Osloskolene får fortsatt ikke den oppfølgingen de ønsker seg

Skolene i Oslo får fortsatt ikke den støtten og oppfølgingen de har behov for etter omorganiseringen av administrasjonen i Utdanningsetaten viser en fersk evalueringsrapport som ble lagt fram for de ansatte 6. september.

På spørsmål til skolene, i hovedsak skoleledere, om Utdanningsetaten «adresserer skolens utfordringsbilde», svarer hele 40 prosent av respondentene at de er uenige i påstanden.

Utdanningsnytt har spurt direktør for Utdanningsetaten Marte Gerhardsen om hvordan hun reagerer på det.

– Vi må finne ut mer av hva som ligger i dette funnet. Rapporten viser at skolene opplever at de får støtte og hjelp når de trenger det, og god oppfølging fra sin nærmeste leder. Samtidig sier mange at de ikke opplever at administrasjonen er organisert på en måte som er relevant for skolens utfordringer. Vi skal nå gå i dialog med rektorene for å finne ut av hva det handler om, sier Gerhardsen.

Samtidig understreker hun at Utdanningsetaten ble omorganisert for bare to år siden.

– Vi hadde ikke forventet at alt skulle være på plass nå, men ba om en statusrapport for å få innspill til hvordan vi kan videreutvikle Utdanningsetaten fremover. Organisasjonsendringer tar tid, spesielt under en pandemi.

Skal endre kultur

Det hun er glad for er at rapporten viser er at skolene og ansatte i administrasjonen kjenner sine roller og oppdrag.

– Samtidig ser vi noen utfordringer vi allerede er kjent med og som vi jobber med, som at arbeidspresset er høyt og at det er vanskelig å få til godt samarbeid på tvers av ulike avdelinger og fagområder i administrasjonen, og mellom skolene, sier Gerhardsen.

– Utdanningsetaten ble i en rapport fra PwC beskylt for å være toppstyrt og ha elementer av fryktkultur og manglende ytringskultur. Nåværende byråd har lovet at alle etater i Oslo skal innføre tillitsbasert styring og ledelse og legge vekt på partssamarbeidet. Hvordan skal dere få til det?

– Vi ser på arbeidet med tillitsbasert ledelse i sammenheng med både omorganisering av administrasjonen og innføringen av nytt læreplanverk. Skolene skal styres mer på verdier og på retning, og ikke på detaljer. Det viktigste utviklingsarbeidet skjer i profesjonsfellesskapet på hver enkelt skole. Det mener jeg er rett vei å gå. Vi har kompetente skoleledere som brenner for skolen, og det ser ut til at denne undersøkelsen bekrefter at de får god oppfølging og kjenner sitt handlingsrom. Samtidig vet vi at det tar tid å innføre slike endringer.

Administrasjonen og skoleledere har svart

Hele 83 prosent av de ansatte i administrasjonen svarer i undersøkelsen at de har inntrykk av at skolene opplever at de får gode tjenester fra egen enhet og at de har god forståelse for skolenes behov. Hele 74 prosent mener det er tydelig hva egen enhet skal hjelpe skolene med og hvordan.

På den positive siden svarer også 68 prosent av skolelederne at de har opplevd å få god hjelp fra støttefunksjoner i Utdanningsetaten.

Undersøkelsen er todelt. Den har gått til alle ansatte i utdanningsadministrasjon. I tillegg har den gått til rektorene som fikk beskjed om at de kunne invitere en kontoransatt, en sosiallærer eller rådgiver, en leder for aktivitetsskolen (AKS) og en studieleder i videregående skole.

I alt 144 rektorer responderte.

Uklare styringssignaler

I forkant av undersøkelsen har det vært arrangert workshops på skolene der ansatte ble bedt om å komme med innspill til spørsmål. Men lærerne er ikke respondenter i undersøkelsen. Bakgrunnen for det er, etter det Utdanningsnytt kjenner til, at lærerne ikke har direkte kontakt med etaten. I hovedsak er det skolelederne som har direkte kontakt med administrasjonen i Utdanningsetaten.

Av svarene fra skolelederne går det fram at bare halvparten er enige i at det er tydelig hvilke forventninger skoleeier har til skolen. Og bare drøyt halvparten mener at styringsdokumentene er tydelige. Bare rundt 60 prosent oppfatter at «hovedmandatet til skolene er tydelig formidlet».

Bare rundt 30 prosent av skolelederne opplever at de har gode arenaer for å diskutere strategi, tildelingsbrev og oppdragsbrev. Mange av de ansatte i administrasjonen er delte i oppfatningen av om toppledelsen sender klare bestillinger nedover i organisasjonen. Hele 40 prosent er uenige, mens 29 prosent er enige.

Tregt å få avklaringer

Undersøkelsen viser at det fortsatt er en del uklarheter knyttet til beslutningsmyndighet. I administrasjonen mener nær halvparten av de spurte at det er utydelig hvilke beslutninger som kan tas på hvilke nivåer i Utdanningsetaten.

Respondentene i administrasjonen er delte i oppfatningen av om relevante fagmiljøer involveres i beslutningsprosesser. Rundt 34 prosent svarer at relevante fagmiljøer ikke involveres.

Om det går raskt nok å få avklaringer oppover i styringslinjen i Utdanningsetaten er det også uenighet om. Hele 42 prosent av skolelederne svarer at det ikke går tilstrekkelig raskt. Bare 24 prosent er fornøyde.

Blant de spurte i skoleledelsen er 76 prosent enige i at de får den oppfølgingen de trenger fra sin nærmeste overordnede. Videre svarer 67 prosent av skolelederne at det er tydelig hvilke beslutninger de kan ta på skolenivå.

Følger ikke opp tidligere funn

I 2019 laget konsulentselskapet PwC en rapport om arbeidsmiljøet i Utdanningsetaten. Den beskrev et arbeidsmiljø preget av lite trygghet, manglende åpenhet og frykt for represalier.

Det førte til at tidligere skolebyråd i Oslo, Inga Marte Thorkildsen (SV), arrangerte et eget seminar der ytringskultur var tema. Her deltok både daværende direktør Astrid Søgnen og tidligere hovedverneombud for Osloskolen Einar Osnes.

Det PwC-rapporten kartla var arbeidshverdagen til rundt 300 sentralt ansatte i Utdanningsetaten. Av rapporten gikk det fram at den interne kulturen på arbeidsplassen hadde lite rom for å gjøre feil, at det var lav takhøyde og at de ansatte opplevde mye kontroll fra sjefene.

PwC konkluderte med at det ikke var grunnlag for å konkludere med at det er en fryktkultur i Utdanningsetaten, men at det fantes elementer av dette «særlig grunnet en svak ytringskultur». Rapporten pekte også på behovet for å styrke tilliten mellom etaten og byrådsavdelingen.

Den nye rapporten tar heller ikke opp kontroversielle temaer som at toppledergruppen har vokst, eller at en del ansatte, blant annet i arbeidsmiljøteamet, forsvant.