Arbeiderpartiet sa ja til å innføre heldagsskole for de minste

Denne helgen er det landsmøte for Arbeiderpartiet i Folkets hus i Oslo. 

Under sin tale kunne kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun fortelle at de hadde to store nyheter å komme med: De vil skrote kartleggingsprøver i første klasse og de vil innføre konseptet heldagsskole for de minste. 

–  Vi går til valg på å innføre heldagsskole for de minste. Det gjør at vi endrer dagens modell fra undervisning først, også lek etterpå til en skolehverdag som er preget av aktivitet, lek, læring og næring gjennom hele skoledagen. 

Forslaget som ble vedtatt lyder slik: 

«Heldagsskolen skal ikke innebære flere undervisningstimer, men være et helhetlig tilbud hvor skole og SFO-kjernetiden i større grad knyttes sammen, og tilpasses barnas behov for både læring, lek og gode måltidsstunder gjennom skoledagen.»

Mer variert hverdag

I et intervju med Utdanningsnytt forteller Nessa Nordtun mer om ideen bak heldagsskolen.

– Hva slags problemer skal heldagsskolen løse?

– Forskjellene blir større og større i landet vårt, og skolen er den virkelig store fellesarenaen vi har. Det å gjøre den best mulig og åpne den opp for flest mulig, er viktig. Det handler om at ikke alle barna våre får ta del i viktige kulturtilbud eller idrettstilbud utenfor skolen. Det ønsker vi at de skal, slik at hverdagen deres blir mer variert. 

– Timetallet med undervisning skal ikke endres, hvordan skal dere sikre at det ikke blir veldig glidende overganger og reelt sett flere timer?

– Det er viktig å si at dette skal utredes. De kommunene som har gjort noen forsøk med dette har gjort det i godt samarbeid med alle involverte parter. Det er viktig for at det skal bli best mulig. 

– Elise Waagen har vært kritisk til timeantallet i skolen allerede: virker det ikke litt motsigende å holde de lenger på skolen?

– Nei, fordi de er allerede så lenge på skolen. Nesten alle barn går på SFO, og der ligger rammen for å få dette til. Men det er riktig at det totale undervisningstimetallet er mye høyere i Norge enn i andre sammenlignbare land, sier hun og viser blant annet til Finland. 

– Det har vi vært kritiske til hele veien. Tendensen har vært at vi ser at elevene strever med lesing og skriving, også innfører man flere og flere timer. Derfor har vi satt ned utvalget som heter «Fremtidens skole», som skal levere sin innstilling til sommeren 2026, for å se på dette.

Saken er oppdatert 5.4.2025 kl 15.50 med at forslaget er vedtatt. Red