Forskere krever bedre inneklima i skoler:
FHI: – Mangler kunnskap om effekten av god ventilasjon
I kjølvannet av koronapandemien krever forskere verden over en inneklimarevolusjon. – Dersom samfunnet skal investere milliarder i bedre ventilasjon, vil det være fint å vite hvilken nytte man får ut av det, sier fagdirektør i FHI, Preben Aavitsland.
Koronapandemien har satt inneklima på dagsorden igjen.
Engasjementet skyldes ny kunnskap om hvordan koronaviruset, og andre virus, smitter. Konsekvensen må bli en inneklimarevolusjon, mener mange forskere.
Blant dem er førsteamanuensis ved Harvard-universitetet, Joseph Allen. Han leder et forskningsprogram kalt Healthy Buildings, og i et webinar ved Det Hvite Hus i mars i år understreket han at politikerne må gripe muligheten og sørge for bedre ventilasjon i skolene.
– Dette er et kraftig verktøy for å beskytte barna våre, og også de som jobber i skolene, men som vi ikke bruker, sa Allen.
Her hjemme har imidlertid FHI en langt mer forsiktig tilnærming til temaet.
– Kan øke smittespredningen
– Det er for dårlig kunnskap om positive og negative sider av økt ventilasjon, mener Preben Aavitsland, fagdirektør ved områdeledelsen for Smittevern, miljø og helse i Folkehelseinstituttet.
I en e-post til Utdanningsnytt skriver imidlertid også Aavitsland at en annen forståelse av smitteveier har fått fotfeste i løpet av pandemien.
– I alle fall for koronaviruset, men trolig også for flere andre smittestoffer, sier han.
Samtidig mener han at man ikke kan sette et skarpt skille mellom luft- og dråpesmitte.
– En rekke faktorer er med på å bestemme hvor effektivt en person smitter videre: virusmengde, antallet dråper (som igjen varierer med aktivitet), dråpenes størrelse, avstand til andre personer, rommets volum, luftfuktighet, temperatur og luftutskiftning, skriver Aavitsland.
Han peker på at det tok tid før det vokste fram en ny forståelse av hvordan covid-19 smitter, og at det er noe av årsaken til at FHI ikke i større grad vektla ventilasjon som tiltak tidligere. For det andre, skriver Aavitsland, mangler det god forskning.
Han trekker også fram at det finnes «teoretiske grunner for å frykte at økt ventilasjon kan øke smittespredningen».
– Det kan skje ved at økte luftstrømmer i rommet kan spre virus mer effektivt, at lufta inne blir tørrere slik at spyttdråpene holder seg flygende lenger og ved at våre slimhinner blir mer mottakelige for virus når lufta blir tørrere.
Milliardetterslep
I USA pøser nå politikerne milliarder av dollar inn i skolene til tiltak som skal bedre luftkvaliteten. Også i andre land har det stått høyt på agendaen under pandemien. I Australia og Canada har delstater satset beløp tilsvarende flere hundre millioner kroner på bedre ventilasjon og luftrensere i skolene. Tyske myndigheter bevilget milliarder til bedre inneluft i offentlige bygg, inkludert skoler.
Norske skoler sliter med enorme vedlikeholdsetterslep. Og ting vil bare bli verre, ifølge en rapport fra Rådgivende Ingeniørers Forening. De beregner at det vil koste 160 milliarder kroner å ruste opp kommunale bygg til akseptabel standard.
Dersom samfunnet skal investere milliarder i bedre ventilasjon, vil det være fint å vite hvilken nytte man får ut av det. Preben Aavitsland, fagdirektør i Folkehelseinstituttet
På spørsmål om man også i Norge, som i mange andre land, bør diskutere tiltak for å bedre inneluften i skolene, viser Aavitsland først til FHIs råd om at regelmessig lufting og bruk av luftrensere kan bidra til å redusere risiko for smitte.
Samtidig etterlyser han kontrollerte studier som kan finne ut om «økt ventilasjon og luftrensere vil redusere eller øke smittespredningen blant barn», og hva det koster.
– Dersom samfunnet skal investere milliarder i bedre ventilasjon, vil det være fint å vite hvilken nytte man får ut av det. Det ville jo vært synd hvis forbedret ventilasjon ikke hjalp, eller hvis barna uansett ble smittet ved lek eller annen kontakt i de timene de ikke var i klasserommet, altså rundt 80 prosent av ukas timer. Ventilasjon i klasserommet vil i liten grad påvirke smitte som skjer ved samtale mellom barna i klasserommet, og ikke i det hele tatt påvirke det som skjer utenfor klasserommet, skriver Aavitsland.
I et intervju med Utdanningsnytt peker imidlertid en av verdens ledende forskere på området, australske Lidia Morawska, på at moderne mennesker tross alt tilbringer 90 prosent av tiden sin innendørs.
– Dette handler ikke bare om pandemien, for den vil gå over. Det handler heller ikke om neste pandemi, for det kan bli lenge til. Det handler om de dagligdagse sykdommene, som influensa og forkjølelse, som vi møter hele tiden. Bedre inneklima vil redusere byrden fra alle disse hverdagslige sykdommene, sier Morawska.
Hun understreker at det viktigste er at diskusjonen om bedre inneklima ikke dør ut sammen med pandemien.
– Det vil være tragisk hvis vi ikke bruker dette forferdelige bakteppet, som pandemien er, til å bedre situasjonen.
– Perfekt luft kan ikke stoppe all smitte
Flere internasjonale forskere argumenterer for at luftsmitte er viktigste smittevei også på kort avstand, ikke dråpesmitte. De mener derfor god ventilasjon vil redusere smitte også over korte avstander innendørs, og viser til at man under pandemien knapt har sett smitte utendørs.
– Hvorfor mener FHI det er bevist at klassisk dråpesmitte er primære smittevei ved korte avstander, og ikke luftbåren smitte?
– Vi mener ikke det er vitenskapelig bevist verken den ene eller andre veien, skriver Aavitsland og viser til FHIs gjeldende råd hvor det står at «smitterisikoen er størst på kort avstand, under 1 meter, og at smitterisikoen her i mindre grad påvirkes av ventilasjon og luftrensing».
– Poenget er at selv med «perfekt» luft innendørs, vil man ikke stoppe all smitte. Størrelsen på nytte av bedre innendørs luft bør prøves ut i randomiserte studier, skriver han.
Til slutt påpeker han at «det generelle arbeidet for bedre inneklima i barnehager og skoler i kommunene har pågått siden lenge før korona, med råd fra blant annet oss».
