30 prosent økning i meldinger om vold og trusler mot skoleansatte på ett år

Hver eneste dag kommer det inn i gjennomsnitt 136 hendelser i landets tjue største kommuner.

– Situasjonen er fullstendig uholdbar, sånn kan vi ikke ha det i skolene. Noe må gjøres nå, sier leder av Utdanningsforbundet Geir Røsvoll.

I 2022 kom det inn 20 000 meldinger i de samme kommunene. Flere av kommunene sier at de har mer fokus på å rapportere, sånn som i Bærum. Der er det en dobling i antall avviksmeldinger i løpet av ett år. (Se oversikt over de enkelte kommunene nederst i saken.)

– Ikke en privatsak

UDF-leder Geir Røsvoll har jobbet som lærer i 18 år, med alt fra førsteklassinger til ungdomsskoleelever. Han har selv opplevd å stå krevende situasjoner. 

– Ofte har jeg tenkt at jeg kunne ha gjort noe annerledes og tatt på meg skylden. Men det er ikke den enkelte lærer som har skyld for at en blir utsatt for vold og trusler på jobb. Hvis uhellet er ute må de ansatte bli tilbudt debrifing, det bør det være en systematikk på. Blir du utsatt for vold eller trusler på jobb, skal arbeidsgiver sørge for at du blir ivaretatt, sier Røsvoll. 

Tallene som Utdanningsnytt har hentet inn gjør ham opprørt.

– Dette er skremmende høye tall som gjør meg bekymret. Situasjonen er fullstendig uholdbart, sånn kan vi ikke ha det. Noe må gjøres nå. Nå må arbeidsgiver, kommuner- og fylkeskommuner sikre at lærere og andre ansatte i skolen har en tryggere arbeidshverdag, sier Røsvoll.

Det at læreren får tid og de ressursene som kreves for å jobbe forebyggende er avgjørende for å få bukt med volden og truslene som stadig flere ansatte i skolene utsettes for, mener Røsvoll.

Les også:  Skoleansatte i Bergen som blir utsatt for vold skal få psykologhjelp

– Arbeidsgiver må ta ansvaret. Det er de som må sørge for at arbeidstakerne deres har det trygt på jobb. For å få til det må det flere ansatte til, og en må sikre at gruppestørrelsene ikke er for store. Det er ikke bra for noen at det ikke er trygt på skolen, ikke for elevene heller. Hvis det er mye uro, er det ikke et greit læringsmiljø, eller arbeidsmiljø, for noen.

Røsvoll mener at skolen mange steder er underfinansiert og at det derfor er vanskelig å bygge det laget med fagpersoner som kreves for å drive en god skole.

– Vi hører ofte om skoleledere og lærere som blir stående veldig alene når det oppstår hendelser med vold og trusler. Sånn skal det ikke være. Det må finnes ressurser til å jobbe forebyggende og arbeidsmiljøloven er tydelig på at arbeidsgiver har hovedansvaret retningslinjer for å forebygge, forhindre og håndtere vold og trusselhendelser.

Læreren må få støtte

Røsvoll sier at alle må ha noen å støtte seg på når uhellet er ute og en må anerkjenne at dette er et stort problem som samfunnet må ta tak i.

– Det er ikke den enkelte lærer sitt ansvar. Det skal gjøres risikovurderinger når man jobber med mennesker. Er det risiko for at noe kan skje, så er det et godt grep å ikke være alene. At det er personell nok til å møte slike situasjoner er det opp til arbeidsgiver å sørge for, sier han. 

Det å være lærer kan være emosjonelt krevende og belastende, understreker UDF-lederen. 

– Lærerjobben er den aller beste jobben som finnes, men da må en ha de ressursene som kreves sånn at læreren får tid til å være lærer. Skal vi få flere til å bli lærere og sørge for at flere forsetter i jobben, må dette problemet gripes fatt i. Sånn som det er nå er det totalt uholdbart, sier Geir Røsvoll.

Blant grunnskolelærere oppgir 26 prosent at de har vært utsatt for vold eller trusler på arbeidsplassen. Dette er fire ganger høyere enn for yrkesaktive ellers i samfunnet, ifølge Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).