Husker du lukta av antibac?
Da koronaen kom vasket elever og lærere hender til huden sprakk. Men så viste det seg at smitten spres gjennom lufta.
Nå krever forskere over hele verden en inneklimarevolusjon. Og mest haster det i skolene.
For tenk om bedre luft også kan forhindre influensa og helt vanlig forkjølelse?
Smitten i lufta
Da pandemien herjet, kom smittevernet til skolene. Det ble vasket og spritet, satt opp sperrebånd og klistremerker. Én-meter’n og tometer’n ble diskutert. Hvis det kribler i halsen, vær hjemme. Ikke host sånn, host slik. Vask hendene i 20 sekunder.
Tiltakene handlet først og fremst om hvordan elever og lærere skulle oppføre seg for å redusere risikoen for smitte. Verken politikere, fagmyndigheter eller helsebyråkrater snakket noe særlig om den ene tingen en rekke internasjonale eksperter nå mener kunne utgjort en stor forskjell for å beskytte lærere og elever: god luft i klasserommene.
– Jeg vil være helt klar og tydelig: Covid-19 smitter gjennom lufta, sa Alondra Nelson, leder for Office of Science and Technology Policy i Det hvite hus i et webinar i mars i år.
To år tidligere, da pandemien brøt ut, ville det vært en uhørt påstand. Erkjennelsen av at covid-19 smitter gjennom lufta, ikke bare dråpesmitte, kom sent i pandemien, etter en lang og opphetet dragkamp mellom fagfolk.
En inneklimarevolusjon
Årsaken bak striden skal vi komme tilbake til. Resultatet er uansett at debatten om luftsmitte har satt inneklima på dagsorden på en langt mer kraftfull måte enn før.
I lederartikler i de vitenskapelige tidsskriftene British Medical Journal og Indoor Air mener forskere at nå er tidspunktet kommet for en inneklimarevolusjon.
– Noe som før var usynlig, har blitt synlig gjennom pandemien, sier den danske forskeren Pawel Wargocki, én av de fem forskerne bak artikkelen i Indoor Air.
Han jobber ved sivilingeniøravdelingen ved Danmarks Tekniske Universitet og har forsket på luftkvalitet i en årrekke. Pandemien har vist hvor mye innelufta betyr i livene våre, mener han.
– Forhåpentlig vil vi begynne å sette like mye pris på luftkvaliteten innendørs som vi gjør med rent vann og sunn mat, sier Wargocki.
Men er det noen vits å gjøre noe nå som pandemien er på hell?
Vel, covid-19 er neppe det eneste som smitter lettere i dårlig ventilerte klasserom.
Luftveisinfeksjoner koster milliarder hvert år
I en mye omtalt artikkel i prestisjetidsskriftet Science i 2021 tok 39 forskere fra hele verden til orde for et paradigmeskifte innen bekjempelse av luftveisinfeksjoner: At god inneluft er avgjørende både som pandemiberedskap og for å redusere alle de negative konsekvensene luftveisinfeksjoner har i samfunnet.
«Det starter med å anerkjenne at å forebygge luftveisinfeksjoner, akkurat som å begrense sykdommer man kan få fra vann og mat, er et problem det er mulig å håndtere», skrev forskerne i Science.
I artikkelen viser de til årlige samfunnskostnader på opp mot 500 milliarder kroner i USA i forbindelse med influensa og andre luftveisinfeksjoner. I Norge har forskere anslått at sesonginfluensa alene koster det norske samfunnet 1–5 milliarder kroner hvert år, mens kostnadene i forbindelse med koronapandemien er på flere hundre milliarder kroner.
Det er store gevinster å hente, både helsemessig og økonomisk, på å redusere smittespredningen av luftveisinfeksjoner. Derfor mener Wargocki samfunnet må ta luftkvalitet langt mer på alvor. Som eksempel viser han til hvordan alle bygg har krav om brannanlegg.
– Mest sannsynlig vil en bygning aldri bli utsatt for brann, men vi installerer brannanlegg og gjennomfører jevnlige kontroller for å sjekke at det fungerer. Det tar opp plass og koster mye penger, men vi anser det som nødvendig. Den samme tankegangen trenger vi for å beskytte mot nye pandemier eller mindre epidemier. Ved å ha bygninger som beskytter mot smittespredning, blir det lettere å holde skoler og arbeidsplasser åpne, sier Wargocki.
– Bør starte i skolene
– Hvilken rolle har skolene i den inneklimarevolusjonen dere etterlyser?
