«Mulighetsmodellen» er den samme som byråd Sunniva Holmås Eidsvoll har kalt «blandingsmodellen». Oslo Arbeiderparti støtter modellen, men har nå gitt den et nytt navn. Tirsdag denne uken skal representantskapet i SV stemme over om de går for ny inntaksmodell.
19. mai avgjør Miljøpartiet de grønne om de støtter en ny inntaksordning.
Det var stabssjefen til byrådsleder Raymond Johansen, Eileen Fugelsnes, som presenterte forslaget til ny inntaksmodell. Et utvalg ledet av Ubah, Aden, Arbeiderpartiets fraksjonsleder og utdanningspolitiske talsperson i Oslo, har ledet utvalget som innstilte på ny inntaksmodell.
Delegat Rolf Lasse Lund var en av dem som argumenterte for en utsettelse av vedtaket. Han hevdet at mulighetsmodellen bare skraper litt på overflaten og at modellen ikke går langt nok. Andre delegater var usikre på om den nye inntaksmodellen er godt nok utredet.
LES: Hard ordveksling om å endre inntaksmodell i Oslo
Under voteringen var det de utålmodige som vant fram. Forslaget om utsettelse falt. Av de 182 delegatene var det kun én som ikke støttet innstillingen fra utvalget om å gå for en ny inntaksmodell til de videregående skolene i Oslo, kalt «mulighetsmodellen».
– Dette er historisk. Nå gleder jeg meg til å drive valgkamp, sa Aden etter at vedtaket var fattet.
Debatten om ny inntaksmodell gikk parallelt med en debatt om å prioritere yrkesfag. Også det forslaget endte med å bli vedtatt.
Aller mest aktive i debatten om ny inntaksmodell var de yngste delegatene, blant annet var mange AUF-medlemmer fra Oslo på talerstolen.
Alle har ikke like muligheter
Delegat Isak Andersson var opptatt av at det karakterbaserte inntaket ikke gir alle like muligheter.
– For ett år siden sto jeg overfor flere valg. Skulle jeg gå på Elvebakken, Katta eller søke meg til Restaurant– og matfag på Etterstad videregående skole? Jeg hadde mange muligheter, men sånn var det ikke for mange av de andre i klassen min. Mange av dem jobbet hardt hver dag uten å få gode nok karakterer til å kunne velge. For dem sto valget mellom å gå på en skole som ligger rett ved der de bor, eller en skole på den andre siden av byen.
– Dette er for dårlig. Når vi skal utforme ny politikk må målet være å gi elever like muligheter. En blandingsmodell tar ikke fra noen deres muligheter. Tvert imot gir den muligheter til de elevene som trenger valgmuligheter aller mest. Unge Høyre har i det siste reist rundt til alle skolene i Oslo og kjørt en skremselskampanje mot alt som ikke er rent karakterbasert opptak. For Høyre vil alltid løsningen være å sette de flinke i en klynge ett sted og la oss andre være et annet sted, sa Andersson.
Nå har vi nettopp hatt en debatt om hvordan vi skal vinne valget i 2023. Vi skal vinne valget fordi alternativet er en by med større forskjeller, færre muligheter og et mer delt samfunn. Vi skal ha selvtillit på det vi vedtar nå. For vi skal skape en skole der alle har mulighet til å lykkes, sa han til jubelrop og høylytt applaus fra salen.
Ga navn til mulighetsmodellen
Agnes Nærland Viljugrein som nå er Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, var den som foreslo å døpe den nye inntaksordningen til mulighetsmodellen.
Hun sa: – I Oslo har vi et skolesystem der skolene konkurrerer mot hverandre og elevene konkurrerer med hverandre, der skoler betaler for kinoreklame og sponser innlegg på Facebook for å få elever til å velge deres skole. Det fører til at skolene våre er blitt et marked. Hva er det vi holder på med? Vår oppgave er å sørge for at alle skoler i Oslo har et godt skoletilbud til sine elever, at alle skoler gir deg mulighet til å ta en god utdanning, sa hun.
Om alternativet til å endre inntaksordning, sa hun:
– Kan vi ikke bare gjøre noe for de skolene som trenger det mest? Spør noen. Det har vi prøvd. Vi har endret finansieringsordning, vi har fått på pass flere lærere, vi har innført systemer for å fange opp elever som faller fra. Men det blir ingen reell forskjell på strukturene før vi tar tak i rota til problemet, nemlig at vi har et inntakssystem som aktivt motarbeider at alle får like gode muligheter til å lykkes.
Om hvorfor hun ønsker å endre navn til mulighetsmodellen sa hun:
– Vi må slutte å snakke om blandingsmodellen, for den vil ingen ha. Så når vi fatter vårt vedtak i dag, da bestemmer vi også navnet. Jeg vil opprettholde mitt forslag om å kalle det mulighetsmodellen. Kritikken fra Høyresida vil komme, men den takler vi. For vårt forslag vil gi alle elever mulighet til å søke på den skolen de ønsker å komme inn på, sa hun.
