Tirsdag ble tilstandsrapporten for Harstad-skolen lagt frem for kommunestyret. Der kommer det frem at skolene rapporterer om en «økning i antall avvik på elever som har utagerende eller uønsket adferd.»
I avviksrapporten politikerne fikk på bordet allerede i mai i år fortelles det om slag, spark, steinkasting, kvelertak, episoder med kniv, rasisme og dødstrusler for både ansatte og elever. Av de 216 avvikene som var ble registrert i grunnskolen 1. halvår 2023, betegnes 9 av som «svært alvorlig», mens 116 betegnes som «alvorlig».
Flere ganger den siste tiden har også politiet vært nødt til å rykke ut til skoler. Senest 5. desember rykket politiet ut til en skole etter melding om verbale trusler og fysisk utagering fra to elever mot ansatte.
– Det oppleves ikke greit. Det oppleves forferdelig at sånt skal skje på våre skoler, uttalte hovedtillitsvalgt Torunn Stene Jonassen i Utdanningsforbundet til NRK nylig.
En av dem som har engasjert seg i saken er Frps Eivind Stene. I mai foreslo han å innføre faste rutiner for politianmeldelse fra skolens side ved alvorlig vold og trusler. Partiet ønsket også at kommunedirektøren skulle utrede muligheten for å utstyre lærerne med "trygghetsalarm".
Men Frp fikk ikke tilstrekkelig støtte. Det gjorde de heller ikke tirsdag, da de gjentok forslagene i kommunestyremøtet.
I stedet bestemte flertallet av politikerne seg for følgende:
1. Kommunestyret ber kommunedirektøren utarbeide en anbefaling med konkrete tiltak som skal styrke laget rundt elevene i skolen.
2. Kommunestyret ber om at de aktuelle utvalgene jevnlig blir oppdatert om status i grunnskolen og virkningen av ulike tiltak som blir gjennomført.
3. Kommunestyret gjennomfører et åpent folkemøte med faginstanser, FAU, foreldre og politikere som tar for seg utfordringer og tiltak i skolen og laget rundt eleven. Innspill fra møtet må følges opp med administrative og politiske tiltak.
Frps mann er skuffet.
– Vedtaket uten konkrete tiltak. Jeg er frustrert. Hvorfor vi ikke kan bestemme at vi skal ha rutiner for å anmelde grov vold og grove trusler, skjønner jeg ingenting av. Når arbeidstakere utsettes for så alvorlige ting på jobb, må arbeidsgiver ta ansvar, sier Stene.
– Jeg tror heller ikke svaret alltid er flere miljøterapeuter. Problemet i dag er at de som jobber i skolen er vingeklippet. De har mistet sin autoritet. Da må vi gi dem myndigheten tilbake.
Stene mener vedtakene fra tirsdagens møte er tannløse.
– Vi har fått rapport på rapport om ståa i Harstad-skolen. Vi vet at volden øker og at lærere er utrygge på jobb. Og så svarer vi med å kalle inn til et folkemøte? Jeg fatter ikke at man trenger flere virkelighetsbeskrivelser. Vi burde vise at vi ønsker å gjøre noe med problemet.
Det skulle Utdanningsforbundet også gjerne sett.
Leder i lokallaget i Harstad, Martin Mikalsen Haugland, sier til Utdanningsnytt at de har vært tydelige, lenge, på hvilke utfordringer de har i skolen.
– Skal man klare å gjøre noe med et sammensatt problem krever det nok folk på jobb med riktig kompetanse. Det være seg både lærere, helsesykepleiere og miljøterapeuter. Dessuten må man tørre å se sammenhengen med barnehagen også. Der er de enda dårligere stilt bemanningsmessig. Mange av barna får ikke den oppfølgingen de trenger, som kanskje hadde vært nødvendig for å regulere adferd før de kommer i skolen, sier Haugland.
– Kommunestyret vedtar at «det skal utarbeides en anbefaling med konkrete tiltak som skal styrke laget rundt elevene i skolen.» Hva tenker du om det?
– Vedtaket er i og for seg flott det, men hvem skal utarbeide det og når? Her må de som faktisk jobber i skolen bli hørt på de utfordringene de møter. Dette skjer også samtidig som det er et uttalt mål i budsjettforslaget å vri pengebruken fra barn i grunnskolealder til eldreomsorg. Det henger ikke helt sammen. Politikerne vet at de utfordringene vi har krever økte ressurser, faglig og økonomisk.
Haugland er imidlertid også skeptisk til Frps forslag trygghetsalarm og tror heller ikke flere politianmeldelser er løsningen. Men UDF-lederen støtter Frps Eivind Stene i at det må være klare rutiner for arbeidsgivers ansvar når ansatte blir utsatt for vold og trusler.
– Og disse må etterleves, sier Haugland.
– Hva tenker du om at politikerne vil arrangere et folkemøte?
– Det må i alle fall ha en tydelig retning og bli leda på en klok måte. Det er ikke alles mening om skole denne debatten handler om. Men når det er sagt, så støtter jeg at man sørger for at alle parter, både skoleledere, lærere, foreldre, støtteinstanser og politikere skal møtes. Ingen kan løse dette problemet alene.
Og nettopp det er grunnen til at Harstads ordfører, Kari-Anne Opsal (Ap) ønsker et folkemøte, sier hun.
– Om man skal få et godt skolemiljø trenger vi gode administrative systemer, men vi er også avhengig av å ha med oss foreldrene og elevene selv. Å ha et folkemøte handler om å sette temaet på dagsorden og mobilisere alle gode krefter. Løsningen handler ikke bare om økonomiske ressurser, men også om menneskelige, sier Opsal.
– Men dere planlegger også å bruke mindre penger på skole og mer på eldreomsorg. Er det riktig vurdering gitt situasjonen man har i Harstad-skolen?
– Tanken er å gjøre dette på lang sikt. Prognosene sier at det skal bli 425 færre elever i Harstads grunnskoler. Det utgjør en hel skole det. Samtidig øker antallet eldre.
På spørsmål om de tre vedtakene kommunestyret gjorde tirsdag er konkrete nok, svarer Opsal:
– Nei, men dette er bare en start. Det er meningen at de politiske utvalgene skal følge opp etter folkemøtet og ha samtaler med alle parter. I første omgang ønsker vi å løfte opp utfordringen.
