Satte foten ned for søknad om å bli frikommune
Kommunedirektøren i Kristiansund hadde klar en søknad om å bli frikommune. Men da en lokal UDF-leder oppdaget at retten til spesialundervisning var truet, sa hun nei.
I mai i år oppfordret kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) norske kommuner til å søke om å bli såkalte forsøkskommuner i en frikommuneordning. Bakgrunnen er regjeringens tillitsreform som er iverksatt i hele offentlig sektor. Fristen for å søke ble satt til 8. september.
En frikommune er en kommune eller fylkeskommune som er fritatt fra visse lover, forskrifter eller andre bestemmelser som ledd i forsøksvirksomhet.
I Kristiansund hadde kommunedirektøren søknaden klar før den tid. Men den kom overraskende på lederen i Utdanningsforbundet lokalt, Hege Henden Nørbech. Da de andre organisasjonene og politikerne også ble klar over innholdet i søknaden, ble den midlertidig stanset.
Avisen Tidens Krav, som først omtalte saken, skriver at partiet Rødt ville stoppe søknaden for godt, men det fikk de ikke flertall for.
– Truet barns rettssikkerhet
– I søknaden blir det blant annet foreslått å fjerne retten til spesialundervisning og sakkyndig vurdering. Da fratas en stor gruppe barn rettigheter som kommunen er lovpålagt å oppfylle. Overholdelsen av barns rett til sakkyndig vurdering og spesialundervisning er et område vi i Utdanningsforbundet Kristiansund har brukt mye tid på å følge opp de siste årene, sier Nørbech.
Barn som ikke har utbytte av ordinær undervisning, har ifølge opplæringsloven rett på sakkyndig vurdering og et eventuelt vedtak om spesialundervisning. De foresatte har adgang til å klage på vedtaket.
– Hadde denne søknaden om å få bli med i forsøk gått igjennom, ville barns og foreldres rettssikkerhet være truet, sier Nørbech.
Hun har fått full støtte av Juristforbundet.
– Verken de eller politikerne var heller kjent med innholdet i søknaden. Det første bystyremøtet etter sommeren har ennå ikke vært avholdt. Saken ble behandlet i Administrasjonsutvalget (ADMU) 4. september, men den er forkastet slik den forelå, forklarer hun.
Handlefrihet
I sin vurdering skriver kommunedirektør Arne Ingebrigtsen at kommunens egen omstilling ikke er avhengig av å bli valgt ut som frikommune, men det vil gi «handlefrihet og juridiske verktøy».
Da regjeringen oppfordret kommunene til å søke om å bli frikommuner, oppfordret kommunalministeren til å bruke tid i egen organisasjon og «legge til rette for en god involvering av ansatte og fagforeninger i denne prosessen.»
Det har ikke de tillitsvalgte sett noe til, sier UDF-leder Hege Henden Nørbech.
– Trepartssamarbeidet er ikke blitt ivaretatt. Dessuten er søknaden rettet mot en annen sektor enn det vi ble forespeilet i juni. Da skulle søknaden rette seg mot helsesektoren, forklarer Nørbech.
Hun mener framgangsmåten ikke lover godt for tillitsreformen og at hele saksgangen har vært uryddig.
Mindre tid på rapportering
– I søknaden står det at det skal brukes mindre tid på rapportering og dokumentasjon, som sakkyndig vurdering, enkeltvedtak, individuelle opplæringsplaner (IOP) og årsrapporter. Hvem skal da ettergå at barn med utfordringer i barnehage og skole får det tilbudet de skal ha? spør Nørbech.
– I Utdanningsforbundet opplever vi søknaden som en nedvurdering av de ansattes kunnskaper og kompetanse og samtidig en forventning om at de ansatte skal mestre alle utfordringer, kanskje med enda mindre ressurser enn før. Kristiansund kommune ligger allerede på et minimumsnivå hva angår ressurser til skole– og barnehagesektoren, sier Nørbech.
Reform nedenfra
Da statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sparket i gang tillitsreformen fra en storskjerm på Kommunaldepartementets konferanse i november 2022, var han klar på sine forventninger:
– Tillitsreformen skal gi makten og tilliten tilbake til dem som utgjør førstelinja og ryggraden i velferdsstaten; lærerne, sykepleierne, politibetjentene, fastlegene og mange andre. Selv om vi kanskje har verdens mest kompetente befolkning, så detaljstyrer vi det profesjonelle arbeidet som gjøres i de offentlige tjenestene mer og mer. Erkjennelsen er selve grunnlaget for tillitsreformen.
Støre sa videre at han ikke vil ha en reform som igangsettes langt unna beslutningstakerne i klasserommet eller på sykehjemmet. Reformen, sa Støre, er et kontinuerlig arbeid som utvikles nedenfra.
– Det er dere som gjør jobben fra dag til dag vi vil ha med i arbeidet med hvordan ting kan gjøres bedre. Jeg har gitt beskjed til alle statsrådene om å legge til rette for at vi lytter til dere som er i førstelinja, sa Støre.
