Slik kan lærere få en bedre yrkesstart

I høst vil ca. 2000 grunnskolelærere fra den nye nasjonale femårige grunnskolelærerutdanningen få sin yrkesstart. Disse nyutdannede har skrevet en mastergradsoppgave og har fagfordypning i to til fire undervisningsfag. Ved Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet (UiT) ble det i 2010 pilotert en femårig grunnskolelærerutdanning som dannet grunnlag for den nye nasjonale utdanningen. I Relemast-studien (Relevant masterutdanning for grunnskolelærere) har vi intervjuet over 40 lærere etter endt utdanning og etter ett, to, tre og fem år i arbeid som lærer.

Les også: Lite stryk på lærermaster

I denne kronikken formidler vi noen av erfaringene som de nyutdannede lærerne fra UiT har gjort seg. Hensikten er å dele innspill, ideer og refleksjoner med nyutdannede, og med deres kolleger og ledere om hvordan de kan bidra for å lette yrkesstarten som lærer.

Behov for støtte?

Nyutdannede grunnskolelærere med mastergrad ga uttrykk for en rekke behov for støtte i arbeidet sitt, eksempelvis hjem-skole-samarbeid, tilpasset opplæring i klasserommet og håndtering av elever med spesielle behov. De nyutdannede uttrykte også behov for å kunne diskutere utfordringer knyttet til relasjoner i klassen, problematferd blant elevene og kunnskap om andre aktører som kunne bidra overfor elever med særskilte behov (Antonsen, Maxwell, et al., 2020). I tillegg trenger nyutdannede å tilegne seg kunnskap om praktiske forhold og systemer i skolen det første året.

Varierende veiledning

Tradisjonelt har støtte til nyutdannede lærere vært gjennomført i form av en-til-en veiledning med en mer erfaren kollega. I henhold til Nasjonale rammer for veiledning av nyutdannede, nyansatte lærere i barnehager og skoler skal de nyansatte lærerne tilbys veiledning av utdannede veiledere som ikke er ledere.

Les også: «Jeg kjente på angst for klager fra elever, foreldre eller rektor»

Ni nyutdannede lærerne fra UiT erfarte slik veiledning som svært nyttig, mens de fleste av lærerne erfarte ikke å bli tildelt verken tid eller kvalifisert veileder. Flere av disse nyutdannede fant på eget initiativ uformelle veiledere. Andre igjen sparret med nyansatte kolleger som de arbeidet tett sammen med. Intensjonene om veiledning bør følges opp med avsatt tid på nyansattes arbeidsplanen.

Skoleledernes betydningsfulle tilrettelegging

Erfaringer fra de nye lærerne ved UiT viste et stort sprik i tilrettelegging fra lederne ved skolen. Enkelte fikk tilrettelagt undervisningsplan, mens andre i mindre grad fikk det. De nyutdannede som i hovedsak underviste bare i fag med faglig fordypning eller et ekstra fag, arbeidet i ungdomsskolen. Lærere i barneskolen underviste i opptil fire fag uten faglig fordypning, og der økte utfordringene jo høyere trinn de underviste i. Lærere som underviste i fag hvor de hadde faglig fordypning, opplevde mestring og motivasjon og brukte ulike didaktiske tilnærminger. Særlig gjaldt dette faget hvor de skrev sin fagdidaktiske masteroppgave. Lærere som underviste i fag uten faglig fordypning, brukte tid og energi på å lære seg fagkunnskap og didaktikk, men erfarte likevel utilstrekkelighet (Antonsen, Jakhelln, et al., 2020).

Å se koblinger fra andre fag

I den grad nyutdannede må undervise i fag som ligger utenfor deres kompetanse, vil det være en fordel at den nyutdannede selv ser koblinger fra andre fag fra utdanning eller egen erfaring. I praksis klarer også de fleste nyutdannede å oversette fagdidaktisk kompetanse mellom fag. I fag som er særlig fremmed, som for eksempel religion, musikk eller engelsk for realisten eller den med samfunnsfag, må den nyutdannede prøve å tilegne seg fagstoffet fra for eksempel YouTube eller ty til lærebokstyrt undervisning.

Les også debatt: Stor mangel på lærere i praktisk-estetiske fag

Tradisjonen, som ofte preger barneskolen, om at det må være en lærer som har de fleste fag i en klasse, samsvarer ikke med den nye utdanningen. I mange tilfeller ønsket de nyutdannede å være del av et team som var ansvarlig for to eller flere klasser og slik kunne tenke nytt om organisering av undervisningen.