– Markedsskolen satt i system
Delegat Mansoor Hussain sa at Osloskolen trenger at Oslo Arbeiderparti har høye ambisjoner.
– Vi skal ha høye ambisjoner om faglige resultater og høye ambisjoner om å gjøre noe med forskjellene i denne byen. Da tenger Osloskolen sosialdemokratisk politikk. Dagens karakterbaserte opptak er markedsskolen satt i system. Den er et ledd i Høyresidas mål om å rive ned den velferdsstaten som generasjoner før oss har kjempet for her i denne salen. Dagens segregering i Osloskolen er uholdbar, fastslo han.
Hussain skulle helst sett at ny modell gikk enda lengre i å endre inntaket.
– Jeg kunne godt ha tenkt meg en modell som er enda mer radikal enn mulighetsmodellen. Men jeg vil ikke la høyresidas markedstenkning få fortsette å styre skolevalgene i Oslo, sa han.
Han var samtidig klar på at mulighetsmodellen ikke løser alle problemer.
– En ny inntaksmodell er ikke løsningen på alle skolepolitiske problemer. Men en ny inntaksmodell vil hjelpe oss å gjøre noe med segregeringen i Osloskolen. Det får oss nærmere en skole som utjevner forskjeller. Stem for mulighetsmodellen, vi har ikke tid til å vente lenger, sa han.
Store forskjeller i skolehverdagen
Maria Qureshi sa: I dag skal vi gjøre et vedtak som blir med på å utjevne forskjellene i Osloskolen. Sammen med AUF har jeg besøkt hver eneste videregående skole i Oslo. På den ene siden av har vi skoler der alle elever har topp karakterer. På den andre siden har vi skoler der lærerne må bruke halvparten av tiden sin på å få ro i timen og på å få elevene til å følge med, sa hun.
– Høyre kaller dette for «fritt skolevalg». Men valget er ikke fritt for de fleste elevene i Oslo. Karakterbasert inntak gagner kun elever med de beste karakterene. Vi må tenke rettferdig. Vi skal ha en skolepolitikk som gir like muligheter til alle, som ikke favoriserer kun elever med ressurssterke foreldre. Jeg vil ha et skolesystem, der elever kan få søke seg til Elvebakken eller Nydalen selv om de ikke har de aller beste karakterene. Da må vi gjøre noe med inntaksmodellen, sa hun.
Men heller ikke Qureshi mener nytt inntakssystem er hele løsningen.
– Vi må bruke flere verktøy for å gjøre de minst søkte skolene mer attraktive. Vi har tatt viktige grep før, blant annet gjennom å endre finansieringsmodellen. En ny inntaksmodell er et nytt skritt i riktig retning for å utjevne forskjeller. La oss være på lag med enda flere elever og gi enda flere valgfrihet, sa Qureshi.
Få valg med under 4 i snitt
Delegat Emre Gjul–Jensrud sa:
– Da jeg søkte videregående ville vi i vennegjengen fortsette på samme skole. Noen av oss kunne velge fritt mellom de fleste skolene. Men de med litt dårligere karakterer kunne nesten ikke velge noen skoler. Det er ingen ting med dagens karakterbaserte inntak som er fint for andre enn de som har toppkarakterer. Har du under 4 i snitt, kan du bare velge mellom seks av 22 videregående skoler. Da må vi huske hvem vi er til for. I dag må de som trenger et godt læringsmiljø aller mest, gå på skoler der rundt halvparten av elevene dropper ut av videregående.
Han la samtidig vekt på at dagens ordning også har ulemper også for de flinkeste.
– Dagens ordning fungerer heller ikke bra på de skolene som er vanskelige å komme inn på. På Nydalen videregående er det nesten ingen elever med minoritetsbakgrunn. På Edvard Munch videregående er nesten 80 prosent av elevene jenter og på Elvebakken har ingen av elevene på studiespesialiserende under 5,2 i snitt, sa han og avsluttet med følgende appell:
– Ingen er tjent med segregering. Ingen er tjent med store forskjeller. Vi er nødt til å gjøre noe med dette nå. Jeg mener at karakterer fortsatt skal bety noe, men det kan ikke være det eneste som betyr noe. Derfor er det lurt med en modell som gjør at halvparten av elevene kommer inn på bakgrunn av karakterene sine, mens den andre halvparten har forskjellig karaktersnitt. Da trenger du ikke å se at alle vennene dine begynner på Foss videregående, men du har for dårlige karakterer til å søke. Mulighetsmodellen er ikke perfekt, men den sikrer flere elever muligheten til å komme inn på den skolen de vil, sa han.
Delegat Vilde Marie Ørnung sa at det går 20.000 elever på Oslos videregående skoler som med dagens karakterbaserte inntak er fordelt etter et system som fører til segregering.
– Segregeringen er godt dokumentert i inntaksutvalgets rapport. Mulighetsmodellen løser ikke alle problemer, men den gir flere elever mulighet til å velge flere skoler enn i dag, sa Ørnung.
