Når vi snakker til babyer eller små barn, går vi ofte opp i toneleie. Nå viser en ny studie at en slik talemåte også kan ha en effekt på barnets språkutvikling.Yuri Arcurs peopleimages.com
Fagartikkel
Stemmen din kan påvirke barnas språkutvikling
Ny studie viser en sammenheng mellom akustiske trekk ved foreldres stemme og tidlig språkutvikling hos 1,5-åringer.
AudunRosslundstipendiat ved Senter for flerspråklighet, Universitetet i Oslo
PublisertSist oppdatert
Annonse
Når vi snakker til babyer og små barn, gjør de fleste av oss
noen endringer med stemmen: Vi går opp i toneleie, tar større sprang mellom
høye og lave toner, og drar ut lengden på vokalene. Dette fenomenet kalles for
spedbarnsrettet tale, og er observert på tvers av kulturer og samfunn (Cox et al.,
2022).
Annonse
Spedbarnsrettet tale fanger barnets oppmerksomhet, og bidrar til å
knytte sosiale og emosjonelle bånd mellom foreldre og barn, og nå viser vår
egen studie at en slik talemåte også kan ha en effekt på barnets
språkutvikling. Studien har undersøkt foreldres stemme, men kan trolig
overføres til ansatte på småbarnsavdelinger.
For å bli kompetente språkbrukere må små barn lære seg
lydene, ordene og grammatikken i et språk. Dette er ikke en enkel oppgave, og
forutsetter at barnet er eksponert for språk i miljøet rundt seg, enten det er
hjemme eller i barnehagen. Kvantiteten på språklig input er altså viktig
(Weisleder & Fernald, 2013), men også kvaliteten (Anderson et al., 2021).
Spedbarnsrettet tale ser ut til å ha nettopp noen kvalitative kjennetegn som
barnet kan dra god nytte av. Et lysere toneleie, mer livlig intonasjon,
roligere tempo og overdrevne vokaler blir en slags auditiv «hook» som fenger
barnets oppmerksomhet, og i beste fall fremhever reglene i det språksystemet
barnet skal lære seg.
Ikke bare bare å lære seg norsk
Mens studier har vist at amerikanske barn forstår
betydningen av enkelte ord allerede ved 6 måneders alder (Bergelson &
Swingley, 2012), ser vi det først mellom 9 og 12 måneder hos norske barn
(Kartushina & Mayor, 2019; 2022). Det kan være flere årsaker til denne
forsinkelsen, men vi antar at norsk har en rekke kjennetegn som gjør
tillæringen mer utford-
rende sammenlignet med mange andre språk.
For det første har vi et
dialektmangfold som de fleste barn må forholde seg til, enten hjemme eller i
barnehagen, og dialektene kan variere i både språklyder og ordforråd. For det
andre bruker norsk både melodi («bønder» kontra «bønner») og vokal-
lengde («tak» kontra «takk») som meningsbærende skille mellom ulike ord. Og for
det tredje har vi et svært rikt inventar av vokaler. I Figur 1 nedenfor ser vi
de ni lange norske vokalene fremstilt i et diagram.
Diagrammet er basert på to
frekvensbånd som til sammen utgjør hvilken vokal som blir produsert: F1, som
man endrer med munnens åpenhet (tenk /i/ kontra /a/), og F2, som man endrer med
plasseringen av tunga (tenk /y/ kontra /o/). Som vi ser, er det et forholdsvis
kaotisk system, med betydelig overlapp mellom ulike vokaler. Kan
spedbarnsrettet tale hjelpe barn til å få orden i systemet?
Et av karaktertrekkene ved spedbarnsrettet tale er at
frekvensområdet vokalene produseres i, er større (se for deg at alle prikkene i
Figur 1 utgjør en trekant – denne trekanten er større når man snakker til barn
sammenlignet med til andre voksne).
