Innfører krav om luftmålere i alle klasserom i Nederland
I kjølvannet av pandemien skal luftkvaliteten måles i alle klasserom i Nederland og Storbritannia. Det burde man gjøre i Norge også, mener fagsjefen i Astma- og allergiforbundet.
Publisert
Sist oppdatert
– Lærere og studenter har krav på frisk luft i klasserommet, sier utdanningsminister i Nederland, Dennis Wiersma, ifølge DutchNews.
Plikten til å ha Co₂-målere i klasserommet skal tre i kraft fra neste år. Da må alle de rundt 9000 skolene i Nederland ha det på plass. Nå mangler rundt 40 prosent av skolene slike målere i alle klasserom, ifølge nyhetsnettstedet NOS.
Lignende tiltak blir gjort i Storbritannia, hvor de gjennom det siste året har sendt ut nærmere 400 000 Co₂-målere og over 8000 luftrensere til skolene. I begge land er det bevilget flere hundre millioner kroner til tiltak for å bedre inneluften i klasserommene.
– Gjør luftkvalitet synlig
Pandemien har for alvor vist hvor viktig inneluften er for helsen vår. Da det ble kjent at koronaviruset først og fremst spredte seg innendørs, og da særlig i lokaler med dårlig ventilasjon, ble plutselig inneklima et spørsmål om liv og død. Og åpne eller stengte skoler.
Mens myndighetene i en rekke land nå satser store summer på bedre inneklima i skolene, har det i Norge foreløpig vært lite diskusjon om akkurat det.
Fagsjef i Norges Astma- og Allergiforbund, Kai Gustavsen, tror allikevel folk har blitt mer bevisste på inneklimaets betydning under pandemien.
– Men det er jo trist at det skal en pandemi til for å få økt bevissthet om inneklima.
Han er positiv til nyheten fra Nederland, som gjør det obligatorisk med Co₂-målere i alle klasserom. Han mener man også i Norge hadde hatt nytte av nettopp det.
– Ja, det vil være et viktig bidrag for bedre inneklima og arbeidsmiljø fordi måleresultater gir skolen, byggeier og brukerne mulighet til å påvirke og bedre luftkvaliteten.
Han mener slike målinger kan synliggjøre luftkvaliteten, noe som ellers er usynlig for folk flest.
– Det kan være nyttig. Men da må ledelsen og de ansatte vite hva de kan gjøre med problemet når det oppstår. Vi må få kompetansen ut til de som faktisk kan påvirke inneklimaet i det daglige, og de må få et eierforhold til det. Det er HMS-arbeid i praksis, sier Gustavsen.
Inneklima som pandemiberedskap
I kjølvannet av pandemien krever en rekke forskere en inneklimarevolusjon, særlig i skolene. De peker på at bedre inneklima vil redusere smittespredning med covid-19 og en rekke andre luftveisinfeksjoner, som influensa. Samtidig vil det føre til generelt bedre helse, bedre arbeidsmiljø og bedre prestasjoner hos både elever og lærere.
De britiske lærerfagforeningene har underveis i pandemien vært pådrivere for å sette inn tiltak for å bedre ventilasjonen i klasserommene. Leder av National Education Union, Kevin Courtney, sa til BBC i 2021 at det trengs penger for å sikre god ventilasjon på skolene, og at Co₂-målere er et velkomment steg i riktig retning.
– Det er imidlertid avgjørende at myndighetene også forplikter seg til å støtte skolene i å få gjort noe med ventilasjonsproblemer disse målerne fanger opp, sa Courtney til BBC.
– Vil redusere smitte
Forskere tar også til orde for at godt inneklima er viktig av beredskapshensyn med tanke på kommende pandemier.
I mars i år sparket den amerikanske regjeringen i gang «Clean Air in Buildings Challenge» som en respons på pandemien. Her får eierne av bygg anbefalinger om tiltak de bør gjøre for å bedre inneklimaet. Biden-administrasjonen har også bevilget milliarder av dollar til tiltak som skal gi bedre ventilasjon og inneklima i skolene.
Linsey Marr, professor ved Virgina Tech i USA, er en av de internasjonale forskerne som har stått sentralt i få anerkjent luftsmittens betydning under pandemien.
Les også: Kampen om luftsmitten.
Hun har også sittet i faggruppen i The Lancet covid-19 Commission som har kommet med råd rettet til hele verden om smittevern på skoler og arbeidsplasser.
Marr skriver i en e-post at også fremtidig pandemier mest sannsynlig vil være et virus som angriper luftveiene, som med SARS-CoV-2.
– Smitte med slike virus skjer i hovedsak gjennom å dele den samme lufta. Å sørge for bedre inneluft i skolene vil dermed redusere smitte, men ikke eliminere den.
Hun understreker at dette handler om mer enn pandemiberedskap.
– Bedre inneluft vil ikke bare være nyttig ved pandemier, men også ved hverdagslige sykdommer som forkjølelser og influensa, skriver hun.
Pusteproblemet
Pandemien viste for alvor hvor viktig innelufta er for helsen vår. Derfor etterlyser nå forskere over hele verden en inneklimarevolusjon i skolene.
Også i Norge tilbringer tusenvis av lærere og elever hverdagen i klasserom med dårlig inneklima. I flere måneder har Utdanningsnytt undersøkt situasjonen i norske skoler
Foreldre putter Co₂-målere i sekken
Belgia er et annet eksempel på land som har satset på Co₂-målere i restauranter, treningssentre og andre bygninger. Og The New York Times har skrevet om hvordan foreldre i New York puttet Co₂-målere i sekken til barna før de gikk på skolen, for deretter å bruke målingene til å presse gjennom tiltak for å bedre luftkvaliteten på skolen.
Jose-Luis Jimenez, en forsker som jobber med inneklima og smitte ved University of Colorado Boulder i USA, sa til The New York Times at han mener alle offentlige bygninger burde ha Co₂-målere synlig for alle.
– Dette er noe som bør på plass i skolene på permanent basis, men også alle andre steder hvor vi deler lufta, sa Jimenez til avisen.
Ingen diskusjon i Norge
I Norge har det imidlertid vært lite diskusjon om inneklima i skolene i kjølvannet av pandemien. I Folkehelseinstituttet mener fagdirektør Preben Aavitsland at det er «for dårlig kunnskap om positive og negative sider av økt ventilasjon» på smittespredning.
– Dersom samfunnet skal investere milliarder i bedre ventilasjon, vil det være fint å vite hvilken nytte man får ut av det, skriver Aavitsland i en e-post.
Den amerikanske forskeren Linsey Marr er ikke enig i at vi vet for lite.
– Selv om folk i det medisinske miljøet kanskje ikke er så kjent med ventilasjon, så har eksperter innen ingeniørfaget arbeidet fram mye konseptuell kunnskap og teoretisk forskning på dette feltet. Jeg tror vi vet mer enn de er klar over om positive og negative effekter av ventilasjon. Det er fortsatt spørsmål knyttet til hvor store disse effektene er, og det er andre detaljer vi må finne ut av, men jeg vil si at vi vet mer enn nok til at vi bør handle, skriver Marr i en e-post.
Les også: Lærer Annette ble syk av skolebygget
– Går utover helse og læring
Marr og en rekke andre forskere trekker fram skolene som det kanskje viktigste stedet å sikre godt inneklima.
– Skoler er et sted vi samler mye mennesker i ganske små rom. Da kan ventilasjon ha en del å si på smittespredning. I tillegg til at det har noe å si for at man føler seg vel og kan ta til seg læring. Mye forskning bygger opp under at dårlig inneklima går utover helse, trivsel og læring, sier Sverre B. Holøs, seniorforsker ved avdeling bygninger og installasjoner ved Sintef.
Han sier det fortsatt er vanskelig å slå sikkert fast at bedre ventilasjon og inneklima også vil redusere smitte med influensa og andre vanlige luftveisinfeksjoner.
– Men pandemien har ført til større interesse for også å undersøke hvordan andre infeksjonssykdommer smitter. Det er ingen grunn til å tro at å bytte ut luft der mange mennesker sitter sammen gjør smittesituasjonen verre, mens det er god grunn til å tro at det gjør den bedre, sier Holøs.
Han peker på at norske skoler i årevis har vært pålagt godkjenning etter Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, men at det allikevel er mange som ikke tilfredsstiller kravene.
Det skal blant annet være «tilfredsstillende inneklima, herunder luftkvalitet», og skoler og barnehager skal «planlegges og drives slik at risikoen for spredning av smittsomme sykdommer blir så liten som praktisk mulig».
– Å klare å komme opp på et minimumsnivå, det vil så å følge anbefalingene i faglige normer for luftkvalitet, burde være en «no-brainer». Det er vanskelig å forstå at samfunnet ikke sørger for at elevene kommer inn i et rom med frisk luft når de skal ha undervisning. Som pappa, og etter hvert bestefar, blir jeg lettere opprørt av at det ikke skjer, sier Holøs.
Les også: Har kjempet i over ti år for ny skole: – Vi har et fysisk arbeidsmiljø som ikke akkurat er helsebringende
