– Mitt doktorgradsprosjekt handler om stressnivået hos de
minste i barnehagen. Å måle barns kortisolnivå gir oss en indikasjon på hvordan
de har det i barnehagen. Forskning har vist forhøyet nivå av stresshormonet
kortisol hos de minste barnehagebarna. Det dreier seg ikke om giftig stress,
men jeg ville undersøke dette nærmere.
2. Hva har du funnet ut?
– Jeg har sett på barnas stress under tilvenningsperioden i
barnehagen, samt stress gjennom et helt barnehageår. Under tilvenningen er
barna lite stresset mens foreldre fortsatt er til stede i barnehagen. De første
dagene uten foreldre er derimot krevende – og barna har et betydelig forhøyet
stressnivå. Etter fire til seks uker i barnehagen har stressnivået sunket, og
det ser ut til at barna har funnet seg til rette i barnehagen. De aller yngste
barna trenger gjerne litt lengre tid på å falle helt til ro.
– Jeg har funnet ut
at kortisolnivået synker om kvelden under hele tilvenningsperioden. Barna
slapper godt av når de kommer hjem. Når vi ser på barnas kortisolnivå gjennom
et helt år i barnehagen, ser vi at de fortsetter å være noe stresset i
barnehagen utover året, men at det blir mindre utpreget med tiden. Samtidig ser
det ut som om det hoper seg opp noe stress i barna. Dette innebærer at de blir
mer slitne om kvelden. Dette gjelder spesielt barn som har et lavere
aktivitetsnivå enn gjennomsnittet, samt barn som de ansatte opplever at ikke
trives så godt.
Kathrin Nystad (34)
Stipendiat ved Regionalt kunnskaps-
senter for barn og unge (RKBU) – psykisk helse og barnevern ved NTNU i Trondheim. Disputerer 13.
oktober i år.
Doktorgrad:
Toddlers' childcare stress across context and time. Små barns barnehagestress på tvers av kontekst og tid
Mål med forskningen: Å få en bedre forståelse for hvordan
små barn opplever det å starte og å være i barnehage. Jeg håper å finne ut om
det er praksis som forårsaker, eller demper, stress – og om det er barn som er
mer utsatt for stress i barnehagen enn andre.
3. Hva tror du forskningen din vil bety for barnehagene i
Norge?
– Jeg håper at jeg kan bidra til en bedre forståelse av små
barns opplevelser i barnehagen. Funnene så langt støtter opp under en anbefalt
tilvenningsmodell der foreldrene er til stede mer enn tre dager i barnehagen.
Funnene viser også at små barn trenger å bli tatt spesielt hensyn til av
ansatte og foreldre gjennom hele det første året i barnehagen.
4. Hva overrasket deg mest i forskningen?
– Jeg ble positivt overrasket over at barnas kortisolnivå
synker til et lavere og normalt nivå hjemme om kvelden ved alle målinger, også
på de mest krevende dagene under tilvenningen. Det betyr at stress som utløses
i barnehagen, er tidsbegrenset – og dette er et betryggende funn.
Annonse
Derfor er denne doktorgraden viktig
– Dette er viktig forskning fordi den bidrar til ny kunnskap om de yngste barnehagebarna. I Norge går 87 prosent av alle ett- og toåringer i barnehage, og vi trenger forskning som bidrar til bedre forståelse av hvordan de har det i barnehagen – og hva de trenger av oppfølging fra ansatte og foreldre. Forskningen er også relevant i internasjonal sammenheng fordi den er solid gjennomført og inneholder funn som utdyper funn fra tidligere studier, sier May Britt Drugli, professor i pedagogikk ved NTNU.