– Skolene er nok aller viktigst. De bør være førsteprioritet. Investerer vi i skolene, vil det få positive økonomiske effekter i framtiden. Lærere og elever vil bli mindre syke og få et bedre arbeidsmiljø. Skolene er et åpenbart sted å begynne.
Allerede i pandemiens første uker ymtet enkelte fagfolk frempå om at koronaviruset kanskje smittet gjennom lufta. At ørsmå partikler, det fagfolkene kaller aerosoler, kunne henge i lufta innendørs i minutter, kanskje timer, med virus inne i seg. Pustet man det inn, kunne man bli smittet.
De ble først avfeid som uansvarlige alarmister. Luftsmitte var et belastet ord i medisinske kretser. Der var luft- smitte ensbetydende med hypersmittsomme virus som meslinger, som kan fly av sted og spre seg fra rom til rom. Lite pekte mot at koronaviruset var noe slikt. Ordet luftsmitte ville føre til panikk og fatalisme, ble det sagt.
FHI 2020: Dråpesmitte viktigst
«FACT: COVID-19 is NOT airborne», slo Verdens helseorganisasjon, WHO, kategorisk fast i en melding på sosiale medier. En melding de senere måtte bite i seg.
Den vedtatte sannheten var at viruset smittet gjennom dråpe- og kontaktsmitte. Altså spyttkanonkuler som treffer deg i munn, nese eller øyne. Eller at du tar på noe med virus i seg og deretter grafser deg i ansiktet.
Ergo var fasiten: Hold avstand, vask hendene og ikke ta deg i munn og øyne.
– Vi har ikke holdepunkter for å si hvor stor andel av smittespredningen som skjer via dråpesmitte eller kontaktsmitte, men hovedsmitteveien er dråpesmitte, sa avdelingsdirektør Line Vold i Folkehelseinstituttet til Dagbladet i oktober 2020.
Men forskningsartikler som tok for seg hvordan smitten beveget seg i forskjellige utbrudd – blant annet på cruiseskipet Diamond Princess, på en restaurant i Kina og under en korøvelse i USA – viste at noe skurret.
WHO skiftet kurs
Allerede sommeren 2020 undertegnet 239 eksperter et åpent brev til WHO hvor de argumenterte for at jo, viruset bak pandemien, SARS-CoV-2, smittet sannsynligvis også gjennom lufta.
– Det finnes nå uomtvistelig bevis for at SARS-CoV-2 i betydelig grad overføres via aerosoler, mens det finnes absolutt null bevis for at det ikke er tilfellet, sa forsker Trish Greenhalgh ved Universitetet i Oxford i Storbritannia til The New York Times.
En forskningsgjennomgang i tidsskriftet Nature Reviews Microbiology ett år senere viste at problemet med å anse dråpesmitte som viktigste smittevei for luftveisinfeksjoner, er at dette aldri er skikkelig testet. Det har i stor grad vært en vedtatt sannhet basert på antakelser.
Enkelt sagt: Det alle antok var dråpesmitte, kan vel så gjerne alltid ha vært snakk om luftsmitte.
Dråpesmitte
Større dråper som smitter på kort avstand. Faller til bakken i løpet av sekunder.
Luftsmitte
Ørsmå partikler som svever i lufta som en røyksky. Smitter mest over kort avstand, men kan også smitte over lengre avstand.
I løpet av 2021 endret WHO sine nettsider flere ganger. Fra tidligere å ha hevdet at SARS-CoV-2 ikke smitter via luft, til å si at det er blant de viktigste smitteveiene.
– Vi hadde reddet mange mennesker, hvis man tidligere hadde anerkjent at smitte skjedde gjennom lufta, sa en av pionerene innen forskning på luftsmitte, Yuguo Li ved Universitetet i Hongkong, til Nature våren 2021.
Røyksky vs kanonkule
De svevende aerosolene fungerer mer som en røyksky enn en kanonkule. Skyen kan henge i luften en stund, men den tynnes ut med både avstand til den smitteførende personen og over tid. Det betyr at luftsmitte hovedsakelig skjer over korte avstander, akkurat som et klassisk eksempel på dråpesmitte.
Altså vil fortsatt meter’n og mindre kontakt være virkningsfullt. Så har det egentlig noe å si?
