Nesten ingen klager på lærere i Møre og Romsdal

Statsforvalterne i landets ti fylker har de to siste årene fått inn 230 klager fra elever som forteller at de er blitt krenket av en ansatt på skolen. I snitt får hvert fylke litt over 20 klager, men Møre og Romsdal fikk fem. Tre av dem gjaldt den samme læreren. Statsforvalteren i fylket vet ikke hvorfor så få melder fra hos dem.

– Statsforvalteren i Møre og Romsdal behandler det vi får inn og vurderer om vi på eget initiativ skal kartlegge antall aktivitetsplaner som opprettes, med utgangspunkt både i paragraf 9 A-4 og 9 A-5 i vårt fylke, sier Einar Hernborg, seniorrådgiver hos Statsforvalteren i Møre og Romsdal.

– Kan det tenkes at elever og foreldre ikke kjenner til klageretten? Eller er lærerne i fylket så flinke?

– Vi har ikke grunnlag for mene at elever og foreldre i Møre og Romsdal ikke kjenner til klageretten, ei heller om lærere i vårt fylke skiller seg ut i positiv eller negativ forstand, sier Hernborg.

– Opplyser om klageretten

I Agder kom det også få klager på paragraf 9a5 i opplæringsloven. Her var det åtte elever som meldte fra om at en ansatt hadde krenket dem.

Utdanningsdirektøren i Agder vet ikke hva det skyldes at relativt få elever i fylket klager. Han tror ikke forklaringen er at elevene ikke kjenner til klageadgangen.

– Vi vet vi har mange dyktige lærere, og at det er informert grundig og bredt om rettighetene knyttet til opplæringslovens paragraf 9a og 9a5, sier utdanningsdirektør Tore K. Haus. På to år er det bare åtte elever som har klaget.

– Siden vi har så få saker, er det også vanskelig å trekke noen konklusjoner ut fra materialet vi har, sier Haus.

UDF: Overrasket over at det ikke er flere mobbeklager fra elever

Oslo og Viken fikk flest klager i 2019 og 2020, her kom det inn 54 meldinger fra elever som opplevde at de ble krenket av en ansatt.

Nordland avviser flest klager

Samlet for hele landet avviste statsforvalterne syv elevklager, i 20 saker fikk ikke elevene medhold, mens 203 endte med at eleven fikk medhold i klagen.

Oslo og Viken, som mottar flest klager, avviste ingen saker, mens Nordland avviste fem saker, noe som utgjør en fjerdedel av klagene som kom inn til fylket.

– Det er vanskelig for oss å sammenligne oss med andre embeter når vi ikke konkret kjenner innholdet i deres saker og vedtak, sier Anita Kristiansen, seniorrådgiver hos Statsforvalteren i Nordland.

Statsforvalterne skal forholde seg til Utdanningsdirektoratets retningslinjer, men Utdannings gjennomgang av klagesakene viser at reglene tolkes ulikt. Nordland fylke fikk inn 20 klager i 2019 og 2020, men avviste fem av dem. Fylket avviser klager med begrunnelse i at en elev har skiftet skole. Det gjøres ikke i andre fylker.

– Når det gjelder elever som har byttet skole, er det vår praksis at dersom eleven gikk på den aktuelle skolen da vi mottok melding, så realitetsbehandler vi saken. Dersom eleven har sluttet på den aktuelle skolen da vi mottok melding, blir saken avvist, sier Kristiansen.

Dette var noe eleven klaget på, men Statsforvalteren i Nordland fikk støtte fra direktoratet om at saken ikke skulle behandles.

Ulik definisjon på hvilke elever som er særskilt sårbare

I 135 av sakene var det fastslått at eleven var særlig sårbar, i de andre vedtakene var det ikke mulig å fastslå hva Statsforvalteren konkluderte med.

– Det er en alvorlig feilslutning å tro at det er bare barn med en diagnose som er særlig sårbare. Vi vet at de ulike skolene og Statsforvalterne har forskjellig praksis. Blir det avdekket at eleven er særlig sårbar skal en strekke seg enda lengre for å skape et trygt skolemiljø. Det er derfor viktig å ha en riktig forståelse av hva særskilt sårbarhet er, sier Kjersti Botnan Larsen hos Barneombudet.