Fleksibel skolestart er en dårlig ide

Fleksibel skolestart er ifølge ordfører Kjetil Kivle (H) å «sette barnas behov settes foran systemets krav» (NRK Ytring, 10. februar). Det er minst tre grunner til at dette er en dårlig idé.

1. Den første er premisset om at «systemet» – altså skolen – er en uforanderlig mastodont der ikke alle passer inn. Hvis skolen ikke er tilpasset alle barn, er det skolen som må forandres, ikke barna. Forslaget rokker ved sentrale prinsipper om skolens ansvar for å tilpasse seg elevene. Om leken får en sentral plass og læringen tilpasses de barna som faktisk finnes, vil skolen være i stand til å ta imot alle barn. I en slik skole vil ingen være for «umodne».
2. Den andre er at fleksibel skolestart vil legge et uheldig press på barnehagene for at flest mulig av barna blir såkalt skoleklare. Vi risikerer at barnehagen tilpasser seg skolens undervisningstradisjon, og at barna bare får mindre tid til å leke og til å utforske alt de er interessert i. Det vil være uheldig for alle barn, ikke bare for de som ikke er klare til skolestart.
3. Den tredje er at dersom vi gir slipp på det grunnleggende prinsippet om at skolen skal være for alle, stiller det oss overfor noen spørsmål det er umulig å finne gode svar på: Hvilke av barna er klare for skolen? Hvordan skal det vurderes, og hvem skal avgjøre hvilke barn skolen ikke passer for?

Forslaget om fleksibel skolestart er i utakt med det positive som skjer i flere norske kommuner: I Kristiansand starter elevene hver skoledag med frilek. I Trondheim skal lek og fysisk aktivitet erstatte en del av den stillesittende og lærerstyrte undervisningen. På fire skoler i Tønsberg er halve tida i første klasse satt av til lek. På bakgrunn av evalueringen av seksårsreformen og konkrete erfaringer med beslutningen om at seksåringene startet i første klasse var feilslått, må flere slike forsøk ønskes velkommen.

Nytt tilbud skal få Trondheim-elevene opp av stolene

Her starter elevene hver skoledag med frilek