Norskeksamen på speed

Forfatteren skriver på vegne av norskavdelingen ved skolen.

Katedralskoler er konservative institusjoner. Derfor er det ikke uten overraskelse at den samlede norskavdelingen ved Stavanger katedralskole herved vil be Utdanningsdirektoratet (Udir) innføre en norskeksamen der en av oppgavene er en flervalgsoppgave (multiple choice-oppgave).

Hvorfor vil vi det, når vårt oppdrag ved studiespesialiserende utdanningsprogram er å lære elevene akademisk skriving? Vel, i ly av koronakrisen er vi uansett i ferd med å få en ny eksamensordning for norsk skriftlig, og når vi ser de foreslåtte endringene, virker flervalgsoppgaver som et fornuftig alternativ.

Litt bakgrunn: I mange tiår har norskeksamen vært en femtimerseksamen. Tradisjonelt har elevene skrevet én «stil». Siden 2013 har de måttet levere to tekster, ett kortsvar og ett langsvar. Nyordningen skulle tvinge kandidatene til å vise større faglig bredde og slik øke eksamenens validitet.

Denne utviklingen vil Udir nå presse et skritt videre. Nylig fikk norsklærerne i Sør-Rogaland presentert ferske utkast til ny eksamensform ved to av ekspertene som har vært med på å utvikle dem. Her foreslås det at elevene skal produsere enda en korttekst, primært for å demonstrere leseforståelse. De skal altså skrive tre tekster på samme tid som de opprinnelig hadde til å skrive én. I alt skal de skrive mer enn dobbelt så langt som dette innlegget, som det har tatt meg mer enn fem timer å skrive.

LES: Tonje Brenna mener alternative eksamensformer bør testes ut

Ekspertene kunne trøste med at sensor ikke lenger skal vurdere språk og struktur i kortsvarene; dette fjernes fra «vurderingskriteriene». Slik lettes oppgaven for elevene, og kanskje ønsker man samtidig å redusere sensorenes plagsomt varierende skjønnsutøvelse. Heretter trenger de ikke å forholde seg til tekstens kvalitet (som er diskutabel), kun til faktainnholdet (som er objektivt). Flere oppgaver kan dermed mirakuløst nok gi eksamen økt validitet (bredde) og økt reliabilitet (likhet) - samtidig.

At voksne mennesker som er eksperter på lesing og skriving, ser ut til å mene at man kan oppheve forbindelsen mellom form og innhold i en tekst ved å justere formelle vurderingskriterier, er overraskende. I virkeligheten er innholdet i en god tekst alltid bedre enn innholdet i en slapp og kaotisk tekst; det er mer presist, mer nyansert og mer sammenhengende. Å innbille elevene noe annet ville være å føre dem bak lyset.

Uansett vil det foreslåtte formatet ikke gi kandidatene mulighet til annet enn å hurtigskrive slette tekster. Og enda verre: Tidspresset vil bli så stort at vi vil måtte drille elevene i kunsten. I tillegg vil vi - fremdeles ifølge ekspertene - måtte la dem øve på å lese lange tekstvedlegg på skjerm med digital markørtusj for å takle Udirs ambisjon om en heldigital eksamen.

Kort sagt: Norsklærerne skal heretter bruke tid på å gi elevene spisskompetanse i overfladisk skjermlesing og lemfeldig tekstproduksjon. At vi slik vil ruste dem til det akademiske liv, er vanskelig å se for seg.

LES: Nye forslag til eksamensoppgaver legger for stor vekt på kvantitative mål

Vi vet at det har vært stor skepsis til flervalgsoppgaver i norskfaget, selv om de gir reliable resultater. Vi deler skepsisen, fordi eksamen i norsk skriftlig bør teste elevenes skriveferdigheter. Kravet om å skrive tre tekster på fem timer vil drastisk redusere muligheten for det. Om den nye oppgaven i leseforståelse heller ble utformet som en flervalgsoppgave, som eksisterende kartleggingsprøver i samme ferdighet, ville elevene få frigjort tid til å skrive oppgave 2 og 3. Slik ville de faktisk få større mulighet til å vise «kompetanse i tekstproduksjon», som skrivekunst så smukt heter hos Udir.

Så ville norsklærerne kanskje slippe å bruke tid på sjangeren «ikke-tekst» - rør uten formmessige krav.

Innlegget sto først på trykk i Morgenbladet. Red.