Systemsvikten i skolen har fått utvikle seg med hjelp fra høyeste hold
Debatt: Når skal skoleeier stå fram som voksen og rydde opp?
Hva skjer når respekten for lærere blir borte og de utsettes for vold og stygge kommentarer? Hva hjelper avviksmeldinger når de bare bidrar som statistisk materiale, og skoleeier ikke har maktmidler og evne til å rydde opp? Når skal det komme noen «voksne» på banen?
Når lærere kan bli kalt «en jævla hore» (Sarpsborg Arbeiderblad, 7. des. 2023: Et rop fra en jævla hore), og avviksmeldingene fra klasserommet om håpløse arbeidssituasjoner ikke medfører annet enn statistikk, forstår man at lærerrollen begynner å bli håpløs. Så lenge avviksstatistikken vokser, kan det betyr at noe skurrer. I tillegg meldes det om lavt kunnskapsnivå og betenkelige vurderingsresultater. Hvor kraftig må det ropes før ansvarlige myndigheter tar situasjonen på alvor? I tillegg uttaler ansvarlige og høyt lønnede ledere at de forstår situasjonen. Gjør de det? Hvordan kan de som ikke står i klasserommet, kjenne på virkeligheten der?
Frustrasjonen over utviklingen de siste årene i skolen foregår på mange områder. Den handler om alt fra skjermbruk, KI, PISA og nasjonale prøvers hensikt, vurderingspraksis og etterutdanning, til elevers utbytte av dagens tilbud.
Nedsnakking av skole og lærere
I tillegg kan det se ut som om det er godkjent å snakke ned skole og lærere på en slik måte at respekten for høyt kompetente og godt utdannede lærer blir gjennomhullet. Dette medfører utfordringer i kommunikasjonen mellom skole og hjem, som i verste fall kan bli sterkt konfliktskapende i stedet for samarbeidsorientert. Brudd på regler og lover i samfunnet fører normalt til en reaksjon, gjerne i form av bøter eller straff. Hvem har gitt barn og foreldre lov til å krenke lærere som står ansvarlige for opplæring og utdanning? Hvem har ansvar for dette?
Lærerens oppgave i samarbeid med foreldrene er å bidra og oppdra barn og unge til å bli gode samfunnsborgere og finne seg sin plass i arbeidslivet. Sammen skal de bidra til å utvikle et samfunn med mindre forskjeller og bedre fellesskapsbygging. Hvordan er dette mulig dersom barn oppmuntres til respektløshet og uartige tildragelser som til og med medfører vold mot læreren, og skoleeier ikke er i stand til å ta sitt ansvar?
Systemsvikt
De siste ti årene har skoleeier og arbeidsgivere registrert avvik i hopetall uten at det ser ut til å hjelpe. Nå roper også skolens rektorer i fortvilelse (Fredriksstad Blad, 6. des. 2023: Brev fra rektorene). Dette kan tyde på en systemsvikt som har fått utvikle seg med god hjelp fra høyeste hold. Hva skjer når varslingsrutinene bare blir til statistikk og nærmest fungere som «løse kanoner på dekk» uten betydning for det som daglig skjer i skolen?
Hovedansvaret ligger hos stortingspolitikerne og regjeringen. Dessuten kan det se ut som at den godt betalte KS-lederen (Dagbladet, 23.11.2021: Full jobb og 800 000 i politikerlønn) tatt på seg så mange ekstraoppgaver at hun ikke lenger kan gjøre jobben sin, men blir sittende handlingslammet med alle sine verv i politikken i stedet for å instruere sine medlemskommuner om hvordan respekten for skole og samfunn skal håndteres!
Det hjelper heller ikke at KS-direktøren
flagrer rundt med sin veileder om «Ytringsfrihet og varsling». Hvilke tiltak
kan skoleledelsen, kommunen, KS, KS-lederen, KS-direktøren og de politiske
myndigheter finne for å våge å møte skolehverdagen med når høyt kompetente
lærere brytes ned fysisk og psykisk på jobben de elsker.
Sviktende rekruttering
Søknadstallene
og frafallet fra lærerutdanningene er skremmende stort. Det samme gjelder i
skolene når høyt kompetente lærere ikke orker mer og etter år med slitasje,
søvnmangel og trakasseringer finner andre yrker. De oppgir at de ikke har noe
handlingsrom eller maktmidler til å håndtere vanskelige situasjoner. Er det
blitt slik i lærerutdanningene at akademisk suksess får større oppmerksomhet
enn klasseledelse, kommunikasjon, problemløsning, læringsteorier og
praksisrefleksjon? Nå skal samfunnet gi lærerne myndighet og oppmerksomhet slik
at de neste generasjoner overlever med verdier som demokrati, solidaritet,
kunnskap og fellesskap?
Det kan virke som nesten alle de ansvarlige kryper inn i sine lune hi når stormen raser. Det må snart komme noen «voksne» på banen som vil ta ansvar og rydde opp!