Ikke ett minutt ekstra!

Nå er vi der igjen at vi ser hva arbeidsgiversiden mener vi er verdt. Fortsatt mindrelønnsvekst tvinger oss til å streike! Noen streiker nå for oss alle. For resten av oss må det nå være slutt med å jobbe gratis, slutt med å strekke oss litt lenger og slutt med å vanne ut arbeidstidsavtalen som vi streiket for å beholde i 2014!

Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet, SFS2213, sier klart og tydelig at et lærerårsverk er 1687,5 timer i året. Hverken mer eller mindre. Dette må vi begynne å ta på alvor, og vi må slutte å skjule at arbeidstiden ikke strekker til. Hvorfor skal vi bidra med mer enn vi får betalt for? Vi skal ikke jobbe ett minutt ekstra!

Mange lærere svarer på Teams, tar telefoner og svarer på e-post fra foreldre, kolleger og andre utenfor planfestet arbeidstid, det vi tidligere kjenner som bundet tid. Slutt med det!

Arbeidstidsavtalen er klar. På barnetrinnet, ungdomstrinnet og videregående skoler er planfestet arbeidstid henholdsvis 1300, 1225 og 1150 timer fordelt på 38 uker med fratrekk av 45 timer for planleggingsdagene. Planfestet tid skal først og fremst brukes til undervisning, for- og etterarbeid knyttet til undervisning og faglig ajourføring, men alle andre pålagte oppgaver skal også gjøres i den planfestede tiden.

Den planfestede tiden skal du ha en oversikt over ved skolestart. Du skal vite når du starter og når du slutter hver dag. Du har rett på en samtale med rektor om din arbeidsplan, og du kan ta med deg tillitsvalgt. Denne planen må være på plass for at du skal kunne ha oversikt over din egen arbeidstid.

Les også: Beretningen om et varslet profesjonsmord

Velger du å arbeide mer enn planfestet tid på skolen? Da skal du jobbe mindre hjemme. For en barneskolelærer fordeles 43 timer i uken på 33 timer på skolen og ca. 10 timer som disponeres av læreren selv. De 10 timene du rår over selv skal brukes til for- og etterarbeid og faglig ajourføring. Ikke til andre oppgaver! Mange har økt planfestet tid i sine lokale avtaler, og skal tiden læreren disponerer selv reduseres tilsvarende.

Utviklingssamtaler, møter, samarbeid med kolleger og andre instanser, og også tid til planlegging er oppgaver som utføres i planfestet arbeidstid. Alt av foreldremøter, avslutninger o.l er også en del av den planfestede tiden. Utføres arbeidsplanfestede oppgaver utenfor den ordinært oppsatte planfestede arbeidstid, blir det fort delt dagsverk og kveldstillegg. Dersom man i tillegg glemmer å flytte tid innenfor rammene i avtaleverket, kan man også få overtidsbetalt.

Vi kan ikke alle streike, men vi kan alle vise hva som skjer om vi ikke jobber gratis lenger. Hva som skjer om vi for eksempel kun svarer på e-poster i planfestet arbeidstid. At vi gjør det vi skal når vi skal, hverken mer eller mindre! Vi må vise hva som skjer om vi faktisk følger vårt eget avtaleverk til punkt og prikke. Da må vi slutte å gjøre andre oppgaver enn for- og etterarbeid og faglig ajourføring i den tiden vi har til egen disposisjon. Nå gir vi ikke ett minutt ekstra tid lenger! Vi gjør det vi får betalt for. Hverken mer eller mindre!