En av fire lærere i grunnskolen utsettes for vold og trusler

– Vold og trusler er en større utfordring i undervisningssektoren enn i andre bransjer i Norge, sier Elisabeth Goffeng, seniorrådgiver ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).

På oppdrag fra Arbeidsdepartementet har STAMI utviklet verktøy for å kunne jobbe med arbeidsmiljøet i ulike bransjer. I desember rulles verktøyene for lærerne ut.

Vold og trusler

Hver tredje år utarbeider Statistisk sentralbyrå levekårsundersøkelsen. Der intervjuer de et representativt utvalg av ansatte i forskjellige bransjer, inkludert de som jobber i undervisning.

– Vi har tatt utgangspunkt i den forskningen og hva som er de mest fremtredende utfordringene for ansatte i undervisningssektoren, forteller Goffeng.

Fem utfordringer peker seg ut:

• Lærere på 1-10 trinn har over fire ganger så høy risiko for å bli utsatt for vold og trusler sammenlignet med yrkesaktive ellers i samfunnet. Vold eller trusler om vold omfatter hendelser av ulik alvorlighetsgrad. Det kan dreie seg om slag, spark, dytting, lugging eller andre fysiske angrep.
• 19 prosent av lektorer og pedagoger oppgir å være involvert i ubehagelige konflikter med elever siste år. Konflikter med elever (og foresatte) er en utfordring som peker seg ut i videregående skole.
• 31 prosent av ansatte i undervisningssektoren oppgir at de opplever høye emosjonelle krav i arbeidet. Ubalanse mellom egne følelser og de følelsene man må vise utad for å kunne møte barn og unge på en god måte kan over tid føre til økt risiko for utmattelse og sykefravær.
• 43 prosent av de ansatte i grunnskolen og 44 prosent av de ansatte i videregående sier at de sjelden eller aldri får tilbakemeldinger på jobben de gjør, verken positive eller negative.
• 23 prosent av grunnskolelærere og 22% av lektorer i videregående oppgir at jobben forstyrrer privatlivet.

28 prosent av lærerne oppgir dessuten at fravær skyldes helseproblemer som helt eller delvis er forårsaket av jobben.

– Stor påkjenning

Med utgangspunkt i levekårsundersøkelsene har så STAMI-forskere laget film av intervjuer med ledere og ansatte ved fire skoler, Apalløkka ungdomsskole i Oslo, Kragerø skole, Hersleb videregående i Oslo og Årstad videregående i Bergen. De har også snakket med forskere som gir sine råd til hvordan arbeidsmiljøutfordringer kan løses.

Tanken er at filmene og verktøypakka "En bra dag på jobb" skal brukes for å diskutere utfordringene på ens egen arbeidsplass og mulige tiltak.

– I snitt har sju prosent av de yrkesaktive i Norge vært utsatt for vold og trusler i løpet av ett år. (2019-tall. red.anm.). For grunnskolelærerne er tallet 26 prosent, sier Elisabeth Goffeng.

Det i vernepleieryrket, pleie og omsorg og politi at tallet er høyere.

– Å utsettes for vold og trusler over tid er en stor påkjenning. Det er helt essensielt at man har en arbeidsgiver som ivaretar deg i en slik situasjon. Det er viktig med god støtte i leder og kolleger, og helt avgjørende at skolen har gode rutiner for å håndtere slike situasjoner, sier hun.

– Vi har tidligere skrevet om Bærum kommune, en av kommunene som kurser sine lærere i å håndtere utagerende elever. Er det et godt tiltak, mener du?

– Absolutt. Slike kurs kan trene lærerne på situasjoner de kan komme i, og gi dem mer kunnskap om hva de kan gjøre for å forebygge at situasjoner eskalerer.

Utmattelse og sykefravær

«Høye emosjonelle krav» er en annen utfordring som er går igjen for lærerne. 31 prosent av de ansatte i utdanningssektoren oppgir at de opplever det.

– Lærere forteller oss at en del av deres jobb er å møte elevers følelser hver dag. Og de kan oppleve en ubalanse mellom det de egentlig selv føler, og følelsene de må vise utad, for å kunne møte barna på en god måte. Slike emosjonelle krav i seg selv er ikke negativt, men hvis du må legge lokk på egne følelser over tid øker det risikoen for utmattelse og sykefravær, sier Goffeng.

Hun peker på at forskning viser at åpenhet, og det å ha støttende kolleger, gjør det lettere å stå i utfordringen.

– Men lærere fortalte oss at de slet mer med denne balansen da de var nyutdannet. De fortalte også at de støtter hverandre i slike situasjoner.

Forebygging

– Hva med dette med mangelen på tilbakemeldinger fra ledere. Hvorfor er det slik i skolen?

– Da vi snakket med både ledere og lærere fikk vi inntrykk av at årsaken er at mye av undervisningen foregår alene, og at lederne i skolen har mange ansatte å forholde seg til. Samtidig ble jeg imponert over ordningen noen skoler har fått på plass, der de bevisst bytter på å være til stede i hverandres klasserom, nettopp med tanke på kunne gi hverandre tilbakemeldlinger, sier Goffeng.

Hun håper så mange som mulig tar det nye verktøyet i bruk. Hun mener at når de er så mange som lærere som sier at fraværet skyldes helseproblemer som helt eller delvis er forårsaket av jobben, så er det viktig at skolene jobber med å forbedre arbeidsmiljøet, slik at de kan forebygge bedre.

– Vi definerer arbeidsmiljø som hvordan man planlegger, organiserer og utfører selve arbeidet. Derfor vil arbeidsmiljøet være ulikt i ulike bransjer. Verktøyet vårt, "En bra dag på jobb", tar utgangspunkt i de særskilte arbeidsmiljø-utfordringene den enkelte bransje har, forklarer Goffeng.

– Løsningene trenger heller ikke være så ressurskrevende. Mange av de psykososiale utfordringene som er framtredende i skolen kan løses ved at man løfter dem, snakker om dem og kommer til enighet om hva man som kollegium kan gjøre i fellesskap.