Tonje Brenna mener alternative eksamensformer bør testes ut

I sin tale til Elevtinget onsdag, sa Brenna at hun hadde lyttet til åpningstalen til Elevorganisasjonens leder Edvard Botterli Udnæs der han oppfordrer henne til å «avskaffe eksamen for godt.»

Det vil ikke Brenna love, men hun er positiv til å teste ut alternativer til dagens heldagsprøver, gjerne på initiativ fra elevene.

– Dra tilbake til skolene, kommunene og fylkene deres og utfordre dem på dette. For skal vi finne fram til et alternativ til dagens eksamen, da må vi utforske hvilke alternativer som finnes. Hvis ikke ender vi opp med å debattere ja eller nei til eksamen i 15 år til, sa hun.

Henvendt til Udnæs sa Brenna:

– En av tingene du sa i åpningstalen din, og som jeg bet meg merke i, er at veldig mange ting har endret seg i norsk skole, men eksamen har vært lik siden tippoldeforeldrene våre gikk på skolen. Om det er tipp eller tipp, tipp, tipp er jeg usikker på, men du har rett i at den er nesten uendret.

Les også: Elever får ikke støtte fra Utdanningsforbundet til å avskaffe eksamen

Må oppleves rettferdig og rimelig

I Hurdalsplattformen skriver regjeringen: «Det skal være eksamen og karakterer i ungdomsskolen og videregående skole, samtidig som en skal gjennomgå behovet for nye former for vurdering i tråd med nye læreplaner og undervisningsformer.»

Brenna sa at eksamen må oppleves rettferdig og rimelig for elevene og gi et bilde på hva de kan. Men det er mange kreative måter man kan jobbe med disse tingene på, mener hun.

– For eksempel kan dere foreslå at man har tverrfaglig eksamen, der man tar kompetansemål fra flere fag og gjør eksamen annerledes. Dere kan foreslå en alternativ trekkordning til eksamen. Dere kan spørre om å gjennomføre et prøveprosjekt der dere velger hvilke fag dere vil ta eksamen i selv. Det går an å fjerne kravet til obligatorisk presentasjon som en del av muntlig eksamen. Eller forberedelsestiden kan gjøres helt annerledes, sa kunnskapsministeren.

– Utdatert vurderingsform

Brenna fikk også spørsmål fra elev Pernille Killengren ved Brannfjell skole i Oslo:

– Det at jeg nå går i 9. klasse gjør at jeg kanskje må gjennomføre eksamen neste år. Eksamen har for mye makt over det vi lærer, og i stedet for å lære faget, lærer vi hva vi må pugge for å få en god karakter på vitnemålet. Under pandemien har eksamen blitt avlyst tre år på rad, og i mellomtiden har vi fått en fagfornyelse som endrer på hvordan undervisningen foregår. Den norske skolen har endret seg mye, men det har ikke eksamen. Har regjeringen tenkt å gjøre noe med det, eller skal vi fortsatt slite med en utdatert vurderingsform? spurte hun.

Til det svarte Brenna:

– Takk for godt og viktig spørsmål. Jeg er helt sikker på at eksamen kan løses på en bedre måte enn i dag. Og siden vi har sagt i regjeringsplattformen at vi ønsker nye måter å vurdere på, så trenger vi hjelp fra dere elever til å finne ut hva alternativene er. Selv om vi har en liten uenighet på om eksamen er viktig eller ikke, så er jeg sikker på at dette kan gjøres på en bedre måte enn i dag.

DEBATT Eksamen

Dagseksamen – den siste dinosaur

Bekymret for elevers psykiske helse

Også Brenna tok opp hva pandemien har gjort med elevers skolesituasjon og sa at hun har hatt mange møter med Elevorganisasjonens leder om det. Kunnskapsministeren er særlig bekymret for at flere elever rapporterer om at de sliter med den psykiske helsen.

– Jeg er opptatt av å si til dere at det tar jeg veldig alvorlig. Og nettopp derfor har vi nå bevilget en del penger til kommuner og fylker slik at de kan sette i gang tiltak. Men jeg kan ikke sitte inne på et kontor, og heller ikke dersom jeg har Edvard der, å finne ut av hva som passer på hver skole, sa hun.

– Derfor trenger vi at dere diskuterer med situasjonen hos dere med lærere og skoleledere og sier fra hva dere trenger. For det å lage en ordning som er lik for alle når behovene er så forskjellige, det tror jeg er galt. Så vær så snill å engasjer dere i hva som skal til på nettopp deres skole.

Hun sa også at hun er spesielt bekymra for dem som skulle hatt spesialundervisning og spesiell tilrettelegging som ikke har fått det.

– Jeg håper dere engasjerer dere i at også de får oppfylt sine rettigheter, sa Brenna.

Les også: UDF-lederen: Ikke så bekymra for elevers kunnskapshull etter pandemien

Mener vi har for mange privatister

Men selv om norsk skole er både sterk, god og offentlig er den ikke perfekt, ifølge kunnskapsministeren.

– Jeg er glad for at flere nå får mulighet til å fullføre videregående opplæring. Men selv om vi nå utvider retten til videregående betyr ikke det at vi klarer å jobbe godt nok med kvalitet og innhold. Vi vil at dere skal være reelt godt forberedt, enten dere skal ut i lære, ut i jobb eller videre til høyere utdanning. For når vi ser at mange fullfører og består, men likevel har elever som i flere år tar opp fag som privatister, da har vi ikke et system som er godt nok, sa hun.

Hun sa også at ungdomsskolen skal bli mer praktisk og variert.

– Skolen må også tilpasse seg elevene og alle dere er jo forskjellige. Noen liker å lære gjennom å ta på ting, erfare ting, prøve ut ting eller bygge ting. Andre liker å sitte stille og lese en bok og de aller fleste av oss liker litt av begge deler. Om ikke alt for lenge skal jeg legge fram en plan for en mer praktisk og variert skole. Da gleder jeg meg til deres innspill fra dere, sa Brenna.

– Snart ukrainske barn i norske skoler

Hun tok også opp situasjonen i Ukraina og kom med en klar oppfordring til elevene.

– Vi vet at krig og konflikt rammer barn og unge hardest. Veldig mange av de som kommer fra Ukraina vil komme hit, fordi vi er i nabolaget. Derfor har jeg en sterk oppfordring. Mange av de som kommer hit vil være redde. De kommer til å være slitne. De vet ikke om de skal være her i en uke eller en generasjon. De kommer til å trenge hele det sterke norske fellesskapet og de kommer til å starte i deres klasser om kort tid. Jeg håper dere tar dem godt imot og jeg håper dere fortsetter det utrettelig arbeidet med å gjøre norsk skole bedre.