I en nylig publisert studiet i tidsskriftet
Language Development Research (Rosslund et al., 2022) undersøkte vi om dette
var tilfelle hos norske foreldre, og hvordan det eventuelt påvirket barnas
språkutvikling. Vi gjorde lydopptak av foreldre mens de leste for barnet sitt
på 1,5 år, og mens de leste for en voksen. Da vi sammenlignet lydopptakene, så
vi at foreldrene, som forventet, hadde både høyere toneleie, mer variasjon i
toneleie og lengre vokaler når de leste til barnet sitt, og de hadde også et
forstørret vokalområde.
På den andre siden hadde foreldrene også mindre konsise
vokaler innad i hver vokal-
kategori når de leste for barnet. Det vil si at det var større variasjon mellom
hver enkelt produksjon av, for eksempel, vokalen /a/, mens når foreldre leste
til en voksen, var hver /a/ ganske lik. Vi ba de samme foreldrene rapportere
antall ord barnet deres kunne si (ekspressivt ordforråd), og så deretter på
sammenhengen mellom de akustiske trekkene ved foreldres stemme og barnets
ordforråd.
To akustiske trekk ga utslag i hver sin retning: høyere toneleie og
variasjon i vokaler.
Lysere toneleie er positivt
De foreldrene som brukte et lysere toneleie når de leste for
barnet sitt, hadde 1,5-åringer med større ekspressivt ordforråd (se Figur 2).
Det kan være at et lysere toneleie gjør det lettere for barn å kategorisere
melodiene i ulike ord og ulike dialekter, og vi antar at et lysere toneleie er
det viktigste middelet for å fange barnets oppmerksomhet mot den som snakker.
Når barnet er mer oppmerksomt på deg og din stemme, vil det igjen ha lettere
for å lære nye ord og utvikle et større ordforråd.
Mer variasjon i vokaler er negativt
De foreldrene som hadde mer varierte produksjoner av hver
enkelt vokal innad i sin kategori, hadde 1,5-åringer med mindre ekspressivt
ordforråd (se Figur 2). Som vi har vært inne på, er vokalinventaret i norsk
nokså rotete, og selv om vokalområdet til foreldre var forstørret når de leste
til barna, noe som teoretisk sett vil kunne gi bedre plass til de ulike
kategoriene, var det altså mer underliggende rot i hver kategori.
Vi antar at
foreldre som er mindre presise med hver vokal, gjør det mer utfordrende for
barna å finstille seg inn på de ulike vokal-kategoriene og lage innvendige representasjoner
av disse. Dette kan igjen gjøre det vanskeligere å lære seg nye ord.
Bli oppmerksom på egen stemme
Disse funnene indikerer en sammenheng mellom akustiske trekk
ved foreld-
res stemme og barns språkutvikling. Det er viktig å understreke at vi ikke kan
anta en direkte årsakssammenheng mellom toneleie og variert vokalproduksjon og
barns ordforråd. Det kan være bakenforliggende faktorer som spiller inn, som
ikke ble undersøkt i denne studien.
Likevel, når vi ser denne sammenhengen, og
i tillegg vet at spedbarnsrettet tale er noe barn foretrekker å lytte til, og
som bidrar positivt til å knytte sosiale og emosjonelle bånd mellom voksen og
barn, er det grunn nok til å bli sin egen stemme litt bevisst. Noen sitter
kanskje med tanker om at de akustiske overdrivelsene som er karakteristiske ved
slik tale, er noe som er forbeholdt små babyer, men denne studien tyder på at
enkelte trekk, slik som et lyst toneleie, har en positiv effekt også for eldre
barn.
Det er absolutt gode grunner til å vurdere tiltak, pedagogisk
innhold og aktiviteter for å fremme språkutvikling i barnehagen (se reportasjer
side 20 og 28 og fagartikler side 52, 58 og 62), men dette krever planlegging
og kan bli nedprioritert i en travel hverdag. På den andre siden: Å vie ekstra
oppmerksomhet til eget toneleie og egen uttale av vokaler når man snakker med
barna, er et lite ressurs-
krevende grep.
Med litt finjustering av stemmen kan man gi best mulig språklig
input som i beste fall kan «booste» barnas ordforråd.
WEISLEDER,
A. & FERNALD, A. (2013). Talking to children matters: Early language
experience strengthens processing and builds vocabulary. Psychological
Science, 24 (11). https://doi-org./10.1177%2F0956797613488145