Forslagene til endringer i barnehageloven bidrar til å sette barna i fokus, ikke eierne
Debatt: Det nye forslaget kan føre til at enda flere kommuner velger å satse på bedre bemanning.
Publisert
Sist oppdatert
Høsten 2023 kom det et høringsnotat med forslag til endringer i barnehageloven og forskrift om styring og finansiering av barnehagesektoren. Mye av grunnlaget er en videreføring av Storberget-utvalget sitt arbeid, som var på høring i 2021.
Jeg registrerer at det er en del reaksjoner og at noen hevder forslagene vil føre til at de private får mindre penger enn de kommunale, at foreldre får mindre valgfrihet, at barnehagetilbudene blir dårligere og at attraktive barnehageplasser blir lagt ned. Jeg forstår at det er mye usikkerhet rundt forslagene og at det er ulike erfaringer med kommunene, men jeg oppfordrer alle til å sette seg godt inn i forslagene selv. Det kommer tydelig frem at de scenariene som en del tegner opp, verken er intensjonen med eller mulig med lovforslagene.
Årsaken til endringene handler i stor grad om at en god del kommersielle barnehageeiere har tjent store penger på barnehage slik tilskuddsordningene har vært. Særlig fordi finansieringen består av offentlige midler og foreldrebetaling, er det hensiktsmessig at disse pengene blir brukt til beste for barna, ikke til profitt. Det er derfor høyst nødvendig med et skjerpet lovverk. Høringsforslaget innebærer at i stedet for dagens formål med finansieringen, som er likebehandling av (ulike) barnehager, skal finansieringen innrettes mot at «barna i kommunen får et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet» (forslag til ny paragraf 19).
Det betyr at det er barna og deres tilbud som er i fokus, ikke eierne. Dermed vil også barnehager som koster mer å drive, som små barnehager, barnehager som ikke er i kjede, barnehager i grisgrendte strøk eller i levekårsutsatte strøk kunne få bedre muligheter enn før til å drive med kvalitet.
Kommunene kan ikke fordele slik de selv vil
Det er likevel ikke sånn at kommunene kan fordele penger slik de selv vil. Kommunene må lage forskrifter, noe som gir forutsigbarhet. Det ligger kriterier i forslaget for hva som skal spille inn, hvordan ulike tilskudd skal kunne begrunnes saklig og som alltid i kommunene skal budsjetter og tilskudd behandles etter forvaltningsloven, forslag skal sendes på høring og dermed gir det mulighet for andre å komme med innspill til politikerne.
Loven gir ingen åpning for at kommunene systematisk kan forskjellsbehandle private og kommunale barnehager. Bemanningsnorm, barnehagelov og forskrift om pedagogisk bemanning må kommunene fremdeles følge og finansiere. I tillegg gir forslaget kommunene mulighet til å stille forsterkede krav dersom de også finansierer kravene både i de kommunale og de private. Det betyr at det nye forslaget kan føre til at enda flere kommuner velger å satse på bedre bemanning.
Befolkningsutviklingen er forskjellig i kommunene og det har betydning for behovet for barnehageplasser. Med dagens ordning har kommunene ingen mulighet til å se på det samlede behovet og redusere eller øke hvor mange barn private barnehager skal/ kan ta inn. Det betyr at ved reduserte barnetall er det bare kommunale barnehager som kan vedtas nedlagt. Det har noe å si for fordelingen mellom private og kommunale, og det kan ha noe å si for det samlede tilbudet, altså mangfoldet og valgfriheten til foreldrene, i kommunen.
I høringsforslaget foreslås det derfor at de demokratisk valgte politikerne i en kommune skal ha mulighet til å redusere antall barnehageplasser en barnehage er godkjent for dersom det er overkapasitet i hele eller deler av en kommune. Kommunen skal ifølge forslaget ta utgangspunkt i at reduksjonen skal fordeles jevnt mellom barnehagene i kommunen, men kan gjøre vurderinger om behovet i ulike deler av kommunen og om det er behov for å opprettholde plasser i barnehager med særskilt profil.
Hvert tiende år
Endringene kan ifølge forslaget ikke skje oftere enn hvert tiende år og skal varsles minimum to år før. Prosessene skal også skje etter vanlige politiske og forvaltningsmessige prosesser, det vil derfor være mulig for alle å komme med innspill.
Jeg kjenner ikke igjen høringsforslaget i mange av innleggene om finansiering og styring av sektoren. Dersom mange av høringssvarene svarer på noe som ikke er en del av forslaget, mister de påvirkningskraft. Det er synd, for forslaget er ikke perfekt og det er viktig med innspill fra sektoren for at de skal bli best mulig.
Jeg oppfordrer derfor alle som er engasjert i dette om å lese høringsnotatet. Dersom du ikke har anledning til å lese alt, bør du ta deg tid til å lese sammendraget og bakgrunnen for forslagene, samt de faktiske lovforslagene som du finner helt sist. Det er ut fra det du kan gi relevante innspill til høringen for å påvirke slik at de endelige endringene blir mest mulig treffsikre. Og det er vel målet?
