitet rundt mat med 200 barn. De må gjerne lage mat – men det må være i andre omstendigheter.

Og det gjøres, forsikrer Hagesæter.

– Det lages grønnsakssuppe, det snakkes om grønnsaker, det lages ulik mat, og vi de kan lage pizza om det skal være til kosedag, og som en del av en pedagogisk aktivitet. Men da er det kanskje slik at én avdeling gjør det den ene dagen, og en annen neste dag – ikke til en hel barnehage.

LES: I Ås har alle kommunale barnehager eget kjøkkenpersonale

Storkjøkken

I Lillestrøm har de både store og små barnehager, og dertil ulike fasiliteter i lokalene.

– Vi har nå to nye, store, flotte barnehager i kommunen, som har fullt utstyrt storkjøkken, og har plan om å få på plass kjøkken og egen kokk.

Lillestrøm kommunes foreldreundersøkelse før jul viser at de private barnehagene skårer jevnt over bedre enn de kommunale.

– Og det er spesielt på mat de skiller seg ut. Den private barnehagen i vår kommune som tar mest i kostpenger, tar 600 kroner i måneden. Men blant våre kommunale barnehager så skårer de som har matservering ikke nevneverdig mer på mat. Det er interessante tall som vi klør oss litt i hodet over.

Planen er på sikt er å harmonisere tilbudet for alle barnehagene i kommunen.

– Vi må ikke lage tilbud som ekskluderer. Nå skal vi se på de to barnehagene som har åpna med storkjøkken. Og om vi skal finne ressurser til å ansette, uten å øke kostpenger for mye. Vi har ikke noe ønske om å gå over den høyeste kostprisen vi har i dag. Jeg tenker at vi som kommune har et særskilt ansvar for å ivareta alle.