Har kjempet i over ti år for ny skole
– Vi har et fysisk arbeidsmiljø som ikke akkurat er helsebringende

Det var julestemning blant andreklassingene på Lunde skole utenfor Fredrikstad denne tirsdagen. «We wish you a merry christmas» fra lyse barnestemmer fylte klasserommet og overdøvet det svake suset fra ventilasjonsrørene som snor seg gjennom den gamle brakka som en anakonda.

Lærer Fredrik Andreassen ante ikke at det var mer enn bare julesanger i lufta.

– Samme kveld fikk vi vite at det hadde vært koronasmitte i klasserommet.

I løpet av de neste dagene testet 28 av 29 elever positivt. Heller ikke læreren slapp unna. Utbruddet var knyttet til dette ene klasserommet. I en nedslitt brakke kommunen lovet skulle være en midlertidig løsning da den ble satt opp for nærmere 20 år siden.

– Smitten spredte seg lynraskt, sier rektor Ann-Heidi Jensen.

Tung luft

Etter møter med ledelsen i Fredrikstad kommune og kommuneoverlegen ble det avgjort å stenge ned skolen med hjemmeundervisning den påfølgende uka. Deretter sank smitten raskt.

Lærer Fredrik Andreassen tar en runde for å vise fram brakka hvor han tilbringer store deler av sin arbeidsdag. Det er én av fire brakker med klasserom som lærere og elever har levd med i to tiår, omtrent like lenge som han selv har jobbet der.

På ett av rommene innenfor dørene har elever laget en versjon av Munchs «Skrik». Den står på et bord rett under de digre ventilasjonsrørene som er plastret sammen i det ene hjørnet.

– Vi merker at lufta i disse klasserommene blir tyngre og tyngre utover dagen, sier Andreassen.

I etterkant av det voldsomme smitteutbruddet har lærere og foreldre hatt et spørsmål: Hvordan kunne smitten spre seg så eksplosivt i ett enkelt klasserom?

– Men vi har jo fått høre at inneklima kan virke inn på smittefaren, sier Andreassen.

Etter pandemien har inneklima fått sin renessanse. Forskere over hele verden krever nå en inneklima-revolusjon i skolene. De mener det vil være avgjørende for å hindre smitte av nye virus.

– Investerer vi i skolene, vil det få positive økonomiske effekter i framtiden. Lærere og elever vil bli mindre syke og få et bedre arbeidsmiljø. Skolene er et åpenbart sted å begynne, sier den danske forskeren Pawel Wargocki.

Et eksempel på et sted å begynne er nettopp Lunde skole med 20 år gamle brakkebygg, tung luft, råte og vannskader.

Les også: Innfører krav om luftmålere i alle klasserom i Nederland

Stengte en av brakkene

– Det har vært en berg-og-dalbane med lovnader og brutte løfter. Vi vet fortsatt ikke når spaden skal stå i jorda. Samtidig har vi hele tiden blitt møtt med at kommunen ikke kan utbedre den eksisterende skolen fordi vi skal flytte til ny skole, sier lærer og tillitsvalgt Hans-Olav Nymark.

På rektors kontor på Lunde skole henger et avisoppslag fra 2014 i hjørnet på oppslagstavla. «Nå er vi veldig glade» står det over bildet av den forrige rektoren som jubler over at skolen skulle få «byggepenger». Da hadde de allerede ventet en stund, og også denne gang skulle jubelen stilne.

I over ti år har politikerne i kommunen lovet ny skole. Lokalavisen Fredriksstad Blad har skrevet en serie saker om problemene ved skolen og de stadige utsettelsene.

Rektor Ann-Heidi Jensen husker sin første arbeidsdag på skolen for snart tre år siden. Et kraftig regnvær hadde skylt over Fredrikstad, og hun måtte tørke opp alt vannet som hadde lekket inn i to brakkeklasserom.

– Første dag etter høstferien 2021 var det en helt egen lukt der inne. Nei, her skal vi ikke være, tenkte jeg da, sier Jensen.

Samme uke stengte verneombudet brakka. Men fortsatt ligger det tre andre brakker rundt en hovedbygning som også er nedslitt.

Hodepine og dårlig konsentrasjon

– Jeg er opptatt av hva vi tilbyr elevene som skal gå her gjennom sju år av livet. Og de ansatte som har jobbet her i en årrekke, sier Jensen.