– Hvis man kan si at alt handler om overflater og dråper, ligger alt ansvaret for å beskytte seg på individet. Hvis sykdommer er luftbårne, styrker det argumentet om at dette er et politisk ansvar å gjøre noe med, sa Jose-Luis Jimenez, professor i kjemi ved University of Colorado-Boulder, til TVO Today i august.
Det er her inneklima blir relevant. Men beskytter egentlig god ventilasjon mot smitte?
Ventilasjon fjerner virus
Koronapandemien har ført til mer forskning på inneluftas betydning. Blant annet er det to studier, en fra USA og en fra Italia, som tyder på at god ventilasjon i klasserommet reduserte risikoen for koronasmitte med 40–80 prosent blant elevene. Studien fra Italia er en førpublisering og er ennå ikke kvalitetssikret gjennom fagfellevurdering. Så skal det nevnes at en annen fersk studie, som heller ikke er endelig publisert ennå, antyder at ventilasjon ikke bidro i betydelig grad til mindre smittespredning, så det er fortsatt usikkerhet.
Forskerne som vil ha en inneklimarevolusjon, mener dette ikke bare handler om covid-19, men at risikoen for en rekke vanlige luftveisinfeksjoner også øker med dårlig inneluft. Influensa tar for eksempel livet av flere hundre personer i Norge hvert år og har store samfunnsøkonomiske kostnader gjennom sykefravær og dårlig helse.
Linsey Marr, professor ved Virginia Tech i USA, påpekte i et webinar i regi av Det hvite hus at mengden virus i et rom kan være fem til ti ganger mindre hvis ventilasjonen er god.
– Vi deler den samme lufta. Det er grunnen til at ventilasjon har så stort potensial til å redusere smitterisikoen ved covid-19 og andre luftveissykdommer, sa Marr.
Les også: Lærer Annette ble syk av skolebygget
Paradigmeskifte
Flere forskere peker på at det i løpet av pandemien har skjedd et paradigmeskifte innen hva man tenker om smitte og luftveissykdommer. En av dem er Lidia Morawska.
– Det endret seg med pandemien. Endelig begynte folk å lytte når man snakket om betydningen av luftkvaliteten innendørs, sier Lidia Morawska.
På skjermen over Zoom sitter fysikeren og professoren ved Queensland University of Technology i Brisbane i Australia foran en velfylt bokhylle på hjemmekontoret. I årevis har hun forsket på hvor viktig inneluften er for helsen vår.
Magasinet Time satte henne på sin berømte liste over de 100 mest innflytelsesrike personene i verden i 2021. Årsaken er at hun har vært helt sentral i kampen for å overbevise verdens helsemyndigheter og WHO om betydningen av luftbåren smitte under koronapandemien.
Tross alt tilbringer moderne mennesker rundt 90 prosent av tiden innendørs.
– Dette handler ikke bare om pandemien, for den vil gå over. Det handler heller ikke om neste pandemi, for det kan bli lenge til. Det handler om de dagligdagse sykdommene, som influensa og forkjølelse, som vi møter hele tiden. Bedre inneklima vil redusere byrden fra alle disse hverdagslige sykdommene.
Hun understreker at det viktigste er at diskusjonen om bedre inneklima ikke dør ut sammen med pandemien.
– Det vil være tragisk hvis vi ikke bruker dette forferdelige bakteppet, som pandemien er, til å bedre situasjonen.
– God ventilasjon kan gi mindre smitte
Sverre B. Holøs, seniorforsker ved Avdeling for bygninger og installasjoner ved Sintef, tror striden de siste årene stammer fra at forskjellige forskergrupperinger har snakket litt forbi hverandre.
– Når medisinere snakker om luftsmitte, snakker de om sykdommer som er veldig, veldig smittsomme, og da stort sett meslinger. Mens vi som jobber med inneklima, ventilasjon og atmosfærefysikk, tenker at hvis en partikkel beveger seg i lufta og man blir smittet av å puste den inn, da er det luftsmitte. Men da må man kalle det aerosolsmitte, så ingen blir sinte, sier Holøs og ler litt.
Så går diskusjonene fortsatt om detaljene i hvor viktig luftsmitte er sammenlignet med andre smitteveier. Det mangler fortsatt mye kunnskap. Men stort sett er fagfolkene nå enige om at smitte også skjer gjennom lufta.
– Muligheten for å redusere denne smittespredningen innendørs er gjennom ventilasjon og luftrensing, og ikke så mye annet, sier Holøs.
Likevel er det dørgende stille om tiltak i norske skoler.
LES HVA FHI SVARER OM VENTILASJON:
