Jåvva (t.v.) og Even på fem år følger iherdig med når barnehagestyrer Morten Berg forklarer hvordan bein, klover og perler kan tres ned på skinnsnora.Foto: Leikny Havik Skjærseth
Barnehagebarna tryller om reinsdyrbein og tørkede klover til instrumenter
I den samiske barnehagen lærer barna å slakte og partere kjøtt og tryller om reinsdyrbein og tørkede klover til instrumenter.
Hvis dere hører her nå, så kan dere høre en fin lyd. En klang.
Annonse
En klukkende lyd av bein som slås sammen fyller rommet, og Jåvva og Even (5) utbryter et entusiastisk «jaaa!». På bordet foran oss ligger små reinsdyrbein, tørkede klover og perler i sameflaggets farger: blå, gul, grønn og rød. Vi er i den sørsamiske barnehagen Suaja Maanagierte i Snåsa.
– Klovene er det fett inni. Så det koker vi bort. Da blir det en så deilig lukt her, forklarer barnehagestyrer Morten Berg og ler.
– Og fettet fra klovene, det kan brukes som lærfett, fortsetter han. Morten viser og forklarer. På samisk og litt på norsk. Det endelige resultatet av dagens håndarbeid kan brukes både som instrument, pynt og en uro som kan henges over en babyseng.
– Dette ble så fint. Jeg har lyst til å pynte med den hjemme, sier Jåvva.
Jåvva ville ha flest gule perler på sin uro, som han har laget av reinsdyrbein. Han gleder seg til å komme hjem og henge den opp til pynt på rommet sitt.
Den samiske kulturen og tradisjonene er en stor del av barnehagens hverdag. I Norge finnes det i dag rundt 60 samiske barnehager. Felles for dem er at aktivitetene er lagt opp ut ifra de åtte årstidene, som igjen er lagt opp etter reindriftsåret.
For Suaja Maanagierte er det viktig at barna får være med på hele prosessen fra natur til mat og materiale.
– Barna er med på slakting. Når dyret er ferdig slaktet og flådd, tar vi det med til barnehagen, hvor ungene er med på partering og foredling, som røyking og tørking, forteller Morten.
Hver dag spiser de varmlunsj i barnehagen og ofte med reinkjøtt.
– Det er bra at barna ser hvor maten kommer fra, sier styreren.
I tillegg til å jobbe med reinkjøtt er barna også med på isfiske og sløying av fisk, avhåring av skinn, saging og skjæring. De lærer også om regler og skikker, for eksempel hva som er lov og ikke lov når de er i lavvoen.
De følger med på vær og vind, og er ofte på tur. I gangen henger det belter med kniv og slire.
– Barna får respekt for redskapene. De vet hvordan de skal bruke kniven på tur, og de skjønner at de ikke skal løpe rundt med den. Det er det mye læring i, forteller pedagogisk leder Stine Løfblad.
I 2003 så foreldre og ildsjeler i Snåsa et behov for en sørsamisk barnehage, og Suaja Maanagierte ble stiftet. Barnehagestyrer Morten Berg mener språkopplæringen er hovedgrunnen til de fleste foreldrene som ønsker en barnehageplass her.
Det krever konsentrasjon når én og én perle skal tres ned på skinnreima. Barna ser på de tørkede klovene og de små beinene fra nederste del av reinens fot. Disse skal de bruke for å lage et instrument, som kan brukes som uro eller pynt.
Ifølge Saemien Sijte, som er et sørsamisk museum og kultursenter i Snåsa, bor det rundt 2000 sørsamer i Norge og Sverige. Ikke alle snakker språket, men langt flere barn snakker i dag sørsamisk enn for bare 10 år siden.
Kravet for å få barnehageplass her er at foreldrene viderefører språk- arbeidet barnehagen gjør også hjemme.
– Men hva gjør foreldre som ikke kan samisk selv?
– Vi har treff med foreldrene, for eksempel språkkvelder med middag. Vi har også ansatt en språkarbeider som har ekstra ansvar for kontakten mellom barnehagen og foreldrene, svarer Morten.
Pedagogisk leder Stine Løfblad går på kurs i sørsamisk for å kunne bruke språket i dagligtalen og lære det videre til barna.
Suaja Maanagierte
• Det er en sørsamisk, kommunal barnehage drevet av Snåsa kommune.
• Barnehagen har som formål å styrke barnas identitet ved å gi barna gode utviklings- og aktivitetsmuligheter gjennom aktivt bruk av det sørsamiske språk.
• Barnehagen har 18 plasser for barn fra 1–5 år og 3 ansatte.
I tillegg kan barna ta med hjem en perm med ordlister til de forskjellige temaene barnehagen jobber med.
I Snåsa tilbyr Nord Universitet kurs i sørsamisk. Der går mange samiske foreldre som vil videreføre den sørsamiske arven til den oppvoksende generasjonen. Pedagogisk leder Stine Løfblad, som er en av tre ansatte i barnehagen, går også på kurset. Skal du jobbe i Suaja Maanagierte, må du kunne språket.
– En ting er å være på kurs, men når man bruker språket i dagligtalen på jobben, så lærer man veldig fort. Det er kjempegøy, sier Stine.
Men de som lærer språket kjappest, er barna. I høst startet Even i barnehagen uten å kunne noe samisk, men han har lært mye allerede. På stua synger han den samiske versjonen av «Ro, ro, ro din båt» sammen med de andre førskoleelevene, mens de lager hull i et ark med en hullemaskin.
– Han e kjempesulten han, han e tusen sulten, forklarer de om hullemaskinen som fyller seg opp.
De siste årene har det kommet flere barnebøker og sangbøker for barn på sørsamisk. Språket står på UNESCOs liste over truede språk og har derfor blitt prioritert, blant annet av fylkesbiblioteket i Trøndelag, som har oversatt over 100 titler.
– At språket er truet, tenker vi ikke så mye på. Her liker vi å tenke på det som et levende språk, sier styrer Morten.
Det jobbes mye med språk i Suaja Maanagierte, og spillet Bravo er ett av hjelpemidlene styrer Morten Berg (t.h.) og pedagogisk leder Stine Løfblad bruker for å lære barna nye sørsamiske ord.