Hun forteller om usikkerhet i personalet rundt det fysiske arbeidsmiljøet.

– Av og til er det en lukt i garderobene i gymsalen. Hun tar en pause, rister forsiktig på hodet.

– Det er dager hvor vi må si til elevene at i dag skal vi ikke dusje.

Rektoren husker et møte i skolemiljøutvalget i november 2021, rett før koronautbruddet i brakkeklasserommet. Da fortalte elever på 7. trinn at de ble veldig slitne, fikk hodepine og hadde vanskelig for å konsentrere seg utover dagen i klasserommet sitt. Men de sa også noe annet som rektoren bet seg merke i: At det var enda verre i klasserommet de hadde året før.

– Og det var i dette klasserommet koronautbruddet kom, sier Jensen.

De understreker at de selvsagt ikke kan slå fast at dårlig inneklima var avgjørende for smittespredningen den uka i desember, men at det er et relevant spørsmål å stille.

Les også: Én av tre lærere sier lufta er dårlig på skolen

– Hvorfor snakker ikke myndighetene om ventilasjon?

Også foreldre ved skolen ble urolige etter smitteutbruddet: – Det ble en brekkstang for oss til å ta dette videre. Var det slik at vi fikk det voldsomme utbruddet på grunn av dårlig ventilasjon og inneklima i gamle brakkebygg? spør Jorun Wennersberg, som sitter i i styret for Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) ved skolen.

Nå har FAU presset på overfor Fredrikstad kommune for å få bedre undersøkelser av inneklimaet ved skolen og få fortgang i prosessen med utbedringer og ny skole. I etterkant av utbruddet kikket Wennersberg nærmere på hva fagmyndigheter i andre land anbefalte av smitteverntiltak.

– Det handlet om å vaske hendene, munnbind og avstand, som i Norge. Men et av hovedtiltakene har også handlet om ventilasjon. Fra norske myndigheter har det vært lite snakk om akkurat det. Hvorfor ikke, når det viser seg at det har vært en viktig faktor for smittespredning, spør hun.

Godkjenningen gikk ut i 2020

Da Fredrikstad kommune satte opp den første brakka på Lunde skole, fikk de ansatte en tydelig beskjed: De skulle ikke henge opp bilder på veggene, for brakka skulle uansett bort snart. Nå har den stått i 22 år.

Arbeidstilsynet har tidligere gitt en midlertidig godkjenning av brakkene, men det var en forutsetning at en ny skole skulle på plass. Det har ikke skjedd, og godkjenningen gikk ut i 2020.

– Om et par år kan vi ikke lenger spørre kommunen om å gjøre noe med brakkene, men må gå til Riksantikvaren, sier tillitsvalgt Hans-Olav Nymark.

Lærer Fredrik Andreassen sier at lufta i brakkeklassrommene oppleves som et problem.

Vi har et fysisk arbeidsmiljø som ikke akkurat er helsebringende. Fredrik Andreassen, lærer

– Vi merker at lufta blir tyngre og tyngre utover dagen, sier han.

Men god luft koster penger, og her ligger også grunnen til alle utsettelsene av ny Lunde skole.

Før sommeren ba kommuneadministrasjonen nok en gang politikerne om å utsette byggingen. Fredrikstad kommune har egentlig ikke råd, men forslaget ble møtt med store foreldreprotester foran rådhuset. Til slutt sa politikerne nei til utsettelse, og ja til å kjøpe inn nye brakkeklasserom til skolen for 19 millioner kroner.

Planen er nå ny skole innen 2026. Problemet er at kostnaden kan komme på 400 millioner kroner, langt høyere enn tidligere anslag.

– Vi må ha mer informasjon om kostnadene før politikerne kan ta en investeringsbeslutning. Hvis det viser seg å bli for dyrt, må vi tenke nytt igjen, for kommunen har begrenset økonomi, sier direktør for utdanning og oppvekst i Fredrikstad kommune, Marianne Bekker.

– Kan du love at det ikke blir flere utsettelser?

– Nei, jeg kan ikke det. Hvis for eksempel byggekostnadene dobler seg, må vi se på nye løsninger. Å love noe hundre prosent tør jeg derfor ikke å gjøre. Men vi jobber for at det skal bli slik vi planlegger nå.

