Regjeringen fjerner kompetansekravene for lærere utdannet før 2014
Med lovforslaget regjeringen kommer med til våren er avskiltingsvedtaket historie. Samtidig dobler de antall videreutdanningsplasser i praktisk-estetiske fag.
– Vi er i gang med jobben som vil reversere avskiltingen av erfarne lærere. I løpet av våren vil vi komme med et et lovforslag og innen 2025, som nå er fristen for å oppfylle kompetansekravene, vil loven være endret, lover kunnskapsminister Tonje Brenna.
I 2014 gikk et flertall på Stortinget inn for å vedta nye kompetansekrav i norsk, engelsk, matematikk, tegnspråk og samisk.
Kravene innebærer at en lærer må ha 30 studiepoeng i fag for å kunne undervise i disse fagene på barneskolen og 60 studiepoeng i ungdomsskolen. I 2015 ble det bestemt at kravene ble gjeldende for alle lærere, uansett når de er utdannet.
Dermed ble mange tusen lærere utdannet før 1. januar 2014 ikke lenger kvalifisert for å undervise i fagene fra 2025 om de ikke tok videreutdanning.
Allerede den gangen viste lærerorganisasjonene stor motstand mot den såkalte avskiltingen av erfarne lærere. I valgkampen i høst innrømmet Arbeiderpartiet, som stemte for forslaget i 2015, at det hadde slått feil ut. Og da Støre-regjeringen var et faktum, lovet sjefen sjøl å reversere vedtaket innen 100 dager.
Nå har 100 dager gått. Og selv om et lovforslag ikke ligger på bordet ennå, kan kunnskapsministeren nå fortelle om hva det vil inneholde.
Mer videreutdanning i praktisk-estetiske fag
– I lovforslaget vil vi fjerne kompetansekravene for å undervise i spesifikke fag for lærere utdannet før 2014. I tillegg dobler vi antall videreutdanningsplasser i praktisk-estetiske fag. Til sammen vil det gi den enkelte skoleleder og lærer mulighet til å se helhetlig på kompetansen ved skolen og identifisere hvor de har behov for påfyll, sier Brenna.
– Til nå har statlige føringer styrt videreutdanningsmulighetene. Men vi har tillit til at dette vet de som jobber i skolen bedre enn oss.
– Høyre mener at en reversering av vedtaket fra 2014 verken vil komme elevene eller lærerprofesjonen til gode. Hva oppnår dere ved å fjerne kompetansekravene?
– Med vedtaket i 2015 bommet vi på hvilke krav det er fornuftig å stille. Vi vil ha lærerutdanna lærere i skolen, men å bruke 1,7 milliarder i året på å få lærere til å videreutdanne seg i i tre fag, selv om de har masse kompetanse og erfaring, og uten at vi vet om det er behovet de eller skolen har, er feil. Vi mener det er fullt mulig å lære matematikk på sløyden og øve på å lese i mat og helse. Vårt mål er en mer praktisk og variert skole der fagene virker sammen for at elevene skal få best mulig læring.
Les også: Nytt utvalg skal vurdere etter – og videreutdanningen for lærere
– Mindre detaljstyring
– Men har ikke kompetansekravene i seg selv lagt et press på skolelederne og sørget for at flere lærere faktisk får etter- og videreutdanning?
– Jeg både håper og tror at lærere som tenker at de trenger påfyll vil få den muligheten også i fremtiden. Nå sier vi at vi stoler på lærerne og deres ledere i å identifisere hvilket påfyll de trenger. Med doblingen av plasser i praktisk-estetiske fag så blir mulighetene større, men detaljstyringen er blitt mindre.
Brenna lar seg heller ikke skremme av de siste tallene fra Utdanningsdirektoratets statistikkbank, GSI. De viste at 14 prosent av norsklærerne, 19 prosent av matematikklærerne og 31 prosent av engelsklærerne ikke oppfyller kompetansekravet.
– Et visst antall studiepoeng trenger ikke si så mye om hvor god du er til å undervise i et fag, og er du lærerutdannet har du masse kompetanse uansett, sier Brenna.
– Svekker satsingen på lærere
Hos Høyre er de derimot negative til regjeringens forslag. Jan Tore Sanner, skolepolitisk talsperson i Høyre sier til NTB at regjeringen svekker satsingen på lærerne.
– Regjeringen svekker satsingen på lærerne og grunnleggende ferdigheter i skolen gjennom å senke kravene til lærerne og ikke prioritere videreutdanning i norsk, matte og engelsk, sier Sanner.
