Ble skadet på jobb av en seksåring

– Det ser ikke ut som det er en varig skade, men hvis jeg skulle få seinplager er det viktig å melde det og ha dokumentasjon på at det skjedde på jobb, sier «Inger».

Hun jobber som lærer ved en skole på Østlandet. Etter at hun ble skadet av en seksåring har hun lenge måttet gå med en skinne på armen. Av hensyn til gutten ønsker hun å være anonym.

«Inger» forteller at seksåringen daglig, noen ganger flere ganger om dagen, hadde utbrudd inne i klassen.

– Han hadde det ikke bra. Det var flere hjelpeinstanser som var inne i bildet. Gutten slo, lugget og sparket. Noen ganger fikk han tak og dro ut store hårtuster. Jeg hadde aldri vært i en sånn situasjon tidligere, forteller «Inger».

Tall Utdanningsnytt viser imidlertid at hun er langt fra alene om å oppleve noe slikt. I løpet av fjoråret kom det inn over 20.000 avviksmeldinger om vold, trusler og krenkelser mot ansatte i skolene i Norges tjue største kommuner.

• I Bergen alene ble det rapportert om 1596 slag og/eller spark i fjor og 52 tilfeller der ansatte er blitt/ eller forsøkt skallet ned i fjor. I samme kommune var det 385 meldte avvik på verbale trusler og trakasseringer og 13 ansatte hadde opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet.
• I listene fra Tønsberg finner en tilfeller av kasting av kniv, stein, kloring og bitt. De registrerer ikke skolen der det har skjedd.
• I Bodø kan en lese at det har vært 28 tilfeller av kveling de siste fem år og at det er registrert 221 kloringer og spytting i den samme perioden.
• I Nordre Follo er 75 prosent av de meldte avvikene en eller annen form for personskade i 2022. Året før var 90 prosent av meldingene om personskader.
• Stavanger har registrert 1040 tilfeller av slag, spark eller dytt i fjor. 16 kvelertak og 125 tilfeller av bruk av gjenstand eller våpen.

Les også: – Lærere vet ikke hvilke rettigheter de har hvis de blir utsatt for elevvold

Andre barn redde

På skolen der «Inger» jobber var de tre lærere som jobbet tett sammen på trinnet. Hun syntes de fikk bra oppbakking fra ledelsen, men at det tok tid før flere ressurser kom på plass.

– De andre barna ble veldig redde, og det var vanskelig å drive undervisning med en elev som trengte så mye. Det tok ett halvt år før vi fikk en ressurs til.

Lærerne fikk veiledning av pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), men «Inger» følte ikke at de hadde noen råd som var gode nok i den situasjonen de stod i.

– Jeg skal være forsiktig med å være bombastisk, men jeg tror nok denne eleven hadde hatt godt av noe helt eget innimellom. Så kunne han òg vært i normalklassen til tider. Men han slet med så mye at det ble slitsomt både for ham og alle andre, forteller «Inger».

Elevene tuklet med sykkelen til læreren

Godhet for eleven

Hun og kollegaene hennes skrev avviksmeldinger, men ikke på alle hendelsene.

– Det var for mange. Daglig skjedde det noe. Vi trenger mer kunnskap om barn som sliter. Det skulle ha vært mer spesialpedagogisk kunnskap i skolen.

Eleven som hadde så store utfordringer, har flyttet, så «Inger» har ham ikke som elev lenger.

– Det var ikke noe gøy å gå på jobb når dagene var så slitsomme, men jeg hadde jo en godhet for ham også. Han skulle ha vært fanget opp enda tidligere. Jeg tenker ofte på ham og håper han får hjelp og god oppfølging. Det er rart å tenke på at en seksåring kan skade en voksen alvorlig, sier hun.

Leder av Utdanningsforbundet, Steffen Handal, sier at alle skal føle seg trygge på jobb og at han ser svært alvorlig på at ansatte opplever vold og trusler på arbeidsplassen.

– Det er helt tydelig at vi trenger forbedring både i det forebyggende arbeidet og i rutinene for å ivareta ansatte når uakseptable situasjoner likevel oppstår. Dette er et lederansvar og et ansvar for lokal skolemyndighet. Mitt inntrykk er at de aller fleste kommuner i landet må forbedre seg på disse områdene, sier Handal.