Anne Lindboe om avgangen:
– Jeg blir nærmest tatt til inntekt for Rødts politikk. Det er selvsagt helt feil.

– Avgangen din har fått mye oppmerksomhet. I den første pressemeldingen uttalte du at det var udramatisk. Så sa du til VG at det var «mindre dramatisk enn det så ut som». Hvor dramatisk er det egentlig?

– Det er fortsatt helt udramatisk. Det er en beslutning som har vokst frem over tid. Som jeg har sagt tidligere også, har det vært fire fantastiske år. Det er ingen konflikt verken med styret eller organisasjonen.

Les også: Når selskapsform blir viktigere enn tilbudet til barna

– Samtidig sier du til VG at du har «jobbet med noe forholdsvis kommersielt, men kjenner på et sterkt behov for å jobbe for profittmaksimering for samfunnet». Ble PBL-jobben for kommersiell?

– Absolutt ikke. Jeg har mye respekt for dem som har etablert private barnehager og unner dem avkastning på jobben de har gjort.

– Klassekampen slo opp at du advarer mot store aktører i barnehagesektoren?

– Den tittelen dro de for langt og har gjort at jeg nærmest blir tatt til inntekt for Rødts politikk. Det er selvsagt helt feil. De store aktørene bidrar med mye positivt i barnehagesektoren. Mitt poeng er at det er viktig at vi får en politikk nå som legger til rette for mangfoldet, og som sørger for at små, enkeltstående barnehager også overlever. Med barnehageforliket var det mange, spesielt mange kvinner, som fikk muligheten til å starte egne bedrifter og skape arbeidsplasser. Den muligheten forsvinner med det tilskuddssystemet vi har i dag og etter at man fjernet fri etableringsrett.

– Kan risikere den fine miksen

– I Norge eier fire store aktører, Læringsverkstedet, Fus-barnehagene, Espira og Norlandia hver tredje barnehageplass. Burde det ikke være slik?

– Det er det ikke noe galt med. Jeg mener derimot at den miksen vi har av private og offentlige barnehager i dag er ganske ideell. Man har en viss konkurranse, en privat sektor med stor grad av innovasjon og et godt fungerende kommunal barnehagesektor, samt et regelverk som bremser profittmotivet. Men med det finansieringssystemet vi har i dag, er de enkeltstående barnehagene under press, og det er bare de store aktørene som har mulighet til å kjøpe opp barnehager som kommer for salg. Da kan man risikere at den fine miksen vi har i dag, svekkes. Det mener jeg er ugunstig.

– Det er harde fronter i debatten om private barnehager versus offentlige. Regjeringen har varslet endringer i lovverket. Hva bør de gjøre?

– De bør sikre et minstetilskudd for alle, uavhengig av kommunen du drifter i, sette et tak på årsresultatet og skjerpe kravene til innhold og bemanning. Med strengere kvalitetskrav og bedre bemanning vil overskuddet automatisk være på et moderat nivå.

Les også: Advarer mot å lage skremmebilder av underskudd i private barnehager

Et samla PBL

– Hva har vært det beste med de fire årene i direktørstolen i PBL?

– Å få jobbe med fantastiske kolleger og ildsjeler og få være med på å fornye PBL. Jeg vil også trekke frem samarbeidet med Utdanningsforbundet og de andre fagforeningene om den nye pensjonsordningen. Og så vil jeg selvfølgelig nevne mitt hjertebarn «Barnas verneombud», ordningen som vil gi barnehageansatte kunnskap for å kunne oppdage og jobbe med vold og overgrep mot barn.

– Og det vanskeligste?

– Det har vært å balansere de forskjellige behovene til medlemmene i PBL. Men jeg tror fortsatt på at et samla PBL er bra. Det er mye mer som forener enn som skiller aktørene i privat barnehagesektor, ikke minst engasjementet for å skape barnehager med god kvalitet.