Vurderte å slutte i yrket

Et mindretall av nyutdannede erfarte å bli benyttet som ressurspersoner i sitt fordypningsfag også for resten av skolen, mens flertallet erfarte at deres fagfordypning ikke ble etterspurt. Masteroppgave og faglig fordypning i lærerutdanningen krever at både skoleledere, lærere og forskere er mer oppmerksomme på fordeling av undervisningsfag mellom lærere generelt og i barneskolen spesielt. Skolelederne har ansvar for hvordan trinn, undervisningsfag og samarbeidspartnere fordeles. Ledere bør bruke tid til å bli kjent med hva den nye læreren kan representere av ny kunnskap og hvordan denne kan utnyttes på en best mulig måte. Slik kan en tilstrebe at nyutdannede får oppgaver som de har et grunnlag for å mestre som nye i yrket. De nyutdannede fra UiT som erfarte manglende tilrettelegging og kommunikasjon med ledelse og kolleger, vurderte tidlig å bytte skole eller å slutte i yrket.

Gode kolleger

Forskning har dokumentert betydningen av at nyutdannede lærere får støtte fra kolleger for å tilegne seg nye arbeidsoppgaver og mestre undervisningen i det daglige. Nyere studier argumenterer for at de nyutdannede lærerne må betraktes som en ressurs for skolen siden de kommer med oppdatert forskningsbasert kunnskap. De nyutdannede fra UiT som arbeidet i skoler preget av samarbeid, delekultur og interesse for forbedring, erfarte en positiv yrkesstart. I disse skolene støttet nyutdannede og erfarne lærere hverandre.

Les også: Rektorar vil ha lektorar med meir enn to fag

Forskning har også dokumentert at nyutdannede selv velger hvilke kolleger de henvender seg til for støtte og samarbeid i deres første år i yrket. Hvor de får kontorplass og hvem de sitter sammen med, har derfor betydning for yrkesstarten.

Stressmestring

Stress er en sentral årsak til at et betydelig antall nyutdannede lærere forlater yrket tidlig i karrieren. Lærere som opplever et høyt stressnivå over lang tid, og som ikke erfarer at de har tilstrekkelige ressurser til å mestre stresset, står i fare for å utvikle utbrenthet. Lærere som er plaget av stress, påvirker også elevers læring og trivsel negativt. De nyutdannede fra UiT synes i hovedsak å ha strategier for stressmestring som er tillært gjennom personlige erfaringer eller ved å ta kurs i stressmestring etter utdanningen (Bjørndal et al., 2021). De tillærte strategiene begrunnes ikke med kunnskap og virker slik å være individuelle internaliserte mestringsstrategier. Strategier for stressmestring hos nyutdannede lærere bør settes på agendaen både i forskning, policy, lærerutdanning og i skolens praksis. Mestringsopplevelser i stressituasjoner gir lærere trygghet og tillit til egne evner og ressurser til å støtte elevens læring.

Videre forskning

Finansiert av Norges forskningsråd vil prosjektet «STEP: Partnerskap for bærekraftig overgang fra lærerutdanning til yrket» følge opp resultatene fra Relemast. Partnerne i STEP er Universitetet i Sørøst-Norge, UiT sammen med Utdanningsforbundet, KS og Pedagogstudentene. Prosjektets målsetting er å bidra til bedre oppfølging og støtte til nyutdannede grunnskolelærere i yrkesstarten.

Referanser:

Antonsen, Y., Jakhelln, R. & Bjørndal, K.E.W. (2020): Nyutdannede grunnskolelæreres faglige fordypning og masteroppgave – relevant for skolen? Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis, 14 (2), 103–121. https://doi.org/10.23865/up.v14.2209

Antonsen, Y., Maxwell, G., Bjørndal, K.E.W. Jakhelln, R. (2020): «Det er et kjemperart system» – spesialpedagogikk, tilpasset opplæring og nyutdannede læreres kompetanse. Acta Didactica Norden, 14 (2). https://doi.org/10.5617/adno.7918

Bjørndal, K.E.W., Antonsen, Y. & Jakhelln, R. (2021): Stress-coping Strategies among Newly Qualified Primary and Lower Secondary School Teachers with a Master’s Degree in Norway. Scandinavian Journal of Educational Research. https://doi.org/10.1080/00313831.2021.1983647