Politi, lærere og helsepersonell er alle yrkesgrupper som har et særskilt vern mot vold og trusler i straffeloven (se faktaboks nederst i saken). Vold mot lærere når imidlertid sjelden rettssalene.
Og det finnes heller ingen oversikt over hvor mange saker som faktisk anmeldes.
Mens politidirektoratet fører statistikk over anmeldelser om vold og trusler mot politiet, 2550 ble anmeldt i fjor, finnes ingen slike tall for lærere verken hos Utdanningsdirektoratet eller hos politiet.
Det man imidlertid ved at er at en lik andel lærere og politi oppgir at de utsettes for vold og trusler.
I en undersøkelse gjennomført av Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) oppgir 27 prosent av politifolk og vektere at de har vært utsatt for vold og trusler. 26 prosent av grunnskolelærerne sier det samme.
I et intervju med Utdanningsnytt etterlyser Utdanningsforbundets leder, Steffen Handal, at det tas grep fra øverste hold.
– Det er vanskelig å si om det er for få saker som kommer for retten, men hadde jeg vært kunnskapsminister, ville jeg ønsket å ha en oversikt over hvor mange slike saker som anmeldes, sier han.
Det mener også utdanningspolitisk talsperson i Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati. Han har engasjert seg i saken om vold og trusler i skolen.
– For å løse problemer må man ha full åpenhet. Det er en voldsbølge mot lærerne nå, og det kan man ikke feie under teppet. Her må vi få fakta på bordet om vi skal ha håp om å løse problemene. Hadde man hatt mer kunnskap om tilstandene på et tidligere tidspunkt ville det vært enklere å sette inn tiltak. Nå haster det med å få full oversikt, og vi må vise vilje og evne til å finne praktiske og effektive løsninger, sier Gulati.
– Hva tenker du om at det ikke finnes en oversikt over anmeldelser?
– Det tyder på at man for lenge både har undervurdert problemene og feiet de under teppet. Det kan ha bidratt til å gjøre problemene enda større.
Blant de 20 største kommunene i Norge er det kun to som har en oversikt over hvor mange voldssaker mot lærere som har ført til anmeldelse, Bærum og Oslo. I Bærum er fem saker anmeldt de siste fem årene.
I Oslo hadde de 29 anmeldelser i 2022. Til sammenligning var det nærmere 5000 avviksmeldinger på vold og trusler i Oslo dette året.
Byråd for oppvekst og kunnskap, Sunniva Holmås Eidsvoll, har uttalt til Utdanningsnytt at de har utarbeidet rutiner som sier at straffbare forhold skal anmeldes, mens det ved mindre alvorlige forhold skal gjøres en vurdering fra sak til sak.
I mai vedtok også Oslos bystyre, etter flere omganger, en ny plan for å forebygge vold og trusler. Det handler blant annet om et tettere samarbeid mellom skole, politi og barnevern.
Gulati mener det bør skje flere steder.
– Forebyggende arbeid må gjøres i samarbeid med både barnehager og andre fagmiljøer og instanser som barnevernet og politi. Foreldre må også involveres. I tillegg må vi lære fra de stedene som får til gode resultater, som for eksempel skoleagentprosjektet i Oslo, sier han.
Oslo Høyre har på sin side vært tydelige på at de ikke er fornøyde med tiltakene i den vedtatte handlingsplanen. Fra talerstolen i bystyresalen i mai hevdet skolepolitisk talsperson Mehmet Kaan Inan at byrådet forsøker å bagatellisere de mange volds- og trusselhendelsene det er rapportert om i Osloskolen.
Aps Eivor Evenrud advarte på sin side mot å anmelde flere av sakene. Evenrud har selv jobbet flere år i barnehage.
– Selv har jeg blitt lugga, klora, spytta på og bedt om å dø gjentatte ganger. Hadde det skjedd i denne salen og fra noen av dere, så hadde jeg anmeldt dere. Men man anmelder jo ikke en åtteåring som sparker meg i leggen. Det å anmelde alt som skjer, som noen har tatt til orde for, det vil jeg advare sterkt mot, sa Evenrud.
