Over 100 krenkelser mot ansatte i skolen hver dag

Det siste året har mediene satt søkelyset på vold og trusler mot ansatte i norske skoler. Vi har blant annet skrevet om «Kristin» som opplevde at elevene tuklet med sykkelen hennes. Overskriftene har vært mange, tallene har variert. Da 2022 var over, ville Utdanning skaffe en større oversikt.

Derfor ba vi om innsyn i avviksmeldingene de siste tre årene hos de 20 største kommunene i Norge. Listene vi fikk, kunne fortelle om en økning i antall registrerte hendelser i løpet av perioden og 20914 avviksmeldinger bare i fjor.

Kommunenes rapporter er ulike. Hos noen registrerer de kun avviksmeldingen som sådan, hos andre ligger det beskrivelser av hva som har skjedd. Det er beretninger om psykisk og fysisk vold, alt i fra krenkelser til kvelertak, slag og spytting.

Se oversikten over avviksmeldingene i de 20 største kommunene

Grafene viser utvikling fra 2020 til 2022, og prosentene er endring fra året før.

Id-tyveri, filming, slag, spark, skalling, trusler, bitt, kveling, spytting ...

En gravid lærer ved en ungdomsskole i Sandefjord har opplevd både fysiske angrep og trusler. I kommunen er det rapportert at konsekvensen var at kvinnen følte ubehag, redsel og utrygghet. En ansatt ved en annen skole i samme kommune har opplevd filming og id-tyveri.

I Bergen ble det rapportert om 1596 slag og/eller spark i fjor og 52 tilfeller der ansatte er blitt/ eller forsøkt skallet ned i fjor. I samme kommune var det 385 meldte avvik på verbale trusler og trakasseringer og 13 ansatte hadde opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet.

I listene fra Tønsberg finner en tilfeller av kasting av kniv, stein, kloring og bitt. De registrerer ikke skolen der det har skjedd.

I Bodø kan en lese at det har vært 28 tilfeller av kveling de siste fem år og at det er registrert 221 kloringer og spytting i den samme perioden.

I Nordre Follo er 75 prosent av de meldte avvikene en eller annen form for personskade i 2022. Året før var 90 prosent av meldingene om personskader.

Stavanger har registrert 1040 tilfeller av slag, spark eller dytt i fjor. 16 kvelertak og 125 tilfeller av bruk av gjenstand eller våpen.

Leder av Utdanningsforbundet, Steffen Handal, sier at alle skal føle seg trygge på jobb og at han ser svært alvorlig på at ansatte opplever vold og trusler på arbeidsplassen.

– Det er helt tydelig at vi trenger forbedring både i det forebyggende arbeidet og i rutinene for å ivareta ansatte når uakseptable situasjoner likevel oppstår. Dette er et lederansvar og et ansvar for lokal skolemyndighet. Mitt inntrykk er at de aller fleste kommuner i landet må forbedre seg på disse områdene, sier Handal.

– Ethvert avvik er uønsket fordi det er et uttrykk for en uønsket praksis, slik sett er tallene urovekkende. Det er viktig for oss at avvik faktisk meldes når de skjer, slik at vi får kunnskap om forholdende. Bare da blir vi bedre rustet til å forebygge og reagere når beklagelige forhold oppstår. Det er bra at rutinene for å melde avvik ser ut til å bli bedre.

Handal mener at rutinene for å melde avvik begynner å bli bedre. Han synes det er vanskelig å konkludere hva sammenligninga av dagens tall med tidligere tall betyr.

– Samtidig ser det for oss ut til å være reell økning i vold og trusler mot lærere også. Det er sterkt bekymringsfullt.

Uavklart om 9A

Den 24. mars la kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) frem forslag til ny opplæringslov. I forkant var det knyttet stor spenning til kapittel 9A, og hvordan ny opplæringslov ville balansere elevenes og lærernes rettigheter. Etter at kapittel 9A ble innført i 2017, oppgir mange lærere at de kvier seg for å gripe inn fysisk overfor elever, av frykt for å bli klaget inn for å ha krenket eleven i ettertid.

Men 9A-spørsmålet står fortsatt uavklart.

– Det er et behov for å se nærmere på hvordan vi håndterer situasjoner der ansatte må bruke fysisk makt mot elever. Dette er forslag som ikke er med i den lovteksten vi legger frem i dag, men som vi vil komme tilbake til, sa Brenna.

UDF-lederen vil ha mer kunnskap før en endrer opplæringslovens kapittel 9A.

– Jeg tror vi trenger mer kunnskap før vi kan konkludere med at vold og trusler mot lærere er direkte knyttet til kapittel 9A. Når det er sagt, er det ikke tvil om at vi har sett flere eksempler på dårlig praktisering av kapittelet. Derfor er jeg glad for en den endringen regjeringen har foreslått i forslag til ny opplæringslov. Den vil innebære at rektor må gjøre en vurdering av grunnlaget for hver enkelt sak, og at lærerne dermed blir sikret mulighet til å uttale seg og belyse saken, sier Steffen Handal.

Få anmeldelser

De fleste av Norges 20 største kommuner graderer avviksmeldingene i lav, middels og høy alvorlighet. Bare Oslo og Bærum har oversikt over antallet anmeldte tilfeller.

I 2021 ble 29 saker anmeldt i Oslo. Disse fordelte seg med 2 på videregående, 10 fra spesialskoler og 17 fra grunnskole.

– Jeg tror det er flere. Bare to på videregående høres lite ut, sier hovedverneombud i Oslo, Dag Martin Vikheim.

Politiet på sin side har ikke oversikt over hvor mange anmeldelser de får der den skadelidende er ansatt i skolen. Men politiet i Oslo har oversikt over hvor mange anmeldelser som omfatter offentlig vold mot offentlig tjenesteperson i Oslo. I 2021 var det 1373 og i 2022 var det 1444 saker.

Liv og helse

I 2017 kom det inn et nytt kapiltel i arbeidsmiljølovens forskrift om utførelse av arbeid. Der inngår bestemmelser om å gi ansatte bedre beskyttelse mot vold og trusler på arbeidsplassen.

– Hovedverneombudet kan stanse arbeid der det er umiddelbar fare for liv og helse, sier Vikheim.

Han mener at det er for få saker som det meldes avvik om, og at flere burde bli meldt både til Arbeidstilsynet og anmeldt til politiet.

– Oslo-skolene har fått flere elever, men spesialtilbudet for elever med krevende adferd har ikke holdt tritt med økningen. Samtidig ser vi elever som er tøffere i yngre alder. Verktøykassen skolene har, er kanskje litt utdatert, sier Dag Martin Vikheim.

Elevene tuklet med sykkelen til læreren