Rapport: Vil bare bli verre

Fredrikstad kommune er ikke alene om å slite med forfalne bygg. 70 prosent av kommunale bygg er over 40 år gamle, ifølge rapporten «State of the Nation» fra Rådgivende Ingeniørers Forening i 2021.

Ifølge rapporten vil tilstanden bare bli verre: «Vedlikeholdsetterslep vil bidra til forverring av den tekniske tilstanden på byggene, noe som videre vil påvirke inneklima og forårsake helsemessige problemer».

De beregner at det vil koste 160 milliarder kroner å ruste disse opp til akseptabel standard. Over halvparten av bygningsmassen er skoler og barnehager.

Til sammenligning brukte staten i løpet av to pandemiår over 100 milliarder kroner på tiltak for å hjelpe det private næringslivet.

I USA pøser nå politikerne milliarder av dollar inn i skolene til tiltak som skal bedre luftkvaliteten. Også i andre land har det stått høyt på agendaen under pandemien. I Australia og Canada har delstater satset beløp tilsvarende flere hundre millioner kroner på bedre ventilasjon og luftrensere i skolene. Tyske myndigheter bevilget milliarder til bedre inneluft i offentlige bygg, inkludert skoler.

Flere forskere mener pandemien er en historisk mulighet til å gjøre noe med dårlig inneklima i skolene. Blant dem er førsteamanuensis ved Harvard-universitetet, Joseph Allen. Han leder et forskningsprogram kalt Healthy Buildings, og i et webinar i mars understreket han at politikerne må gripe muligheten og sørge for bedre ventilasjon i skolene.

– Dette er et kraftig verktøy for å beskytte barna våre, og også de som jobber i skolene, men som vi ikke bruker, sa Allen.

Les også: Lærer Annette ble syk av skolebygget

– Blir opprørt

Det finnes et lovverk som stiller krav til det fysiske miljøet, nemlig Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Det skal blant annet være «tilfredsstillende inneklima, herunder luftkvalitet», og skoler og barnehager skal «planlegges og drives slik at risikoen for spredning av smittsomme sykdommer blir så liten som praktisk mulig».

Det er vanskelig å forstå at samfunnet ikke sørger for at elevene kommer inn i et rom med frisk luft. Sverre B. Holøs, seniorforsker ved Sintef

Men det er opp til kommunene selv å kontrollere at forskriften følges. Og hvordan skal man egentlig tolke «tilfredsstillende» og «så liten som praktisk mulig»? En rekke medieoppslag og rapporter de siste årene viser fortsatt et omfattende skoleforfall flere steder i landet.

– Å komme opp på et minimumsnivå, det vil si å følge anbefalingene i faglige normer for luftkvalitet, burde være en «no-brainer». Det er vanskelig å forstå at samfunnet ikke sørger for at elevene kommer inn i et rom med frisk luft når de skal ha undervisning. Som pappa, og etter hvert bestefar, blir jeg lettere opprørt av at det ikke skjer, sier Sverre B. Holøs, seniorforsker ved Avdeling for bygninger og installasjoner ved Sintef.

Forskning viser at dårlig inneklima går ut over helse, trivsel og læring. Samtidig understreker han at situasjonen på norske skoler ikke er så ille som i mange andre land. Uteluften er god de fleste steder i Norge, noe som også virker positivt på inneluften. Og mange skoler har mekanisk ventilasjon som sikrer luftskifte over et minimum.

– Men i den andre enden av skalaen har vi også en del skoler som står på vent for renovering, og som ikke vedlikeholdes, sier han.

Ved Lunde skole har de ventet i over ti år.

Brakkene som aldri ble borte

Tillitsvalgt Hans-Olav Nymark viser fram en tykk blekke, en «Mulighetsstudie» fra 2012 om hvordan en ny skole kan bli.

– Dette er ti år gamle dokumenter, og stedet ser akkurat likt ut i dag. Vi skjønner at det tar tid å bygge en skole. Men det er en følelse av å ha blitt holdt for narr så lenge.

Han slipper «Mulighetsstudien» ned på bordet.

– De siste årene virker det som en bevisst trenering.

Nå er planen for ny skole 2026.

– Hvis det skjer, vil elever ha blitt undervist i brakker her i et kvart århundre, sier Nymark.

Selv har han jobbet ved skolen i 16 år og berømmer de ansatte for å skape en god skole tross utfordringene.

– Det er frustrasjon, men vi takler det. Det påvirker hverdagen vår mindre enn man kanskje kunne forvente. Men forfallet er veldig uverdig, både for oss og for barna. Det er en følelse av ikke å bli forstått og prioritert.

Rektor Ann-Heidi Jensen er oppgitt over at noe så essensielt som godt inneklima blir tatt så lett på av dem som sitter med ansvaret.

– Ingen voksne ville funnet seg i dette. Vi har en lang vei å gå for å sikre at ungene også har et godt arbeidsmiljø. Barn sitter i klasserommet hver dag i sju år. Hvor mye må de egentlig tåle?

Ingen voksne ville funnet seg i dette. Barn sitter i klasserommet hver dag i sju år. Hvor mye må de egentlig tåle? Ann-Heidi Jensen, rektor

Vi har hele tiden blitt møtt med at kommunen ikke kan utbedre den eksisterende skolen fordi vi skal flytte til ny skole, sier Nymark.

Lærer Fredrik Andreassen sier dette ofte er et samtaleemne blant lærerne.

– Vi har et fysisk arbeidsmiljø som ikke akkurat er helsebringende. Det er ikke noe ålreit verken for oss som jobber her eller elevene.

– Må ta læring av dette

– Det er riktig at arbeidet med ny Lunde skole har tatt uvanlig lang tid. Jeg har full forståelse for hvordan de opplever dette ved skolen, sier direktør for utdanning og oppvekst i Fredrikstad kommune, Marianne Bekker.

Hun sier at i etterpåklokskapens lys burde de gamle brakke-paviljongene vært byttet ut tidligere.

– Så må vi i kommunen ta læring av denne prosessen for å hindre at noe lignende skjer igjen. Det har hele tiden vært vår intensjon at dette skulle komme på plass raskere.

Hun understreker at det er opp til politikerne å prioritere i et trangt kommunebudsjett.

– Handlingsrommet i Fredrikstad kommune er veldig, veldig lite nå, og slik vil det være i flere år. Man må gjennom et trangt nåløye for å få plass i investeringsbudsjettene framover. Samtidig må vi sørge for at vedlikehold ikke blir en salderingspost, noe som er en utfordring vi har hatt de siste årene.

– Er det vanskeligere å få politikerne med på å prioritere vedlikehold framfor investeringer i nybygg?

– Politikerne ønsker nok å prioritere vedlikehold, men så kommer dilemmaene opp. Skal man for eksempel kutte ti stillinger i skolene, eller skal man budsjettere med mer vedlikehold. Prioriteringen de siste årene har vært å beholde stillinger. Så dette er vanskelig, sier Bekker.

Kommunen jobber nå med en plan for Fredrikstad-skolen fram mot 2040. En analyse av skoleanleggene fra eksterne konsulenter viser et behov for betydelige oppgraderinger og vedlikehold i årene framover, selv om Bekker peker på at situasjonen for skolene er bedre enn de fryktet.

– Barnehager og andre kommunale bygg er verre stilt. Sånn sett kan du si at skolene har blitt prioritert.

Les også: Forskere krever bedre inneklima i skoler: FHI: – Mangler kunnskap om effekten av god ventilasjon

Venter og venter

Forelder og FAU-medlem ved Lunde skole, Jorun Wennersberg, mener forfallet burde vært gjort noe med for lenge siden.

Unger har måttet bære med seg pulter fra den ene brakka, som vi kaller containeren, fordi det rant inn vann. Jorun Wennersberg, FAU

– Unger har måttet bære med seg pulter fra den ene brakka, som vi kaller containeren, fordi det rant inn vann. Musikkrommet er blant rommene som har måttet vike på grunn av flyttingen. Og hva med dem som jobber på skolen? Skal de bare stå i dette år etter år?

Hun sier at gjentatte utsettelser gjør at resignasjonen sniker seg inn.

– Forrige rektor stod med stjerner i øynene da sønnen min begynte i første klasse, for da skulle de få ny skole. Nå har sønnen min begynt på ungdomsskolen, og ikke et spadetak er tatt.

Det ble sju år i brakkene på Lunde, et helt barneskoleliv.

– Nå går datteren min i fjerde klasse. Hun kommer nok heller ikke til å oppleve en ny skole.